Taskenspiller (finere ufinheter # 3)

taskenspiller
bedrager, sjarlatan

--

Han lurte oss alle, den taskenspilleren!

Vi beveger oss inn i de (mer) dannede selskapers domene, der vi finner tips (med humoristisk vri) til hvordan man kan fornærme noen, fritt for ubehøvlede obskøniteter. Ja, jeg snakker om finere ufinheter, og nå er turen kommet til taskenspiller.

Ordet har vi fra vårt språks germanske røtter; nærmere bestemt det tyske ordet Tasche, som betyr lomme. En taskenspiller var en gjøgler som tilsynelatende tryllet fram de rareste ting, men egentlig brukte skjulte lommer i sin bekledning. I overført betydning kan det også brukes mer generelt om en juksemaker.

Så neste gang noen gjemmer unna kort i seriøst spill, smugkikker på motstanderen, eller sniker til seg monopolpenger fra banken når ingen ser? Ja, da har du replikken din klar!

Snål

Nei, se på den lille snålingen der.

Som språkbrukere lever vi i grenselandet mellom det individuelle og det kollektive, mellom det subjektive og objektive - mellom jeg, du og vi. Utryggheten med å leve her, i ordvekslingens paradoksalitet, er at misforståelser lurer bak enhver form for språklig kommunikasjon.

I tilfeller som snål sitt, er vi i farlig farvann. Vi er omgitt av store, veldige bølger som dialekter, sosiolekter og idiolekter. Det skal så lite til for å tråkke feil, kanskje det var en råtten planke der, og så siver vannet inn i båten med en malstrøms intensitet, og vi synker. Språkets nådeløshet har seiret.

... Dramatikk og pomp satt til side.

--

Snål er et artig ord. I mine telemarksinnøvde hører jeg søt eller nusselig. Det er noe man fint kan si om en valp, eller et lite barn. Jeg har riktignok skjønt at ikke alle legger det samme i ordet, og at jeg bør avstå fra å si det om noens barn her i Oslo (snodig, rar). Selv om ikke konsekvensene er like dramatiske som skildret ovenfor, så tror jeg ordet flere ganger har budt på god komunikasjonskomikk (og -dramatikk).

Og for å gjøre vanskelig verre; hva skjer om vi inkluderer våre naboer i øst? På svensk betyr snål gjerrig, grådig eller utilstrekkelig. Av disse årsakene ser jeg det som lurest å unngå ordet, og ty til mer oppklarende synonomer. Det er riktignok ikke alle som velger samme strategi som meg.

Hva legger du i ordet snål?

Galimatias

galimatias
sludder, tullprat, vås

--

Dette er jo det rene Gale-Mathias! Vi importerer stadig ord og uttrykk fra våre nære og fjerne nabospråk. Dette skjer med varierende hell. Det er ikke alltid like klart hvor ord kommer fra, og forklaringene blir derfor mange. Galimatias er en av disse etymologiske problembarna.

Noen skal ha det til at ordets opphav er norsk. Det har blitt knyttet til en meget eksentrisk munk på 1500-tallet, som mildt sagt ikke levde noe eksemplarisk liv. Men hva da med ordets betydning; sludder og tullprat? Eller det faktum at 'galimatias' ble brukt på både tysk og fransk lenge før det kom hit til lands?

Jeg holder sterkere med import-teorien: at vi må til 1500-tallets Franrike for å finne opphavet. I studentmiljøet i Paris ble ordet galimatias (fra nylatin gallus, hane og gresk matheia, lærdom) brukt om de som hevdet seg (muligens på en pompøs måte) på Sorbonne-universitetet; hanekunnskap, med andre ord.

#Ordfryd

Kjære lesere.

Først vil jeg beklage den sene oppdateringshyppigheten de siste ukene. Jeg har vært på reisefot, men begynner å gå inn for landing nå.

Deretter vil jeg komme med en opplysning og en oppfordring. Jeg har nå tatt ibruk enda et av de sosiale mediene jeg i min digitale konservatisme hittil har skult på med stor skepsis; Instagram. Jeg har riktignok ikke en egen bruker til bloggen, men vil med jevne mellomrom legge ut språklige godbiter og bruke emneknaggen #ordfryd.

Så til oppfordringen. Skulle du komme over et skilt, et setning i en bok, eller annet som vekker språkiveren og ordfryden, ta ibruk #ordfryd på Instagram!

God påske.
Kjetil