Latinske adjektiver i norsk #1: Optimal

Adjektivbøying og grammatikk? - *Gjesp!* - Seriøst? Ja.

Mange var nok ferdig med dette på ungdomskolen, mens andre (inkludert undertegnede) synes det fortsatt er veldig gøy. Riktignok handler ikke denne bloggen (primært) om grammatikk, men om enkeltords fornøyelighet. Jeg skal i dette innlegget vise hvordan litt adjektivbøying fra latin (hurra) kan hjelpe oss å forstå et knippe av våre (fremmed)ord bedre.

Først en kjapp repetisjon i bøyning av adjektiver. På norsk gradbøyes de slik:

Positiv: god

Komparativ: bedre

Superlativ: best

La oss ta det tilsvarende ordet (god) på latin: bonus. Det gradbøyes slik: 

Positiv: bonus

Komparativ: melior

Superlativ: optimus

Alle disse tre opptrer i norsk språk!

Bonus (som jeg har skrevet om tidligere) brukes om rabatt eller ekstra utbetaling, altså det å få mer eller et bedre resultat enn forventet. Videre har vi adjektivet meliorativ, som betyr oppvurderende. Til sist har optimus gitt oss ordene optimal (best mulig), optimist (en som ser det beste i hver situasjon) og optimum (best mulig vilkår økonomisk).

Med andre ord: du kan jo flere latinske adjektiver allerede! I neste innlegg skal vi se på enda flere.

Spanskspesial #3: Spansk

Spansk. Verdens nest mest snakkede språk (1). Et virvar av dialekter, tvetydige ord og idiomer (som forrige innlegg viste så tydelig). Hvilket ord passer vel bedre for å avslutte min lille spanskspesial enn ordet spansk?

Når vi snakker om spansk i dag, snakker vi egentlig om kastiljansk (castellano). Det finnes nemlig flere andre språk i Spania, som baskisk, katalansk og galicisk. Dette også spansk, men siden kastiljansk er det største, og det offisielle språket i de fleste spansktalende land, blir spansk/español ofte assosiert med kastiljansk. Riktignok brukes ordet castellano om språket i mange land, for å gjøre skillet tydeligere.

Spanjolene og ordet spansk opptrer på ulikt vis i det norske språket. Mest kjent er kanskje uttrykket "å ta en spansk en". Det kommer angivelig fra sjøfart i gamledager. Ved av- og pålessing på skip brukte man taljer av ulik kvalitet. De spanske taljene var mest lettvinte, men ikke de mest solide. Derfor er "å ta en spansk en" å gjøre noe lettvint, på kanten, eller å bløffe eller ombestemme seg raskt. (2)

I tillegg finner vi mindre omtalte tingene spansk kappe (strafferedskap), spanske ryttere (bærbart hinder til veisperring) og spansk flue (en slags bille, og et hysterisk morsomt skuespill).Til sist bør nevnes adjektivet spansk (hoven, ovenpå, kry), som nok vitner om den spanske øvrighetens nokså...spanske historie.

1: Beregnet utifra hvor mange som har språket som morsmål. Les mer her.

2: Det verserer riktignok en annen forklaring på uttrykket også, som er adskillig mer på kanten (!), men i denne artikkelen gir Språkrådet denne forklaringa liten troverdighet.