Lempe

De fleste innlegg på denne bloggen blir til fordi jeg observerer noe. Et skilt jeg ser, en uttrykksmåte jeg hører, en avisartikkel jeg leser. Eller i dette tilfellet; en flaske med chilisaus, som var merket med "lämplig för veganer" (egnet for veganere). Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. Ikke på sausens ingredienser, men på hvilken sammenheng dette har med (u)lempe på norsk.

Ordet lempe kommer fra lavtysk limpen, som betyr å tilpasse. Limpen har gitt oss mange ord på norsk. Vi kan bruke lempe om varsom oppførsel (list og lempe), lempelse om lettelse, samt å lempe om å lette eller mildne noe (lempe på kravene, lempe noe vekk). Interessant nok har ingen av disse ordene bevart den opprinnelige betydningen på tysk, slik det svenske lämplig (egnet, tilpasset) har gjort.

Det kanskje mest brukte ordet fra limpen er ulempe - en negativ side ved noe. Vi finner det ofte i ordparet fordeler og ulemper. Men hvorfor snakker vi ikke om lemper og ulemper? En lempe(lse) er da positivt, mens en ulempe er negativt? Det har jeg ikke noe godt svar på. Kanskje en av mine lesere har et forslag?

Absolutt

absolutt
hel, fullstendig, uinnskrenket 

--

Det er fint å komme over dagligdagse ord, og plutselig innse: hei, dette ordet er ganske rart! Slik er det for meg med "absolutt". Det ligner ikke på så mange ord jeg kjenner til, og jeg blir straks nysgjerrig.

Litt (digital) blafring gjennom ordbøkers blad setter meg på sporet. Absolutt kommer fra de latinske ordene ab og solvere. Forstavelsen ab- betyr fra eller bort fra, og vi kjenner det fra abnorm (bort fra det normale) og abstrahere (trekke fra). Verbet solvere betyr å løsne eller slippe. Vi står da igjen med absolvere, som betyr å slippe unna eller løsne fra. Men dette ligner jo ikke på absolutt, hverken selve ordet eller betydningen! Vi kommer dit snart.

Først må ordet bøyes. Verbet absolvere i preteritum partisipp blir absolutus. Og i betydningen, må vi forstå noe absolutt som noe løsnet fra resten, noe helt eget, noe unikt og perfekt. Ad en liten omvei får løsning og perfeksjon til å passe sammen.

For å gjøre ting enda litt mer forvirrende, er absolvere også et (fremmed)ord i norsk. Her i sin opprinnelige infinitivform. Det betyr å gi absolusjon (eng. absolution), som er kirkens rituale for syndstilgivelse. I dette ritualet sies det at man blir "løst fra" sine synder, slik vi så i ordets betydning tidligere. Pussig nok, uten at jeg selv har hørt det, kan absolvere også bety å ta eksamen. Jeg kan  godt forstå det med tanke på lettelsen (av å slippe fri) jeg har følt på veien ut av eksamenslokale mang en gang før.

Synestesi

Har tall og bokstaver ulike farger oppi hodet ditt? Finnes det spesielle lyder som gjør deg rasende? Føles det som bokstaver, tall og toner har hver sin distinkte lukt? Alle disse opplevelsene er ulike typer av synestesi. I slike fascinerende fenomeners tilfelle skulle jeg ønske at dette var en blogg om psykologi, men den gang ei. Så la oss fokusere på selve ordet.

Ordet synestesi kommer, ikke overraskende, fra gresk. Forstavelsen syn- (sammen) kjenner vi fra synonym (samme ord), synergi (noe som virker sammen) og synagoge (jødisk forsamlingshus). Ordets andre del kommer fra gresk aisthesis, som betyr fornemmelse eller følelse. Synestesi er derfor navnet på fenomenet der følelsene eller sansene blandes sammen, slik som i eksemplene fra forrige avsnitt.

Mange vil nok se en likhet mellom ordene synestesi og estetikk. De kommer begge fra det greske aisthesis. Estetikk defineres ofte som "læren om det skjønne", og knyttes gjerne til kunst. Bokstavelig talt betyr ordet "det som har med sansning å gjøre", og omfatter alle sansene. Selv om det høres rart ut at det å spise deilig mat er en estetisk nytelse, så ville du i alle fall hatt etymologien på din side.