Tirsdag

Vi ruller videre gjennom ukens dager - deres navn, utvikling og historie. Neste ut er tirsdag.

Aller først må vi ta et hopp tilbake til antikken. Mars, planet og romersk krigsgud, var så heldig å få både en ukedag og en måned oppkalt etter seg: Dies Martis (tirsdag) og Mensis Martius (tredje måned). Mange språk har fulgt dette mønsteret, som italiensk martedì, spansk martes og fransk mardi (jfr. festivalen Mardi Gras, som egentlig betyr feitetirsdag).

Her i det kalde nord er også dagen oppkalt etter en krigsgud. Ikke Mars, men hans norrøne ditto Ty/Tyr (norr. Týs-dagr). Han er mest kjent for å hamle opp med Fenrisulven, og måtte bøte med den ene hånda. I germansk mytologi finner vi også Tyr/Tiw, og vi skulle derfor tro at tirsdag hadde et lignende navn på tysk. Det er ikke langt unna, for tysk Dienstag betyr Ting-dagen (som i Stortinget), og Tyr er guden for lovgivning i den germanske tradisjonen.

Andre språk følger (stort sett) samme mønster som mandag. Enten er det planeter og guder, eller dagenes rekkefølge, som har gitt dagen navn. Jeg har igjen lyst til å trekke fram tyrkisk som det frydefulle unntaket. Mens Pazar (mandag) er handledagen, heter tirsdag Pazartesi, som betyr etter-handledagen. Herlig pragmatisk!

Mandag

Etter forrige ukes innlegg om søndag ble jeg nysgjerrig på de andre dagene i uka også. Hvor har de fått sitt navn fra? Hvorfor heter de ulike ting på ulike språk? Neste ut er mandag.

I forrige innlegg viste jeg hvordan ukedagenes navn har sitt opphav i antikkens astrologi og mytologi. Dagen etter søndag ble oppkalt etter månen (dies Lunae), med den tilhørende gudinnen Luna. Vi ser umiddelbart likheten til de latinske språkene, der dagen heter lunes (spansk), lunedi (italiensk) og lundi (fransk).

Ja, det virker som veldig mange språk har oppkalt denne dagen etter månen. Vårt norske mandag stammer fra norrønt mánadagr. Ordet kommer fra gudinnen Máni, som er personifiseringen av månen i norrøn mytologi. Her er noen eksempler på det samme fra andre språk:

Hindi: Somavār etter måneguden Soma.
Japansk: getsu-youbi, der getsu (月) er tegnet for måne
Gammelgresk: hemera Selenes etter måneguden Selene (Lunas greske motpart)

De språkene som ikke har kalt opp mandag etter månen, fokuserer som regel på rekkefølgen dagene kommer i. Og som vi så på i forrige innlegg, er det uenighet om hvilken dag som kommer først.

Estisk: Esmaspäev - den første dagen (slaviske og baltiske språk har gjerne mandag som første dag)
Portugisisk: Segunda-feira - andre dag i uken
Arabisk: (yam) al-ithnayn - den andre dagen
Swahili: jumatatu - tredje dag i uken (på swahili begynner uken på lørdag)

Til slutt vil jeg nevne en personlig favoritt, som skiller seg (så vidt jeg vet) fra alle andre: tyrkisk. Her heter mandag Pazar - som betyr handledag (jfr. basar).

Takk til Hallvard, Ingar og Anja for språkhjelp.

Søndag

søndag
den første sjuende dagen i uka

--

Søndag. Hviledag. Stengte butikker-dag. Annerledesdag. Helligdag. Mye kan sies om siste dag i uken, men hvor har den fått sitt navn fra? Vi må gjøre et ganske langt hopp tilbake i tid.

I antikken ble ukens syv dager kalt opp etter de syv planetene i datidens astrologi (med latinske navn):

Solen - dies Solis - søndag
Månen - dies Lunae - mandag
Mars - dies Martis - tirsdag
Merkur - dies Mercurii - onsdag
Jupiter - dies Iovis - torsdag
Venus - dies Veneris - fredag
Saturn - dies Saturni - lørdag

Disse navnene spredde seg fort til flere av verdens hjørner. Her ble noen av dagene endret på for å tilpasses den lokale mytologien eller kulturen. I vårt hjørne av verden ble dagene preget av de norrøne gudene: Odins dag, Tors dag og fredag etter Frøya/Frigg.

Ukens første dag ble hetende sunnudagr etter dies Solis - soldagen (jfr. engelsk Sunday og tysk Sonntag). Over hele verden fikk soldagen en ny betydning etter kristendommens frembrudd, da Jesu oppstandelse skjedde ved soloppgang den første dagen i uka (jfr. Matt 28,1). Derfor har solen og soloppgangen blitt et av de fremste symbolene på Jesu oppstandelse, og søndag er gudstjenestedag (feiring av Jesu oppstandelse) i alle kristne kirker.

De fleste latinske språk har bevart de antikke navnet på dagene, men byttet ut dies Solis (soldagen) med dies Dominicus (fra kirkelig latin, Herrens dag), også som en konsekvens av Jesu oppstandelse. I denne tradisjonen finner vi italiensk domenica, spansk domingo og fransk dimanche.

I senere tid har flere og flere land gjort søndag til den siste dagen i uka, fordi det er mest praktisk. ISO 8601, som denne standarden heter på fint, ble innført i Norge i 1988. Det finnes fortsatt noen unntak. I den hebraiske, arabiske og amerikanske kalenderen er fortsatt søndag første dag.