Eufemisme

eufemisme

formildende el. forskjønnende omskrivning for noe som virker støtende og ubehagelig når det uttrykkes direkte

--

For to uker siden skrev jeg om grøtvandring, som så visst i samme gate som eufemismene. Det er snakk om et ord eller budskap som er for betent til å omtales direkte. Men til forskjell fra å gå rundt grøten, der en aldri omtaler selve saken, er en eufemisme en direkte omtale av det såre temaet, men med en mildere ordbruk (se overskriften i denne nyhetssaken).

Forstavelsen eu-/ev- betyr god, og den finner vi igjen i flere gresksættede ord, som eufori (eg. god følelse), eufoni (godlyd, mots. kakofoni) og evangelium (godt budskap). Endelsen -femi(sme) kommer fra gresk femi - å tale. Eufemisme betyr derfor god tale. Ordet ble opprinnelig brukt i det gamle Hellas når gudene skulle omtales. Man trodde at bruken av deres navn vakte gudenes vrede, så eufemismer ble derfor brukt i forsiktighet og gudfryktighet. For eksempel ble havguden Poseidon populært kalt Jordrysteren.

(OBS: FØLGENDE AVSNITT INNEHOLDER OPPTIL FLERE SÅKALTE "UFINE" ORD.
DU ER ADVART!)

I dag bruker vi eufemismer støtt og stadig i språket vårt. Ekstra morsomt er det når det lages eufemismer av en eufemisme. Som et tidligere strengt kristent land har ordet for djevelen naturlig nok fått sin runde på den eufemistiske tredemølla (som denne språkforskeren kaller fenomenet). Dette er naturlig, og skyldes den samme redselen som grekerne: å uttale navnet direkte kan kalle på navnets eier. Derfor fikk vi eufemismen faen av det norrøne fjándi, som betyr fiende. Videre kommer ord som fankeren, dæven, dægeren, styggemannen, hinmannen og sist, men ikke minst: min favoritt Gamle-Erik.

PS: For å være helt korrekt, befinner vi oss nå i en undergruppe blant eufemismene vi kaller Noanavn.

Salomonisk

salomonisk

klok, rettferdig, upartisk

--

I språket vårt støter vi stadig på ord som stammer fra historiske hendelser og legender. Salomonisk er et slikt ord. Vi finner ordet i setninger som: "dette var en salomonisk løsning på problemet" eller "dommen som til slutt falt virket svært salomonisk". Ordet har vi fra den bibelske legenden om Kong Salomo og hans store visdom. 

I 1 Kongebok 3 leser vi historien som har ført til dette ordets bruk. Den handler om Salomos kløkt og klare sans for rettferdighet. To kvinner kommer til kongen med ett barn de begge mener er deres eget. Siden barnet er så lite, er det ikke mulig å se noen likhet til noen av kvinnene, men Salomo vet råd. Han kaller straks på en tjener og ber ham hogge barnet i to, så kvinnene få hver sin like del. Da skriker den ene kvinnen av redsel, og ber om at barnet skal gis levende til den andre kvinnen. Og dermed har Salomo fått sin ønskede reaksjon, og gir barnet levende til den første kvinnen.

Det finnes mange slike historiske og personrelaterte ord i vår dagligtale. Har noen et spartansk (nøysomt) møblert hus, så kommer dette av den beryktede greske bystaten Sparta, som i oldtiden var kjent for sitt nøysomhetsideal (fordi alle pengene og ressursene gikk til krigføring). Når vi kaller en person for narsissistisk (sykelig selvopptatt), sammenligner vi denne med den greske mytefiguren Narkissos som var så glad i seg selv at han druknet da han så sitt eget speilbilde i vannflaten. Og hvis situasjonene passer seg, kan vi kalle vår neste en judas (sviker), et bedre måltid lukullisk (overdådig) og et svar eller en replikk for lakonisk (knapp).

Melankoli

melankoli

tungsinn, svartsyn

--

Først vil jeg få fram at dagens ord ikke er en direkte gjenspeiling av min nåværende sinnsstemning, men snarere fordi ordets etymologiske forklaring (eller ordsoge som man skriver på nynorsk (takk til Kristian)) så sant er ordfryden verdig. Så vi begynner der.

La oss starte med ordet humor. Dette er en klar motsetning til det melankolske, men hit må vi. Humor kommer fra latin umor og betyr kroppsvæske. Ja. Språk er rart (og det gir ordet toaletthumor en vittig dobbelthet).

Så hva er sammenhengen mellom melankoli og humor? Vi må tilbake til oldtidens medisin for å få svar. Helt fra 400-tallet fvt. trodde man at menneskets helse (og dermed humør) ble styrt av kroppsvæsker; deres temperatur, kvalitet og kvantitet. Ubalanse førte til sykdom og ubehag. Disse fire væskene, eller humørene, var blod, slim (fra en forkjølet nese), gul galle og svart galle. Og her har vi ordet vårt: melankoli kommer fra gresk melas (svart) og kolia (galle). Alle leger var enige. For stor konsentrasjon av svart galle førte til tungsinn. Sånn var det bare. Og det skulle gå hele 2 200 år før noen omsider ga humoralpatologien en velfortjent avskjed.

Vi har flere ord som henger igjen fra antikkens medisin, men uten at vi har bevart teorien bak. Vi kan i dag fint påstå at én person er kolerisk (igjen fra kolia, galle) og en annen flegmatisk (fra flegma, slim) uten å påstå noe som helst om disse personenes fordøyelse eller snørrproduksjon.

Grøtvandring

gå rundt grøten

være opptatt av noe som en samtidig frykter; ikke gå rett på sak

--

Aller først vil jeg uttrykke min undring over hvorfor ordet grøtvandring ikke er der og smiler til meg mellom ordbokens permer. Det burde saktens bli gjort noe med. Ordet gir nesten 200 treff på google, og jeg leste nettopp ordet på trykk i en bedre roman. Med grøtvandring menes altså handlingen vi foretar oss når vi går rundt grøten. Men hvorfor sier vi det?

Uttrykket er en kortform av det opprinnelige idiomet "å gå som katten rundt den varme grøten". Det er et treffende og fint bilde. Siden jeg er oppvokst i et bekattet hjem vet jeg dette: kombinasjonen meieriprodukter stående utildekket og kattedyr i samme rom er ugrei (ikke for kattens del). De lepjer, super og slafser i seg alt som fortæres kan før man rekker å si "homogenisert". Dette er å ligne med en naturlov. Men på akkord med naturlovene, kommer denne med et unntak: den varme grøten på lørdag. Katten vil så gjerne ha, der den står og putrer og koker. Men risikoen er for stor, med potensielle forbrenningsskader på både tunge, snute og pote. Dette fører til grøtvandring. Rundt og rundt vandrer katten, med tungen slikkende om munnen. Som en tiger sirkler byttet sitt før det rette angrepsøyeblikket, venter katten på at grøtens varme skal avta. Men for kattens del blir nok dette en fåfengt innsirkling (hvis gryta står på kokeplata).

Og slik gjør også vi, i alle fall jeg, til stadighet. Vi går rundt grøten. Vi er redde for at et utsagn er en såpass varm potet at det vil svi å ta på den med bare hender. Derfor pakker vi den inn i aluminiumfolie og rekker den til vår samtalepartner med grilltang.

Kakofoni

kakofoni

virvar av lyder, mislyd

--

Ulyd. Hurlumhei. Pandemonium. Synonymene er mange. Og alle brukes de til å beskrive lydinntrykk så ubehagelige at ørene desperat ønsker seg en selvoperert lukkemekanisme. For mine egne ørers del, under kakofoniens tortur, sender de desperate meldinger til kroppens mer handlekraftige lemmer. Og om hverken ørepropper eller hodesett er tilgjengelig, blir jeg nødt til å ta fatt på blokkeringen manuelt.

Det skal sies at kakofoni ikke er en objektiv størrelse. I et fem-på-gata-intervju, med et representativt utvalg, ville nok svarene på "hva er ulyd for deg?" låte (!) svært forskjellig. Dette særlig på den musikalske fronten. Svarene ville nok fordelt seg på et spekter helt herfra til hit. Så siden de musikalske svarene spriker, er det tryggere å gi en mer allmenn definisjon av ordet. Falsk plystring, ukontrollert fest i naboleiligheten ved leggetider, eller bygningsarbeid på nabotomta er alle ting jeg formoder kan trygt plasseres under ordets favn.

Selve ordet kommer, som mange andre vakre ord, fra gresk. Forstavelsen kako- betyr ond eller ille, og -foni betyr lyd eller røst . Direkte oversatt får vi altså ond lyd; en slags lydlig tortur. Og jeg vil  påstå at opptil flere av foreslagene ovenfor oppleves akkurat slik.

Prolog

prolog
1 dikt framført som innledning til en fest e l; fortale, forspill til et skuespill
2 innledning, forspill

--

For ordet som har med idrett å gjøre, se nederst i innlegget (*)

--

Jeg har lenge latt meg fascinere av ord, ordbruk, spenstige formuleringer og språk generelt. I tillegg har jeg skrevet mye ned, ofte med utgangspunktet i et enkelt ord. De enkle ordene kan være så vakre. Min filosofi er enkel. Mange sier at et bilde sier mer enn tusen ord, og bildene skal man ikke kimse av. På samme måte kan også et ord skape tusen bilder, mener jeg. Et enkelt ord skaper en revy av assosiasjoner for det indre øye å fryde seg over. Ordfryd.

På denne bloggen ønsker jeg å dele noen av mine tanker og mitt engasjement, spunnet rundt et nytt ord for hver gang. Og hva passer vel bedre å starte med enn akkurat ordet prolog? Som nevnt i definisjonen kommer ordet fra gresk, nærmere bestemt fra ordene pro (før) og logos (ord). Et forord før ordene.

Jevnt og (forhåpentligvis) trutt vil jeg forsøke å skape engasjement rundt et knippe av de støvende og gamle, nesten forglemte ordene. Samtidig vil jeg gi alminnelige ord stor oppmerksomhet, dykke ned i dem og forsøke å utvide min horisont med dem.

Håper du har lyst til å følge med.

Kjetil

--

* Selv om prolog egentlig betyr før ordene, kan det også brukes i overført betydning, som i idretten. Her er prologen det første rennet / rittet / omgangen / heatet i konkurransen, som da blir en innledning før det virkelig braker løs.