Aura

Stedet hadde en aura av spenning omkring seg. I dag brukes dette mest om mystisk utstråling som personer og steder kan avgi. Men som vi skal se på her, har ikke ordet alltid hatt denne betydningen.

Aura kommer fra gresk, og betyr opprinnelig pust eller vindpust. Herfra har vi guddommen Aura, som er en personifikasjon av vinden. Lenge ble ordet bare brukt, både i gresk, latin og engelsk om et (kaldt) vindpust (engelsk breeze). Fra midten av 1800-tallet finner man ordet i bruk om inntrykket man får av en person. Og mot slutten av 1800-tallet oppstår den mer mystiske betydningen som er vanligst på norsk i dag.

Ordet aura gir flere mange assosiasjoner til lignende ord. Blant annet til Harry Potter (jeg er kjempefan!), der auror (norsk svartspaner) er et vanlig yrke. Fans er uenige om hvor ordet kommer fra. Enten er det fra auris (latin før øre), fordi alle aurors må være oppmerksomme og lydhøre. Det kan også komme fra latin aurora, som betyr daggry (siden aurors kjemper mot svart magi). Det tredje alternativet er latin aurum, som betyr gull (det er her Toyota Auris har sitt navn fra). 

Tort

tort
krenkelse, skam, ubehagelighet

--

Når vi får kompensasjon, godtgjørelse, eller "plaster på såret" for noe, så sier vi gjerne at det er "for tort og svie". Vi får igjen noe godt for noe som var kjipt. Svie er jo åpenbart kjipt, men hva med torten? Hva er egentlig det?

Tort er et lånord fra fransk (lat. tortum), og betyr egentlig urett eller skade. Opphavet er det latinske verbet torquere, som betyr å vri. Tort er noe som er vridd vekk fra lov og rett, og derfor noe negativt. På norsk finner vi også ordene torsjon (vridning) og retorsjon (gjengjeld) fra verbet torquere.

Jeg har ikke hørt ordet tort brukt alene før. Det trives best sammen med svie. Riktignok har ordet tortur samme opphav som tort (så ja, Halvor, du hadde rett!). Tortur betyr altså egentlig vridning, som stemmer godt med vårt uttrykk "å vri seg i smerte".

Kilde (foruten nevnte nettkilder): Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona, s. 827

Fjetre

Vi har mange ord i norsk som brukes mest i overført betydning. I noen tilfeller kommer den opprinnelige betydningen helt i skyggen.Vi kan bli forvirret uten å være svimle, vi kan bli trollbundet uten å tro på magi, og vi kan bli fjetret uten å vite hva ei fjetre er.

Ei fjetre er egentlig en fotlenke, en slik som hindrer fanger fra å rømme. Ordet kommer fra norr. fjǫturr, som er nært beslektet med fótr (fot). Å fjetre noen er å binde eller fange dem. I dag brukes det mest i overført betydning: "å sitte der som fjetret", av noe som er sagt eller gjort.

Det har vært mye snakk om (elektroniske) fotlenker i det siste. Kriminalomsorgen har trappet opp bruken av hjemmesoning og fotlenker i stedet for fengselsstraff. Selv tenker jeg at det hadde vært vittig om om fjetre kunne brukes i denne betydningen også.  Se for deg avisoverskriften: "Ransdømt prøvde å forlate landet, men da pep det i fjetra!".

Gjensyn med Ordfryds adventskalender

I morgen er det 1. desember. Det er sesongen for advents- og julekalendere. Nå virker det som om alle nettsider med respekt for seg selv har en av dem. Du kan vinne ting, få gode tilbud og frynsegoder hver eneste dag fram til jul.

Selv slang jeg meg på trenden for tre år siden. Et nytt, julete for hver dag, etter forslag fra venner og kjente. Jeg kan riktignok ikke lokke med premier eller frynsegoder, men du kan lære noe nytt hver dag! Kanskje får du svar på noe du har lurt på lenge?

God adventstid!

PS: Jeg er ingen mester på digital design, så dette gjøres ganske enkelt. Det er ordene som teller.

Luke 1	Luke 2	Luke 3	Luke 4
Luke 5	Luke 6	Luke 7	Luke 8
Luke 9	Luke 10	Luke 11	Luke 12
Luke 13	Luke 14	Luke 15	Luke 16
Luke 17	Luke 18	Luke 19	Luke 20
Luke 21	Luke 22	Luke 23	Luke 24

Norske fremmedord # 6: kata-

Vet du hva? Du snakker både gresk og latin hver eneste dag! En mengde av ordene du bruker kommer herfra, og flere av disse er fremmedord. Jeg har tidligere vært inne på ord som starter på anti-, peri- og para-. Nå er turen kommet til kata-.

Den greske preposisjonen kata kan bety nedover, mot (gjerne i fiendtlig forstand) eller i følge. Her følger noen utvalgte ord.

katapult: Denne gedigne spretterten ble funnet opp av de gamle grekerne, og har fått navnet sitt av kata (mot), og verbet pallein (kaste, slenge). En katapult slenger steiner eller andre prosjektiler mot sitt mål.

katalog: Det greske katalogos ble opprinnelig brukt om opptelling av skip eller soldater etter en krig eller handelsreise (som i Homers Iliaden). Katalogos kommer av kata (ned) og verbet legein (si eller telle) og. Alt som ble sagt etter en reise skulle skrives ned.

katastrofe: Katastrofer oppstår uventet og plutselig. Det greske ordet katastrophe betyr egentlig vendepunkt eller brå endring, gjerne til det negative. Ordet kommer av kata (ned) og strephein (vending), altså en vending nedover. I teaterspråk brukes fortsatt katastrofe i sin opprinnelige betydning, om et avgjørende vendepunkt i stykket.

Når det gjelder den siste betydningen, i følge, finner jeg ingen aktuelle fremmedord. Men jeg kan nevne, som en bibelfunfact (ja, jeg vet det blir mange av disse) at ordet brukes i de opprinnelige overskriftene til evangeliene i Det nye testamentet. "Kata Mathaion" er blitt til "Evangeliet etter (i følge) Matteus" og "Kata Loykan" til "Evangeliet etter Lukas" osv.

Å

Det startet som en diskusjon på jobb. Når man jobber i kirka, kan man fort begynne å diskutere salmer og bordvers i lunsjen. De fleste har nok hørt bordverset: "Du som metter liten fugl". Men hvordan starter det? Er det "O, du som metter..." eller "Å, du som metter..."?.

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om å sin foreldede broder o. Dette er også en interjeksjon, og brukes gjerne i følelsesutbrudd (o, skjebne) eller emosjonell tiltale (O, bli hos meg). Å kan også brukes i følelsesladde uttrykk (å du, så vakkert!) eller tiltale (å, du din luring).

Jeg er ganske sikker på at bordverset opprinnelig heter "O, du som metter liten fugl". Likevel er det vanskelig å skille mellom interjeksjonene o og å. Deres betydning og bruk går i hverandre, og kommer antageligvis fra samme ord (norr. ó). Dermed vil jeg, i fare for å bli sablet ned av større pedanter enn meg selv, si at begge ord kan brukes.

Til slutt vil jeg påpeke at den kjente salmen "O, bli hos meg" (oversatt av Gustav Jensen, 1913) også har den nynorske oversettelsen "Å, ver hjå meg" (Peter Hognestad, 1924)*. Det er for meg enda et argument for at vi ikke kan skille de to ordene fra hverandre.

* Kilde: Norsk salmebok 2013, n.818.

Banesår

banesår
dødelig sår

--

I dagene før den 9. november, da det ble kjent hvem som er USAs neste president, kom samtlige analyse- og statistikkeksperter til den samme konklusjonen: det må bli Hillary Clinton. Og de tok feil alle sammen. Etter resultatet ble kjent hørte jeg følgende utsagn på NRK-nyhetene: "dette er et banesår for hele statistikkbransjen!". Hvor kommer ordet banesår fra?

Bane kommer av norrønt bani, som betyr død, drap eller drapsmann (banemann). Banesår er derfor et sår som volder døden. Uttrykkene "det ble hans bane" eller "han fikk sin bane" kjenner vi godt fra de gamle kongesagaene. Ordet må ikke forveksles med homonymet bane (som i togbane). Det kommer fra tysk Bahn (jfr. Autobahn).

Og det er sikkert flere enn meg som assosierer til Batman nå, og en av hans erkerivaler (ordet bane finnes også på engelsk). Uten at jeg finner noen kilde på dette, vil jeg anta at navnet kommer herfra (hans temperament og drapslyst peker i den retning).

--

PS: Som bibelentusiast assosierer jeg også raskt til Johannes' Åpenbaring i Bibelen. Her stiger et gyselig dyr opp av havet med banesår. Men siden dette innlegget ble innledet med valgkampen i USA, beveger jeg meg nå inn i farlig farvann. Det er nemlig mange før meg som har forsøkt å blande politikk og Johannes' Åpenbaring, og jeg vil nødig være en av dem.

Krapyl (finere ufinheter # 5)

krapyl
pakk, pøbel, utskudd

--

For noen år siden ble en politimann i Hedmark avskjediget på grunn av sine ytringer i sosiale medier. Han hadde kalt daværende statsminister Jens Stoltenberg for et krapyl. Nå har saken blusset opp igjen, og jeg vil gå ordet nærmere i sømmene.

Krapyl er en fornorsking av det franske crapule. Ordet kommer fra latin crapula (gresk kraipale), og betyr beruselse eller bakrus. I dag finner vi ordet i både fransk, italiensk, spansk, portugisisk og finsk! Stort sett kan det også brukes om fråtseri, drukkenskap, eller om en person som assosieres med disse tingene (som på norsk). På engelsk finner vi de beslektede adjektivene crapulent (overstadig beruset) og craplulous (bakfull).

Det er ikke særlig høflig å kalle noen et krapyl. Selv om vedkommende muligens snøvlet litt på en 1.mai-tale for noen år tilbake. Det er dog ikke det verste man kan si, og derfor gav jeg ordet plass blant de finere ufinhetene (trykk her for flere slike).

Arsenal

arsenal
lagerplass for våpen og annet krigsutstyr

--

Først vil jeg ha dette sagt: jeg finnes ikke fotballinteressert. Dette innlegget er ingen form for honnør. Jeg var simpelthen nysgjerrig på hvor ordet kommer fra, og det viste seg å ha en artig etymologi. Faktisk assosierer jeg raskere til et Playstation 2-spill fra 2004 enn til en fotballklubb når jeg hører ordet.

Arsenal kommer fra arabisk dar as-sina'ah, som betyr verksted. Dar betyr hus eller bolig, og vi finner det igjen i navnet på Øst-Afrikas (Tanzania) mest folkerike by Dar es Salaam (fredens bolig). Sina'ah betyr håndverk. Italienerne importerte ordet en gang på 1100-tallet, latiniserte det til darsena, senere arzenale, og brukte det om verft til krigsskip. Britene tok det også i bruk om våpenlagre, eller i overført betydning om alt som samles opp (slik det brukes på norsk i dag).

Jeg innledet innlegget med å fraskrive meg all fotballinteresse. Likevel vil jeg nevne, som en kuriositet, hvordan London-laget fikk sitt navn. Klubben ble opprettet i 1886, da arbeidere på våpenfabrikken the Royal Arsenal i Woolwich, bestemte seg for å danne et bedriftslag. De tok raskt navn etter deres arbeidsplass, Royal Arsenal, som i 1913 ble til Arsenal F.C.

Kudos

kudos
respekt, anerkjennelse, ære

--

Kudos kommer fra gresk. Vi finner det hovedsakelig i Homers verker Iliaden og Odysseen. Her brukes det i forbindelse med kamp eller seier. Direkte oversatt betyr det "det som er hørt om", så ordet kudos ble brukt om kamper eller personer som folk kom til å høre om.

Ordet fikk sin renessanse i britiske universitetsmiljøet på starten av 1800-tallet. På den tida måtte alle studenter lære seg gresk, og det gikk sport i å flette inn greske gloser i dagligtalen. Krigsordet ble dermed pasifisert. Å få kudos var å få anerkjennelse for noe.

Omsider har den verbale skulderklappen funnet sin vei hit, selv om ordet (foreløpig) ikke finnes i norske ordbøker. Forøvrig kan det nevnes at ordet ikke vil fungere like godt på finsk, der kudos betyr tøy eller (kropps)vev.

--

PS: På engelsk kan kudos se ut til å være et ord i flertall. Men den opprinnelige formen av ordet er jo kudos, så entall er det. Likevel har s-en bedratt, og formen kudo har sneket seg inn i det engelske språket. OED kaller dette for "a barbarous back-formation". Slik går det når man ikke kan sin gresk!.

Fin

Fin. Et av de korteste, og mest brukte, ordene i mitt daglige ordforråd. En fin dag, en fin film, fint vær, et fint menneske, en fin stund. Det er mye som er fint. Og for meg var det overraskende da jeg nylig fant ut hva ordet fin kommer av.

Fin. Ordet kommer fra latin finus, som betyr fullkommen, ekte eller klar. Vi finner det igjen norsk finale, og engelsk finish eller finally. Finus er avledet av verbet finire som betyr å slutte eller fullende.

Fin. Jeg så nylig ordet i en gammeldags film. Den sluttet med hvite bokstaver på svart skjerm: Fin . Ferdig. Ordet brukes altså om noe fullendt og endelig, det være seg i lengde (finale) eller kvalitet (fint). Et lite, fint ord, må jeg si.

(Fly i) flint

Når vi blir sinte har vi mange ord for å uttrykke det. Vi blir rasende, eitranes forbanna, og av og til flyr vi i flint. Og hvor kommer så dette uttrykket fra?

Flint er en steinart. Den kjennetegnes av sin hardhet, og at den gir fra seg gnister når den blir slått på. Derfor brukes ofte flintsteinen til å gjøre opp bål. Samtidig kan flint bety en flis eller liten bit av en større stein. Ordet er nært i slekt med splint (fra glass eller stein) og verbet splitte, som begge beskriver noe som deler seg.

I uttrykket fly i flint er det altså snakk om flinten som flyr når en stein slås hardt. Denne flyvende flinten sammenlignes dermed med en sinna person som nærmest "sprekker" av sinne. Mine assosiasjoner går til TV-serien The Flintstones fra 60-tallet, der hovedpersonen Fred ikke så rent sjeldent fløy i flint.

Finurlig

Finurlig er definitivt et av mine yndlingsadjektiv på norsk. Et kjapt søk på "finurlig" i Ordfryds arkiv bekrefter dette, og gir ikke så rent få treff. Men jeg har fortsatt ikke skrevet om selve ordet! Det er på tide nå.

Selv bruker jeg ordet utelukkende i positiv forstand, med betydning snedig, interessant eller fascinerende. Men ordet kan også bety slu og utspekulert. Er adjektivet positivt eller negativt ladet? Jeg tror det har å gjøre med hva som beskrives. "Finurlige formuleringer" lyder positivt (snedig), mens "han er en finurlig fyr" er nok ment mindre positivt (utspekulert, slu).

Finurlig kommer fra svensk, fra adjektivet fin i mønster etter ordene figurlig og naturlig. På et tidspunkt må altså finurlig ha skilt seg fra fin og ervervet seg en ny betydning. Og den svenske ordboken er hakket rausere med synonymer, og jeg vil dele noen av de mest finurlige her: smånätt, näpen, knepig, klipsk och fintlig.


Takk til E for forslaget!

(Gi) blaffen

Nei, dette kunne ikke brydd meg mindre, så jeg gir blaffen! Jeg hører stadig at folk gir blaffen i ting, men hva er de egentlig gir da? Det er på tide å gå litt nærmere inn på dette uttrykket.

Et blaff er som kjent lyden av et vindpust eller ild som blusser opp. Sammen med slektningene svisj og engelsk woosh er dette et lydmalende (onomatopoetisk) ord. UiBs ordbok hevder at "å gi blaffen" kommer herfra. Men gir dette noen mening? Er det noen sammenheng mellom blafring og likegyldighet? 

En annen teori, som gir større mening for meg, er at "å gi blaffen" er en eufemisme (trykk her om du trenger en repetisjon på dette fenomenet). Det er en forskjønnende sammentrekning av uttrykket "å gi blanke f*en". Dette er sannsynlig, ettersom uttrykket opptrer i flere liknende former: å gi blanke, å gi F eller å gi beng (beng betyr også djevelen, og er lånord fra romani).

Nattverd

For litt over to tusen år siden satt noen venner sammen og spiste kveldsmat. Dette måltidet ble utgangspunkt for det kirken har gjort til nattverd. Men hvorfor dette navnet? Hvorfor heter det nattverd?

Verd er, rett og slett, et gammelt norsk ord for måltid (norrønt verðr). I ordboka finner vi både dagverd, aftensverd og kveldsverd og , men jeg har ikke hørt noen av disse i bruk. Riktignok har jeg hørt ordet dugurd om formiddagsmat, som også kommer fra verðr.

Jeg har ikke et sikkert svar på hvorfor kirken har bevart det gamle ordet for måltidet, men jeg antar det er for å skille det fra vanlige måltider. Og ordet nattmat gir jo helt andre assosiasjoner i dag. Samtidig er det, etter min mening, ikke selve maten som er vesentlig i nattverden, men måltidet (verden).


PS: Dette ble innlegg nr. 200 på Ordfryd! Hurra!

Smalhans

Det var smalhans og dårlige kår. Et sparsommelig brukt, men aldeles flott, lite ord. Smalhans beskriver forhold, enten i en familie eller i et samfunn, som er preget av fattigdom, sult og knapphet av ressurser. Og ordet har en over snittet fornøyelig etymologi.

Ordet kommer fra tysk Schmalhans. Schmal, som vårt smal, betyr tynn eller mager. Endelsen hans kommer av mannsnavnet Hans, og er vanlig å bruke generelt om en person (som i tysk Prahlhans, eller norsk lathans). Dermed får Schmalhans betydningen et magert menneske. Men hvor går veien herfra til å bruke ordet om dårlige kår?

På tysk finner vi uttrykket "bei jemandem ist Schmalhans Küchenmeister". Det kan oversettes "Smalhans er kokken hans". Veien fra selve ordet til betydningen på norsk er treleddet, og kommer av dette uttrykket (av pedagogiske hensyn vil jeg kalle kokken for Hans, og den som har ansatt kokken for Per).

1. I første omgang beskriver Schmalhans kokken. Hans er en mager kokk.

2. Hvorfor er Hans så mager? Det må være fordi Per er gjerrig og betaler ham dårlig. Og en mager og fattig kokk lager magre måltider. Derfor blir Per også mager.

3. Til sist blir Schmalhans også ordet for dårlige kår, som starter med Pers gjerrighet, og ender med at både Hans, Per og hele husholdningen er magre. Smalhans over hele fjøla.

--

PS: Hvis du datt ut i løpet av denne utgreiingen, er du ikke alene. Det gjorde jeg også. Flere ganger.

Forståsegpåer

Leserinnlegg, nyhetssendinger og kommentarfelt på nettet. Alle er de fulle av forståsegpåere. De påberoper seg å vite mye, men har gjerne har en skjevhet i balansen mellom selvtillit og selvinnsikt. For slik jeg forstår ordet, er ikke forståsegpåer en hedersbetegnelse, og jeg opplever at ordboken er enig med meg:


Forståsegpåeren er i nær slekt med bedreviteren eller besserwisseren (uvant å skrive dette med s, jfr. brettspillet) og den snusfornuftige. Det kan godt hende at alle disse har mye kunnskap, men måten de porsjonerer den ut på er heller uheldig.

Ordet forståsegpåer er i seg selv ganske finurlig. Det er vittig hvordan vi på norsk kan putte så mange ord inn i ett. "En som (tror han/hun) forstår seg på (noe)" blir til forståsegpåer, og "slik jeg selv finner det for godt" blir til eget forgodtbefinnende. Nydelig kronglete norsk, rett og slett.

(Hilsen Kjetil Austad, selvutnevnt forståsegpåer i språk og etymologi.)

Samiske lånord i norsk # 3: Lavvo

En lavvo er et kjegleformet telt med et røykehull på toppen. Den er konstruert for å tåle uvær og kraftig vind, og kan enkelt flyttes. Ordet kommer fra sam. lavvu, og teltet ble opprinnelig brukt i reindriftens sidaer, med reinskinn som kledning.

I dag har lavvoen, i tillegg til å være en populær telttype, en sterk symbolsk betydning (som i Kautokeinos kommuevåpen). Spesielt for det samiske folk. Dette ble forsterket etter tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944, der mange ble hjemløse og måtte sove i lavvoer. Videre har lavvoen vært symbol for samefolkets kamp for rettigheter. Dette ble ekstra tydelig i Alta-saken, der det i 1979 ble slått opp en lavvo utenfor Stortinget.

Kampen har vært tøff for det samiske folk, men har gitt mange resultater. Et av dem er opprettelsen av sameloven og Sametinget i 1987. I dag holder Sametinget til i Karasjok, og bygningen har en ganske karakteristisk form. Enten om dette forestiller en lavvo, eller en spekkhogger med åpent gap, er bygningens fasong meget symboltung.

Samiske lånord i norsk # 2: Sida

En sida (sam. siida) er en samling av reinddriftssamer som bor sammen, og samarbeider om reindriften. Som oftest er flere familier samlet i en sida. Og når reinen skal bytte beite, flytter sidaen med. På nynorsk kan ordet reinby også brukes om sida.

Selv om samfunnet er organisert annerledes i dag, bor fortsatt mange av reindriftssamene i sidaer. Noen av dem finnes hele året, mens andre er er sommer- og vintersidaer. I dag brukes ordet også om en samisk landsby, et oppholdssted, eller et hjem. I tillegg finner vi det i en samisk salme, "Siidii Vuolgit Mus Lea Hállu", på norsk "Jeg ønsker å reise til min sida" (altså himmelen). 

Til sist vil jeg nevne vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Navnet kommer av diehtu, som betyr kunnskap, og sida. Navnet reflekterer den samiske forankringen, og måten Diehtosiida er organisert på, at flere institusjoner (blant annet den samiske høyskolen) er samlet under samme tak (som familiene i sidaen).

Samiske lånord i norsk # 1: Pulk

Jeg har forsøkt å la både tid og sted få forme denne bloggen. Akkurat nå befinner jeg meg i Kautokeino, hvor jeg jobber som vikar i juli. Få andre steder i Norge (og Norden) står det samiske språket så sterkt som her, så derfor passer det seg med noen samiske lånord i norsk!

--

Mange av oss har sittet i en pulk engang. Helst på vinteren, da foreldrene dine planla en alt for lang skitur. Så du måtte gi deg tidlig, men fikk sitte i pulken! Dette er et av de samiske lånordene vi har i norsk.

Opprinnelig var pulk en slede som ble trukket etter reinsdyr, mens i dag er den oftere å se bak en hund eller skigåer. Ordet kommer fra samisk puhlke eller bullke, derav også det finske pullka. I tillegg til pulk har vi også (det mindre brukte) ordet kjerris fra samisk, som også betyr reinslede.

Slik norsk har lånt ordet pulk fra samisk, har norsk (norrønt) også lånt bort et lignende ord. For ordet slede kommer fra norr. sleði, og en etymologisk ordbok foreslår dette som opphav til engelsk sled og sleigh. Så vi driver språkeksport, vi også!

--

Et lite tillegg om samisk språk
Selv om jeg ikke er noen lappolog (ja, det heter faktisk det), så har jeg raskt merket at det samiske språket har lite til felles med det norske. For mens norsk er et nordgermansk språk, er (nord)samisk et finsk-ugrisk eller uralsk språk. Det betyr at man finner flere fellesnevnere i samisk og finsk, kvensk eller estisk enn i samisk og norsk. 

Utstudert

Utdannelse er viktig. Det kan vi alle være enige om. Så det å være utstudert burde da være noe positivt? Nei, slik er det som regel ikke.

Utstudert defineres i ordboka som uttenkt eller utspekulert. Adjektivet kan beskrive en handling, eller en person, som er nøye planlagt og gjennomtenkt, gjerne med negativt utfall (for noen andre). Riktignok kan ordet brukes med betydningen utlært på nynorsk, men dette er mindre vanlig.

Vi har mange ord på norsk som starter med ut-, som beskriver noe negativt. I tillegg til ordene over, har vi eksempler som utgjort, utmattet og utfattig. Slår vi opp forstavelsen ut- i ordboka, ser vi at den har forsterkende betydning. Og i de fleste tilfellene forstår vi at det er for mye av det gode.

Så jeg tør å anføre en ny betydningsnyanse til ordet utstudert: at den personen som tror han har lært alt, er kanskje den som vet minst. For vi lærer jo så lenge vi lever. Uansett hvor utstuderte vi er.


(PS: Jeg fullførte utdannelsen min i dag)

Gokk

Han bor langt ute i gokk. De aller fleste kjenner nok til, og bruker, ordet gokk ved jevne mellomrom. Gokk er et sted langt, langt borte. Men hvor kommer det vesle, rare ordet fra?

I en episode av Språkteigen for en tid tilbake gav språkguru Sylfest Lomheim et svar. Det har oppstått i soldatkretser, der det å bli stasjonært på øde steder, og gjerne langt nord, het "å bli sendt til gokk". Og hva med ordets etymologi? En av forklaringene er at ordet kommer fra samisk gukhein, som betyr langt borte. En annen forklaring (jfr. ordnett.no) er at ordet stammer fra amerikansk soldatslang gook; et nedlatende ord de amerikanske soldatene brukte om sør-asiatiske innfødte under krigene i Filipinene (1899-1902) (og senere kriger i sørøst-Asia).

Vi har flere norske ord for å beskrive noe geografisk fjernt, deriblant langtvekkistan og langtbortistan (som er ganske selvforklarende). Til slutt bør nevnes det pussige synonymet hutaheiti. Som i gokks tilfelle, er det flere teorier om ordets opphav. Den mest anerkjente er at ordet kommer fra det tahitiske ordet Otaheiti, som er endonymet for øya Tahiti. Det skal ha oppstått blant norske sjømenn på grunn av øyas noe usentrale beliggenhet.

Glam

Lyd kan være sjenerende. Vi har ulik oppfattelse av akkurat hva som er bråk og støy, men vi har i alle fall mange ord for å beskrive det! Og flere av dem har jeg allerede vært innom her på bloggen: brask, ulyd og kakofoni. Neste ord ut er (det hakket mindre kjente) ordet glam.

Ordet kommer fra norr. glamm, som betyr larm eller støy. I nynorskordboka er det listet opp med denne generelle betydningen, som i "glamet fra trafikken". Riktignok brukes ordet hyppigere om gjøing fra hunder (bikkjeglam) og om høylytte samtaler (mannfolkglam*). Dette svarer til det norrøne verbet glama (å samtale muntert), som har gitt oss verbet glamme, med samme betydning.

Mange vil nok tenke på noe helt annet når de ser ordet "glam". For glam (utt. glæmm) er jo også et lånord fra engelsk. Her er det et slangord, og en forkortet form av glamor(ous), og brukes gjerne for å beskrive en (musikers) stil eller opptreden preget av sterke farger, glitter og stas. Det har ingen direkte forbindelse med det norske glam, med unntak av at en glam opptreden nok vil være bare glam i noens ører.

--

* Det sammensatte ordet "mannfolkglam" gav bare ett treff på Google! Dette selv om jeg har erfart fenomenet langt flere ganger enn det.

Bresje

Hun gikk tydelig i bresjen for det nye forslaget. Den som går eller stiller seg i bresjen for noe står som forsvarer eller forkjemper for den aktuelle saken. Men hvor kommer ordet fra? Hvor eller hva er egentlig bresjen?

Ordet bresje kommer fra gammel krigsordbruk. Når fienden skal innta en festning, så lager de gjerne en åpning i muren, med krutt eller kraft, for å trenge seg inn. Denne åpningen er en bresje. På engelsk lever dette ordet (i denne betydningen) i beste velgående i substantivet breach. Det er nært beslektet med en. break og norsk brekke.

Dermed forstår vi hvordan ordet har fått sin overførte betydning (på norsk). Når fiendene begynner å strømme inn i festningen gjennom bresjen, er dette området mest kritisk å forsvare. Noen må gå i bresjen! Dette kan også være en sak som er sårbar, og som trenger en forsvarer. Og selv om jeg ikke har hørt det før, kan visstnok ordet i brukes i nok en overført betydning: "å slå en bresje i gamle fordommer".

Jøger

Det er vår, og nylig ble en artikkel publisert på NRK, der fagfolk vil forklare hvorfor mange blir ekstra glade og oppstemte rundt disse tider. Nærmere bestemt spør de: "mange blir ... i bedre humør ... og føler seg rett og slett litt ekstra jøger." Litt ekstra hva?!

Jeg vet ikke med deg, men for meg var dette et nytt og fremmed ord. Og jeg blir umiddelbart nysgjerrig. Ordet gir ingen treff i de første to ordbøkene jeg står opp i, men NO14 gir følgende definisjon: "(på same tid) glad, opprømt og kry". Jeg klarer ikke finne noe mer om ordets etymologi, men jeg har i alle fall fått noen gode synonymer. Og det gjør meg ikke så rent lite jøger. Jeg (SSB) kan også opplyse om at det er fire menn i Norge som har Jøger som eneste fornavn.

En av finessene med Norsk Ordbok 14 at den forteller om ordenes geografiske opphav. I jøgers tilfelle må vi ganske langt nord, nærmere bestemt Lofoten, Vesterålen og oppover mot Tromsø. Dette understøttes av at NRK-artikkelen er skrevet av NRK Troms, med et spesielt fokus på vår i nord og mørketid. Det kan være hovedårsaken til at det ikke finnes i min dagligtale. Finnes det i din?

Plankekjøring

"Det var rene plankekjøringen", sier vi. Og de fleste skjønner at er snakk om noe enkelt, uten de største utfordringene. Men hvorfor sier vi det? Hva er egentlig plankekjøring? Og hvorfor sies det å være så lett?

Plankekjøring defineres i NO14 * som "det å (mot betaling) køyra plankar med hest og slede el kjerre". Opprinnelig var plankekjøring altså et levebrød, og av denne geskjeften har vi fått ordet i overført betydning. Dette hentyder at det å være plankekjører var temmelig "piece of cake". Og kanskje ganske kjedelig.

Jeg tror ikke det finnes så mange plankekjørere lengre. I alle fall ingen som er fullstendig dedikert til denne ene oppgaven. Likevel lever ordet i beste velgående! Det finnes flere (tidligere) yrker som har festet seg i språket, og brukes i dag med annen betydning. Eksempler er kremmer brukt om de gjerrige, kaptein brukt generelt om en leder (helst i sport og krig), og (det alt for lite brukte) ridder, om en ærefull og beleven person!

--

* NO14 står for Norsk Ordbok 2014. Et vidunderlig ordbokprosjekt som nå er i ferd med å fullføres (etter arbeidet startet i 1930). Det vil bli en av de nye hovedkildene for bloggen, og du kan lese mer om boka og prosjektet på http://no2014.uio.no. 

Langfredag

I dag er det stille i gatene. Kirkene flagger på halv stang. Og i morges kunne du kanskje høre klemtingen, ringing for gravferd, fra kirkeklokkene. I dag markeres langfredag i alle verdens hjørner. Men hvordan har dagen fått navnet sitt?

Langfredag er markeringen av Jesu lidelse og død på korset. Bibelen forteller om dette som en langdryg og sorgtung affære, derav dagens navn. Tradisjonelt har det vært en dag for faste, bot og hardt arbeid, for å leve seg inn i alt det vonde Jesus måtte igjennom.

Det kan være forvirrende at dagen kalles Good Friday på engelsk. For hva var egentlig godt med den? Her må vi forstå good i sin eldre betydning hellig. Dette svarer godt til hva den heter på fransk (Vendredi saint) og spansk (Viernes Santo), som begge betyr hellig fredag. På tysk heter dagen karfreitag, altså sorg- eller klage-fredag.

--

PS: For to år siden skrev jeg om påskens øvrige dager, om palme(søndag) og skjær(torsdag).

Skruppel

skruppel
nagende tvil, samvittighetsnag

--

De fleste mennesker har et, mer eller mindre fungerende, moralsk kompass. Den stemmen inni hodet som forteller deg at det er dumt å gjøre dumme ting. Stemmen kalles også for en skruppel, og de som er blottet for slike kaller vi skruppelløse. Men hva er egentlig en skruppel?

Ordet kommer fra latin scrupulus, som opprinnelig betyr en spiss liten stein. Antageligvis av den typen du helst ikke vil ha i skoen din når du har dårlig tid. Og et lite søk i en etymologisk ordbok bekrefter mine første gjetninger. Ordet er brukt billedlig helt siden Ciceros tid (1. århundre fvt.) om ubehag eller engstelse, nettopp på grunn av den ugne følelsen av småstein i skoen (eller sandalen).

Dette er jo et sjeldent treffende ord, må jeg si. Jeg kan knapt tenke meg noe mer irriterende enn småstein i skoen, og det blir jo bare verre jo lengre jeg venter med å ta den ut! Og kanskje er det slik med skruplene også? Om vi ikke handler på dem, så blir de neppe borte av seg selv. Så jeg bøyer meg i støvet for en over 2000 år gammel retoriker. De fikk sannelig sagt det den gangen også!

Bløt (humor)

Det er ikke alltid like lett å slå an humoristisk. I tillegg er språket om humorens kvalitet ikke lett å forstå. Nei, må være vrient å lære norsk som andrespråk, når en dårlig vits kan være både tørr og bløt. Vi skal nå ta en nærmere kikk på sistnevnte.

Bløt kan brukes i overført betydning om personer: "han er jo helt bløt", med betydningen sløv, rar eller åndssvekket. Dette er antageligvis en hentydning til overmoden frukt (jfr. (det nå utdøende) uttrykket "å være bløt på pæra"). En bløt vits er derfor en morsomhet fortalt av en bløt person. I tillegg kan vi bruke bløt med betydningen feig eller svak. Etymologisk er det norske bløt en sammenblanding av norr. blautr, bløt, og blauðr, feig (jfr. ty. blöde med samme betydning).

Vi har også ordet blødme på norsk, som brukes om de bløteste av de bløte humoristiske innfall. Her består gjerne (tørr)vittigheten lek med lydlike ord. Et dårlig ordspill, med andre ord. Jeg kan ikke garantere at ingen slike har forekommet på denne bloggen.

Helg

God helg! Det er omsider blitt fredag, og vi gir hverandre ønsker om at ukens tre siste dager skal bli ekstra gjeve. Men dette lille ordet, helg, har ikke alltid hatt den samme betydningen i norsk. Det skal vi ta en nærmere kikk på nå.

Ordet helg kommer fra norr. helgr, og er nært beslektet med hellig og helgen. Opprinnelig ble helg brukt om (søn)dagen, eller dagene, rundt kirkehøytidene, som påske og jul; julehelg og påskehelg. Senere har ordet fått en mer generell betydning, om tidsrommet mellom to arbeidsuker (slik vi bruker det i dag). På engelsk brukes weekend, som er langt mer generelt, og som vi har importert til norsk. Men hverken dette, eller det oversatte ukeslutt, kan konkurrere med helg i brukshyppighet.

Nytt for meg var at vi har flere ord på norsk for de øvrige dagene i uka. I tillegg til hverdag eller virkedag kan vi bruke ordet søkn på norsk (selv om jeg selv aldri har hørt det i bruk). Og jeg har forgjeves forsøkt å spore opp et slikt ord på engelsk, foruten det generelle weekday (norskentusiasten i meg godter seg!).

Beflitte

beflitte

refleksivt : legge vinn på, tilstrebe

--

Dette ordet kan synes pussig ved første øyekast. Beflitte? Det gjorde det i alle fall for meg, i noen sekunder, før jeg plutselig assosierte: flittig! Beflitte er altså en sjeldnere (og fiffig) form av et hyppig anvendt ord.

Å beflitte seg på noe er altså å være flittig. Og å være flittig er å gjøre seg flid med noe. Alle uttrykkene kommer fra (neder)tysk vlit, som betyr iver eller strid. På norsk gir ordet knapt assosiasjoner til strid, men mest til iver. Til kontrast er ordet opphav til det engelske flite, som betyr krangle eller skjelle ut (mer strid).

Flid, flittig, beflitte. Disse ordene viser hvordan man elegant kan variere språket uten å endre ordbruken. Det er bare å lære seg nye varianter av allerede kjente ord. Det vil i alle fall jeg beflitte meg på å gjøre.

Renkesmed

Vi står overfor nok et praktfullt ord som (etter min språkfølelse å dømme) er gått av moten. Slik jeg har vist i et tidligere innlegg (forsmedelig), er det ikke uvanlig å bruke -smed om noe en person som lager eller finner opp noe. Så en renkesmed smir renker. Men hva er renker?

Renker defineres i ordboka med "ondsinnede knep eller lureri". En renkesmed sprer løgner og deler ut falske beskyldninger for å skape ustemning eller intriger i en gruppe. Alle som har sett et politisk drama (som House of Cards) vet hvilke typer vi snakker om.

Ordet har blitt meg bekjent gjennom brettspillet Dominion, der kortet Renkesmed er en oversettelse av det engelske Conspirator. Vi kan bruke ordene konspirator eller konspiratør på norsk også, men renkesmed klinger nå langt bedre. Andre fine synonymer på norsk er komplottmaker, intrigemaker eller intrigant.

Krumtapp

krumtapp
hovedperson, drivkraft

--

Hun er krumtappen i bedriften, sier vi. Krumtappen? Jeg har forstått betydningen av dette ordet, men stadig stusset over hvorfor vi bruker avløpsterminologi for å betegne en nøkkel- eller lederperson i et samarbeid.

Jeg er ikke spesielt praktisk anlagt, så jeg måtte google krumtapp. Raskt fant jeg ut at krumtapp ikke har med avløp å gjøre (kontrast til tappe og tappekran), men er en essensiell del av en rekke ulike maskiner og motorer. Krumtappen omdanner rettlinjede bevegelser til roterende, og fungerer dermed som et slags bindeledd i maskinen.

Igjen har jeg blitt klokere. Siden det er vanlig å omtale et samarbeid som et maskineri, gir dermed krumtapp god mening. Det er delen av maskineriet som får det til å gå rundt. Og dette er ikke det eneste maskinelle ordet vi bruker om personer og foretak. Tenk bare på primus motor, adjektivet velsmurt, eller (min favoritt) å si om en svært driftig person: han er jo helt maskin.

Synekdoke

Blant fremmedordene fremstår noen mindre fremmede enn andre. Særlig de som klinger så vennligsinnet at all fremmedgjøring faller. Synekdoke er et godt eksempel.

Synekdoke er en form for billedspråk der man bruker en del av noe for å beskrive helheten. På latin kalles dette fenomenet pars pro toto (del for helhet). Det brukes hyppig i poetisk språk. Hvis du leser i et kjærlighetsdikt at "hjertet mitt lengter etter deg", så er det ikke snakk om det fysiske hjertet, men hjertet som en del av kroppen (helheten), og brukes derfor som synekdoke for personen som beskriver.

På engelsk (og sikkert også på norsk, men jeg kommer ikke på noen eksempler i farta) finner vi mange eksempler på dette også i dagligspråket. Uttrykkene nice threads eller nice wheels omtaler sjelden tråder eller hjul, men er komplimenter til noens klær og bil.

Synekdoker kan også snus på hodet, der helheten brukes for å beskrive en del (totum pro parte). Som når noen blir arrestert, og vi sier at "politiet arresterte henne". Vi mener da ikke hele politiet, men utvalgte representanter derifra.

Fenomenet er nært beslektet med metonymi, som jeg har vist eksempler på i et tidligere innlegg. Til forskjell fra synekdoke skjer metonymi gjennom assosiasjon, og trenger ikke ha et del-helhet-forhold. Eksempler er å bruke røyk om sigaretter, eller Hollywood om filmindustrien (i Hollywood).

Skjellsettende

Det var en skjellsettende opplevelse. Dette er et av de ordene der jeg aldri har følt meg helt trygg på stavingen. Var det sjelsettende eller skjellsettende, nå igjen? Derfor skriver jeg dette innlegget for å lære det én gang for alle. Og for å ta en nærmere kikk på ordet.

Noe skjellsettende er noe som setter skille (jfr. ordet forskjell). Det kan være en opplevelse som markerer et nytt kapittel i livet ditt, eller et gjennombrudd i skolejobbingen da du endelig "knakk koden", og forstod noe helt nytt. Ordet skjell vi finner her betyr grense eller skille (norr. skil), og har lite å gjøre med skjell (som du finner på stranda) og skjelle (kjefte).

Det er flere, hakket mindre kjente, uttrykk og talemåter med ordet skjell i seg.  "Å komme til skjells år" betyr å bli voksen, mens "å gjøre skjell for seg" betyr å være en pliktoppfyllende borger. I tillegg kan vi også særskrive skjellsettende i uttrykket "opplevelsen satte et skjell  i livet hans".

Dy

Beklager! Jeg kunne ikke dy meg. Dy er et av de små ordene jeg stadig bruker, men i grunnen ikke vet eller hva egentlig betyr. Og det slår meg også hvor sjeldent jeg har sett ordet utenfor dette uttrykket.

Å dy seg betyr å holde seg eller la være. Det blir gjerne sagt som en unnskyldning, og ofte med en undertone av flauhet/nederlag. Ordet er beslektet med duge, så uttrykket "jeg kunne ikke dy meg" blir likt "jeg dugde ikke (nok til å avstå fra å gjøre noe)". Duge kommer fra norr. duga, som også kan bety hjelpe. Dermed kommer uttrykket å dy seg meget nært det engelskmannen ville sagt i samme situasjon: "I just couldn't help myself".

Dy opptrer knapt utenfor denne benektede formen. Ja, hvor ofte svarer du, etter du har blitt tilbudt noe fristende: "Nei takk, det går bra. Jeg dyr meg fint" ? Relativt sjeldent, vil jeg tro. Men kanskje det er på tide å utvide bruken av ordet?