Ræl

ræl

vas, tull

--

For noe ræl! Ofte hørt når noen er hverken overbevist eller imponert. Vi stempler det vi har hørt som ræl. Og det er et tungt stempel, ettersom ræl også kan ha definisjonen rask som har kome rekande med ei elv. Riktignok kommer dette rælet fra et annet ord, men det er likevel lastende.

Forunderlig nok finner vi bare ræl i nynorskordboka, der vi må mange ledd tilbake for å finne opphavet. Ræl kommer fra ræle, som betyr å prate tull. Videre bakover finner vi råle, vræle og våle, som vi også finner i bokmålsordboka. De sistnevnte er betydningsmessig i samme gate, men mer i retning av skriking og skråling (gjerne hos barn). Det siste ordet, våle, kommer fra norrønt vála, som betyr å jamre seg.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er ikke ræl særlig positivt. Vi ender opp et sted mellom skjærende skrik, kloakk og og elendighet.

Sjargong

sjargong
hverdagslig språk i et yrke eller en samfunnsgruppe

--

Jeg er ikke med på sjargongen her. I sosiale lag og yrkesgrupper der like mennesker tenker (og snakker) likt, kan en besøkende føle seg utenfor. Sjargong ligger tett opp til både sosiolekt og dialekt, men beskriver som regel langt mer lokale forhold. Vi kan også bruke særspråk eller lingo om det samme fenomenet.

Selve ordet kommer fra fransk jargon, som direkte oversatt betyr pludder eller babbel. Både dette og det engelske jargon har altså langt mer negative konnotasjoner. På engelsk brukes det også generelt om språk og snakk (særlig i morsmålet) man ikke forstår.

Vil du bruke et langt norskere ord for det samme fenomenet? Bruk slang. En engelsk etymologisk ordbok kobler dette til de gamle norske uttrykkene slengenamn (kallenavn) og slengja kjeften (slenge med leppa).

Vederkvege

vederkvege
forfriske, live opp, styrke

--

Påskeferien var en stor vederkvegelse. Har du hørt en slik formulering før, er du enten svært gammel eller fra vestlandet. For det er kun der (så vidt jeg vet) at denne venne uttrykksformen fortsatt brukes. Men som mange andre ord og vendinger bruker vi det samme ordet i dag, bare i en omskrevet form.

Å kvege, kveike og kvikne er alle variasjoner over det samme ordet. Alle disse har linjer tilbake til det norrøne kvikr, som betyr levende. På nynorsk brukes også kveikje om å tenne et lys eller nøre i peisen. Det norske adjektivet kvikk (og eng. quick) kommer også herfra.

Forstavelsen veder- er forsterkende. Det er en variant av preposisjonen ved, i betydningen forbundet med ("fordelene ved dette..."). På samme måte er noe vederstyggelig langt styggere enn noe styggelig.

Som nevnt i første avsnitt bruker vi fortsatt ordet i dag, men i andre former. Vi sier nok heller at påskeferien var en oppkvikker eller oppkvikkende. For det er jo et langt og tungt ord på mange måter. Og vi er vel alle enige om at dette ville sett ganske dumt ut:

Barmhjertighet

barmhjertighet
nåde, miskunnhet, overbærenhet

--

Ovenfor kan vi se at ordbokens definisjon kun består av synonymer. Vi skal nå se på hvordan ordets tre ledd nærmere kan definere hva det egentlig handler om.

bi + arm + hjerte

Med bi forstår vi sammen med eller ved siden av. Med arm forstår vi fattig, ulykkelig eller elendig. Og hjerte her en metafor for omsorg eller omtenksomhet. En definisjon kan da være omsorg for de elendige. Vi finner noe lignende uttrykt i ordet medlidenhet: å være med (bi) de som lider.

Bibelfortellingen om Den barmhjertige samaritanen har fått sitt navn fordi en samaritan utviser nevnte dyd overfor en stakkars skamslått og ranet mann. Leser vi fortellingen på gresk heter det ἔλεος (utt. eleos) og på latin misericordia (jfr. eng. mercy). Eleos var i gresk mytologi personifiseringen av medlidenhet og omsorg. Og det latinske ordet kan forklares på samme måte som vårt norske, der miser tilsvarer vår arme og cor vårt hjerte.

Hjerte

hjerte

knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen

--

Hjertelig takk.

Av hjertets lyst.

Hjertet i halsen.

Jeg har hjerte for det. 

Det ligger meg på hjertet. 

...og slik kunne jeg fortsatt i sidevis. Våre metaforer og uttrykk om hjertet florerer. Det finnes nok ingen kroppsdel som får så mye indirekte oppmerksomhet i språket. For svært få av disse uttrykkene knytter seg direkte til muskelens biologiske funksjon. Men hvordan kan vi forklare spennet i disse uttrykkene?

Uten å gå inn på hvert enkelt uttrykk, kan det forklare mye ved å tegne noen grove historiske riss. For germanere tilbake i oldtiden ble hjertet forstått som kilden til mot. Herfra stammer uttrykkene av hjertets lyst (å gjøre noe med stort engasjement) og hjertet i halsen (nervøs, redd - på grunn av fornemmelsen om "klump i halsen"). Deres ord var herton, som ligger nært på dagens tyske herz.

Grekerne, derimot, tenkte at hjertet var følelsenes og medlidenhetens sete. Romernes forståelse lå tett opp til denne. Herfra har vi blant annet å ha hjerte for noe(n), hjertelig (gledesfullt) og hjertesorg. Grekernes ord for hjerte var καρδια (utt. kardia, jfr. det nynorske hjarte). Romernes var cor (jfr. spansk corazón).