Synekdoke

Blant fremmedordene fremstår noen mindre fremmede enn andre. Særlig de som klinger så vennligsinnet at all fremmedgjøring faller. Synekdoke er et godt eksempel.

Synekdoke er en form for billedspråk der man bruker en del av noe for å beskrive helheten. På latin kalles dette fenomenet pars pro toto (del for helhet). Det brukes hyppig i poetisk språk. Hvis du leser i et kjærlighetsdikt at "hjertet mitt lengter etter deg", så er det ikke snakk om det fysiske hjertet, men hjertet som en del av kroppen (helheten), og brukes derfor som synekdoke for personen som beskriver.

På engelsk (og sikkert også på norsk, men jeg kommer ikke på noen eksempler i farta) finner vi mange eksempler på dette også i dagligspråket. Uttrykkene nice threads eller nice wheels omtaler sjelden tråder eller hjul, men er komplimenter til noens klær og bil.

Synekdoker kan også snus på hodet, der helheten brukes for å beskrive en del (totum pro parte). Som når noen blir arrestert, og vi sier at "politiet arresterte henne". Vi mener da ikke hele politiet, men utvalgte representanter derifra.

Fenomenet er nært beslektet med metonymi, som jeg har vist eksempler på i et tidligere innlegg. Til forskjell fra synekdoke skjer metonymi gjennom assosiasjon, og trenger ikke ha et del-helhet-forhold. Eksempler er å bruke røyk om sigaretter, eller Hollywood om filmindustrien (i Hollywood).

Skjellsettende

Det var en skjellsettende opplevelse. Dette er et av de ordene der jeg aldri har følt meg helt trygg på stavingen. Var det sjelsettende eller skjellsettende, nå igjen? Derfor skriver jeg dette innlegget for å lære det én gang for alle. Og for å ta en nærmere kikk på ordet.

Noe skjellsettende er noe som setter skille (jfr. ordet forskjell). Det kan være en opplevelse som markerer et nytt kapittel i livet ditt, eller et gjennombrudd i skolejobbingen da du endelig "knakk koden", og forstod noe helt nytt. Ordet skjell vi finner her betyr grense eller skille (norr. skil), og har lite å gjøre med skjell (som du finner på stranda) og skjelle (kjefte).

Det er flere, hakket mindre kjente, uttrykk og talemåter med ordet skjell i seg.  "Å komme til skjells år" betyr å bli voksen, mens "å gjøre skjell for seg" betyr å være en pliktoppfyllende borger. I tillegg kan vi også særskrive skjellsettende i uttrykket "opplevelsen satte et skjell  i livet hans".

Dy

Beklager! Jeg kunne ikke dy meg. Dy er et av de små ordene jeg stadig bruker, men i grunnen ikke vet eller hva egentlig betyr. Og det slår meg også hvor sjeldent jeg har sett ordet utenfor dette uttrykket.

Å dy seg betyr å holde seg eller la være. Det blir gjerne sagt som en unnskyldning, og ofte med en undertone av flauhet/nederlag. Ordet er beslektet med duge, så uttrykket "jeg kunne ikke dy meg" blir likt "jeg dugde ikke (nok til å avstå fra å gjøre noe)". Duge kommer fra norr. duga, som også kan bety hjelpe. Dermed kommer uttrykket å dy seg meget nært det engelskmannen ville sagt i samme situasjon: "I just couldn't help myself".

Dy opptrer knapt utenfor denne benektede formen. Ja, hvor ofte svarer du, etter du har blitt tilbudt noe fristende: "Nei takk, det går bra. Jeg dyr meg fint" ? Relativt sjeldent, vil jeg tro. Men kanskje det er på tide å utvide bruken av ordet?