Uhumsk

uhumsk
uren, skitten

--

Bilen var unektelig blitt uhumsk igjen, så jeg måtte jo vaske den. Jeg kan ikke påstå jeg bruker dette ordet så altfor ofte, skam å melde. For tross sin negative ladning, er dette et praktfullt ord både for syn og tunge; både det og dets tilhørende substantiv: uhumskhet.

Ordet kommer fra det gammeldanske humsk, som betyr uren. Men hvordan kan humsk og uhumsk ha samme betydning? Jeg har i et tidligere innlegg påpekt at u- ikke trenger å være nektende. I dette tilfellet må vi forstå u-en som nedsettende (jfr. uvane) eller forsterkende (jfr. utall). I begge tilfeller blir det uhumske noe enda humskere enn det humske.

Uhumsk kan også brukes om menneskelig atferd eller sosiale forhold, da i betydningen umoralsk eller suspekt. Her kan vi ane opphavet til det nevnte humsk. Det kommer antageligvis fra norrønt hûm, som betyr skumring. Dette passer definitivt godt sammen med uttrykket lyssky virksomhet.

Fus

fus
førstemann i lek

--

Fus! Hvor mange ganger har jeg ikke triumferende vært den første til å rope dette? Dessverre var jeg ikke alltid så kjapp, og måtte slukøret ta til takke med and!, eller synke sammen i et fortvilet tredj!. Men hva er jeg egentlig, når jeg er fus?

En skulle tro det bare var en form av først, men så simpelt er det ikke. Opphavet er antageligvis det norrøne verbet fŷsa, som betyr å å skynde seg (jfr. norsk å fuse). Beslektet er adjektivene fus (å være fus på noe), fysen og framfus. Her går betydningsnyansene over i lysten, ivrig eller villig, som også kommer fram i utropet fus!

Det er ikke vanskelig å tenke seg sammenhengen her. Vi finner flere koblinger i språket mellom sterk vilje og hastverk. Opphavet til ordet ivrig (nederl. nijver), for eksempel, kan også bety travel. I kappløpet, som i leken, møtes disse to. Førstemann til mølla!

Bjørnetjeneste

bjørnetjeneste
velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade

--

Det er tanken som teller, sier man, men ikke om bjørnetjenester. Her går den (u)heldig hjulpne et halvt steg frem, men minst tre steg tilbake. Men hva har bjørnen gjort for å fortjene et slikt ord oppkalt etter seg?

Vi må flere hundre år tilbake, og til fransk poesi. I en fabel av Jean de La Fontaines leser vi om gartneren og hans tamme bjørn. Mens gartneren tar seg en fredelig høneblund, setter en flue seg på nesen hans. Dette synes Bamsefar ikke noe om, og vil ta livet av krypet; med en stor stein, bjørnelogisk nok. Det hele ender definitivt noen steg tilbake for gartneren.

Slik minnes vi den dumsnille bjørnen i språket vårt. Det store dyret har antageligvis fått sitt navn på grunn av sin brune farge (jfr brown). Og dette er ikke eneste sted den dukker opp. Uttrykket å selge skinnet før bjørnen er skutt kommer også fra en fabel, her om to jegere som lovet bjørneskinn i betaling på et vertshus. Skinnet til en bjørn de ennå ikke hadde skutt, riktignok.

Talent

talent
medfødt begavelse av intellektuell eller kunstnerisk art

--

Når noen er naturlig gode til noe, så spør vi gjerne: du har talent for dette. Det står som en motvekt til uttrykket øvelse gjør mester, som hevder at selv de talentløse kan øve seg til å bli gode i noe. Hvor kommer så ordet talent fra?

Talent er en gammel måleenhet, og senere myntenhet, på linje med det tidligere ombloggede pondus (jfr pund). En talent var ganske mye verdt. I Det nye testamentet omtales talenter flere steder. I en fotnote for Matt 25,15 blir én talent definert som 6 000 daglønner. Svimlende summer, med andre ord.

Og så har bruken utviklet seg. For å forstå hvorfor, må vi tilbake til bibelteksten. En styrtrik mann reiser utenlands, og etterlater eiendelene sine til tre tjenere. De forvalter rikdommen svært ulikt, og det kommer tydelig fram hvem av dem som har talent for økonomi og ikke. Og med tiden har ordet fått en ny betydning, med opphav i lignelsen om talentene.



P.S.:
Det faktum at de tre siste ombloggede ordene har sitt opphav i Bibelen er både tilfeldig, og ikke tilfeldig. Først skal sies at vi har enormt mange ord i språket vårt fra Bibelen. Den har vært en viktig del av vår kultur under hele utviklingen av moderne norsk. Selv blir jeg stadig overrasket over hvor mange slike ord som finnes. Samtidig skal det sies at jeg studerer teologi, der språk i Bibelen er et vesentlig tema (som engasjerer meg stort).