fredag 25. mars 2016

Langfredag


I dag er det stille i gatene. Kirkene flagger på halv stang. Og i morges kunne du kanskje høre klemtingen, ringing for gravferd, fra kirkeklokkene. I dag markeres langfredag i alle verdens hjørner. Men hvordan har dagen fått navnet sitt?

Langfredag er markeringen av Jesu lidelse og død på korset. Bibelen forteller om dette som en langdryg og sorgtung affære, derav dagens navn. Tradisjonelt har det vært en dag for faste, bot og hardt arbeid, for å leve seg inn i alt det vonde Jesus måtte igjennom.

Det kan være forvirrende at dagen kalles Good Friday på engelsk. For hva var egentlig godt med den? Her må vi forstå good i sin eldre betydning hellig. Dette svarer godt til hva den heter på fransk (Vendredi saint) og spansk (Viernes Santo), som begge betyr hellig fredag. På tysk heter dagen karfreitag, altså sorg- eller klage-fredag.

--

PS: For to år siden skrev jeg om påskens øvrige dager, om palme(søndag) og skjær(torsdag).

søndag 20. mars 2016

Skruppel

skruppel
nagende tvil, samvittighetsnag

--

De fleste mennesker har et, mer eller mindre fungerende, moralsk kompass. Den stemmen inni hodet som forteller deg at det er dumt å gjøre dumme ting. Stemmen kalles også for en skruppel, og de som er blottet for slike kaller vi skruppelløse. Men hva er egentlig en skruppel?

Ordet kommer fra latin scrupulus, som opprinnelig betyr en spiss liten stein. Antageligvis av den typen du helst ikke vil ha i skoen din når du har dårlig tid. Og et lite søk i en etymologisk ordbok bekrefter mine første gjetninger. Ordet er brukt billedlig helt siden Ciceros tid (1. århundre fvt.) om ubehag eller engstelse, nettopp på grunn av den ugne følelsen av småstein i skoen (eller sandalen).

Dette er jo et sjeldent treffende ord, må jeg si. Jeg kan knapt tenke meg noe mer irriterende enn småstein i skoen, og det blir jo bare verre jo lengre jeg venter med å ta den ut! Og kanskje er det slik med skruplene også? Om vi ikke handler på dem, så blir de neppe borte av seg selv. Så jeg bøyer meg i støvet for en over 2000 år gammel retoriker. De fikk sannelig sagt det den gangen også!

mandag 14. mars 2016

Bløt (humor)


Det er ikke alltid like lett å slå an humoristisk. I tillegg er språket om humorens kvalitet ikke lett å forstå. Nei, må være vrient å lære norsk som andrespråk, når en dårlig vits kan være både tørr og bløt. Vi skal nå ta en nærmere kikk på sistnevnte.

Bløt kan brukes i overført betydning om personer: "han er jo helt bløt", med betydningen sløv, rar eller åndssvekket. Dette er antageligvis en hentydning til overmoden frukt (jfr. (det nå utdøende) uttrykket "å være bløt på pæra"). En bløt vits er derfor en morsomhet fortalt av en bløt person. I tillegg kan vi bruke bløt med betydningen feig eller svak. Etymologisk er det norske bløt en sammenblanding av norr. blautr, bløt, og blauðr, feig (jfr. ty. blöde med samme betydning).

Vi har også ordet blødme på norsk, som brukes om de bløteste av de bløte humoristiske innfall. Her består gjerne (tørr)vittigheten lek med lydlike ord. Et dårlig ordspill, med andre ord. Jeg kan ikke garantere at ingen slike har forekommet på denne bloggen.

fredag 4. mars 2016

Helg

God helg! Det er omsider blitt fredag, og vi gir hverandre ønsker om at ukens tre siste dager skal bli ekstra gjeve. Men dette lille ordet, helg, har ikke alltid hatt den samme betydningen i norsk. Det skal vi ta en nærmere kikk på nå.

Ordet helg kommer fra norr. helgr, og er nært beslektet med hellig og helgen. Opprinnelig ble helg brukt om (søn)dagen, eller dagene, rundt kirkehøytidene, som påske og jul; julehelg og påskehelg. Senere har ordet fått en mer generell betydning, om tidsrommet mellom to arbeidsuker (slik vi bruker det i dag). På engelsk brukes weekend, som er langt mer generelt, og som vi har importert til norsk. Men hverken dette, eller det oversatte ukeslutt, kan konkurrere med helg i brukshyppighet.

Nytt for meg var at vi har flere ord på norsk for de øvrige dagene i uka. I tillegg til hverdag eller virkedag kan vi bruke ordet søkn på norsk (selv om jeg selv aldri har hørt det i bruk). Og jeg har forgjeves forsøkt å spore opp et slikt ord på engelsk, foruten det generelle weekday (norskentusiasten i meg godter seg!).