Ødeland

En desembernatt for mange år siden kom det noen kloke karer et lite barn med gaver. Dette er en av grunnene til at dette fortsatt er populært på denne tida. I dag, rundt to tusen år senere står nordmenn i kø på Elkjøp for å bytte sine, som de tydeligvis ikke ble fornøyde med. Ja, vi er blitt noen ødelander.

Denne bloggen skal ikke primært være samfunnskritisk. Det får avisene og de politisk utadvente Facebook-profilene ta seg av. Jeg ønsker simpelthen å løfte fram et praktfullt lite ord som brukes alt for sjeldent.

En ødeland er en person som overforbruker eller sløser, særlig med penger. (Som når gjennomsnittsnordmannen bruker over 10 000,- på julehandelen (nok samfunnskritikk nå, jeg lover!).) Ordet kommer fra verbet øde (jfr. ødsle og adjektivet øde), med samme betydning som sløse. Ødelanden ødelegger sin formue/sitt land ved å øde den/det bort.

(Brask og) bram

Han ble feiret med brask og bram. Stadig hører jeg om lystige lag der det var både brask og bram. Men sjelden hører jeg om en fest der det bare var brask, eller bare bram. Det virker som om disse to er uadskillelige. Og hva betyr de to ordene?

Brask er den sjeldneste av dem til å opptre alene. Ordet kommer fra (middelneder)tysk brasch, som betyr bråk eller larm. På norsk har vi også verbet braske med betydningen bråke.

Bram defineres i ordboka som "støyende, overmodig oppførsel". I en eldre kilde blir verbet bramme definert som å bryste seg, så vi snakker altså om en "brystkassa frem"-holdning. Til kontrast har vi adjektivet bramfri som beskriver en mer beskjeden oppførsel, der en holder brystkassa for seg selv.

Ettersom de fremskutte brystkassers innehavere gjerne ikke er de mest tagale (men heller braskete), kan vi anta at brask og bram ligger nær hverandre i betydning. Vi har dermed å gjøre med nok en pleonasme, med både med bokstavrim og synonyme ord.