Gvine

"Det går så det griner!" har du helt sikkert sagt en gang. Enten om olabilen din da du var åtte, eller om salget på vaffelkiosken du satte opp langs skoleveien til inntekt for fattige barn (fritt valgte eksempler). Men er uttrykket rett, eller er det en forvansking av det egentlig uttrykket?

Ja og nei. Det er helt rett at det opprinnelige uttrykket er "går så det gviner" (les mer om uttrykket her). Et gvin er en skjærende, pipende lyd (jfr. hvin). En (ola)bil som kjører for fort lager stadig slike lyder. På et tidspunkt har gvine blitt for gammeldags, og vi har putta inn et ord vi kjenner bedre: grine. Griningen kan tross alt være en skjærende lyd den også, i alle fall når den lages av en olabil eller en vaffelkiosk (?).

Språket vårt forandrer seg hele tiden. Uttrykk som dette er intet unntak. Artikkelen fra Språkrådet jeg lenket til over konkluderer med at uttrykket "går så det griner" ikke er feil, men et eksempel på nettopp denne forandringen. Både hvine, kvine, gvine og grine beskriver tross alt ikke så forskjellige lyder. Så får vi heller tillate at en kiosk sutrer litt når virksomheten går så det suser.

Hisset (og andre hinsidigheter)

Vi har mange ord på norsk som gjenspeiler troen om et liv etter døden, eller på "den andre siden". Hva man enn skulle tenke eller tro om slikt, har vi nå ordene i språket. Og noen av dem er verdt å ta en ekstra kikk på.

Først ut er hinsidig, med sitt antonym dennesidig. De er fornorskinger av det tyske ordparet jenseitig og diesseitig. Ordet hin finner vi også i ordsammensetninger som "hin veien" (veien der borte), "hin dagen" (her om dagen), og ikke minst hinmannen (mannen der borte, altså Djevelen, jfr. innlegget mitt om eufemismer). Hinsides brukes også i overført betydning som noe som er bortenfor sammenligning (hinsides all fornuft).

Neste ut er min personlige favoritt, et nydelig ord vi alt for sjeldent bruker: hisset! De fleste kjenner nok ordet best i kortformen hist (jfr. uttrykkene "hist og pist, eller "hist og her"). Det har samme betydningen som "det hinsidige" (der borte), men et mer lokalt opphav; norrønt hizi (der). Det opptrer ofte i gamle bøker og prekener. Som i en gravtale av biskop Johan Nordahl Brun fra 1779: "En sand Troende som et Lys baade her og hisset", eller i salmen "Skal vi møtes hist ved floden?".

Dass (og andre fine og ufine ord for det rommet ingen sier navnet på)

Det finnes et rom i de fleste hus som alle vet om. Det er det rommet vi oftest spør etter, når rombehovet melder seg. Men hva heter dette rommet, egentlig? For det har seg nemlig slik at de fleste ordene vi bruker betyr noe helt annet.

Jeg har tidligere skrevet om eufemismer her på bloggen. Det er formildende omskrivninger av ord vi ikke tør å si høyt. I stedet for "å dø" sier vi "å gå bort". Når det kommer til navnet på rommet vi nå snakker om, har vi nesten bare eufemismer! La oss ta for oss noen av dem.

WC er en forkortelse for water closet, og den norske varianten er vannklosett eller klosett. Closet kommer fra fransk og betyr avlukke (jfr. eng. close - lukke). Vannklosett - det er rommet med vann du lukker deg inn i. Vagt? Ja.

Toalett er fransk og betyr tøystykke, eller eventuelt det stedet man oppbevarer tøystykker. En gang på 1800-tallet ble ordet tatt i bruk om en garderobe eller en ... et slikt rom som vi snakker om.

Do kommer fra lavtysk don, som simpelthen betyr gjøre. Gjøre-rommet. Det blir ikke vagere enn det.

Dass er min store favoritt av disse ordene. Det kommer fra tysk das Haus (huset) eller das Häuschen (det lille huset). På norsk har vi utelatt selve substantivet, og kun beholdt artikkelen das - dass! Det morsomme er at dass har blitt (i noen sosiale lag) et mindre høflig ord å bruke, men i seg selv betyr det jo bare ... det? Vi finner også en mer direkte fornorsking av das Häuschen i vårt ord veslehuset

I tillegg kan jeg ramse opp andre kandidater: avtrede, latrine, et visst sted, privet og lokum. Heller ikke noen av disse sier noe om hva som egentlig skjer der. De eneste to unntakene jeg kan komme på, er urinal og pissoar. Jeg har også hørt ordene ramma og driter'n i bruk, men ingen av disse står i ordboken.

(Av) stabelen

Det er mye som går av stabelen om dagen. Mest aktuelt er kanskje TV-aksjonen som finner sted på søndag denne uka (blimed.no, folkens!). Det kan høres voldsomt ut * at noe går av stabelen, men det betyr simpelthen at noe settes igang eller finner sted. Og hvor har vi uttrykket fra?

De fleste av oss kjenner stabel best fra ordene vedstabel eller plankestabel, altså en ordnet haug med ting. Men stabel brukes også om underlaget som et skip hviler på mens det bygges (også kalt bedding). Derfor sier at skipet "går av stabelen" når det sjøsettes (også kalt stabelavløpning). I overført betydning bruker vi uttrykket om helt andre ting enn skip - som settes (igang) på helt andre ting enn sjø (som en landsdekkende innsamlingsaksjon).

Det er ikke så lett å si hvorfor uttrykk blir som de blir. Vi sier "gå av stabelen", og ikke "gå av beddingen". Og på den annen side sier vi "ha på beddingen" om et prosjekt vi holder på med (sml. "ha noe på gang"), og ikke "ha på stabelen". Nei, det er ikke bare, bare å lære seg norsk, men du skal høre mye før øra detter av!

* Mange blander sammen både bruk og betydning av uttrykket "gå av stabelen" og "gå av skaftet". Førstnevnte er et nøytralt uttrykk, mens sistnevnte omtaler noe som går helt ut av kontroll (Per Egil Hegge skriver mer om uttrykkene her).

Latinske adjektiver i norsk #3: Primus

Det tredje og siste innlegget om latinske adjektiver (i denne omgang) handler om et ord som egentlig ikke er adjektiv. Vi skal til preposisjonen før.

Pro er latin og betyr * før. Egentlig er det et preposisjon, men på latin kan ordet bøyes som et adjektiv:

Positiv: pro
Komparativ: prior/prius
Superlativ: primus

På godt norsk oversettes dette til før, først og aller først (evt. før, førere, førest på litt dårligere norsk).

Det første ordet, pro, kjenner vi fra mange fremmedord på norsk. Vi finner det i blant annet i profet (en som sier noe før det skjer), proaktiv (handle på forhånd) og prolog (forord, egentlig før ordene).

Ordene prior og prius brukes om den/det første i mindre sammenligninger. På engelsk brukes prior mest om den første av to ting. Fra den kirkelige verdenen er en prior en klosterforstander. Toyota kalte sin første el-bil for Prius. Og på slutten 1920-tallet ble Norske Eggcentraler opprettet, det første samvirkeforetaket for egg i Norge. På 70-tallet byttet de navn til Prior.

Og til sist har vi ordet primus: aller først. Uttrykket primus motor stammer fra Aristoteles, og betyr den (aller) første bevegelse: tanken om at universet må ha sitt opphav i en bevegelse, og en første beveger/guddom. I dagligtalen gir vi dermed folk guddommelig honnør når vi kaller dem primus motor for noe. Og en viss svensk oppfinner følte seg nok ganske kul da han gav navn til sin banebrytende portable gassbrenner på slutten av 1800-tallet.

* Pro kan også bety framover (produsere), i stedet for (pronomen) eller tilhenger av noe (proamerikansk), men i dette innlegget fokuserer jeg på betydningen før.

Latinske adjektiver i norsk #2: Minimal

I forrige innlegg viste jeg hvordan latinske adjektiver opptrer i norsk, og hvordan litt grammatikk kan hjelpe oss med å forstå betydningen. I dag farer vi videre til et annet eksempel.

Det er adjektivet liten som nå står for tur. På norsk og latin gradbøyes det slik:

Positiv: liten - parvus
Komparativ: mindre - minor/minus
Superlativ: minst - minimus

Parvus opptrer ikke direkte i norsk, men finnes som et ledd i engelske ord (parvis-) for noe som er lite eller smått. Ellers så har vi kjente latinismer som multum in parvo (det store i det små) og sic parvis magna (er det noen Playstation-entusiaster som leser bloggen min, vil de ta referansen).

De neste ordene er langt vanligere på norsk. Minus betyr mindre, og brukes derfor i regning om å trekke fra, eller generelt om noe negativt. Minor betyr også mindre, og brukes i musikken om en toneart med liten/mindre ters.

Og sist, men ikke...jo, faktisk...minst, har vi minimus. Det har gitt oss ord som mini/minimal (svært lite), minoritet (mindretall) og minimum (minst mulig). Vi finner også ordet i det medisinske navnet på den minste fingeren vår: digitus minimus.

Latinske adjektiver i norsk #1: Optimal

Adjektivbøying og grammatikk? - *Gjesp!* - Seriøst? Ja.

Mange var nok ferdig med dette på ungdomskolen, mens andre (inkludert undertegnede) synes det fortsatt er veldig gøy. Riktignok handler ikke denne bloggen (primært) om grammatikk, men om enkeltords fornøyelighet. Jeg skal i dette innlegget vise hvordan litt adjektivbøying fra latin (hurra) kan hjelpe oss å forstå et knippe av våre (fremmed)ord bedre.

Først en kjapp repetisjon i bøyning av adjektiver. På norsk gradbøyes de slik:

Positiv: god

Komparativ: bedre

Superlativ: best

La oss ta det tilsvarende ordet (god) på latin: bonus. Det gradbøyes slik: 

Positiv: bonus

Komparativ: melior

Superlativ: optimus

Alle disse tre opptrer i norsk språk!

Bonus (som jeg har skrevet om tidligere) brukes om rabatt eller ekstra utbetaling, altså det å få mer eller et bedre resultat enn forventet. Videre har vi adjektivet meliorativ, som betyr oppvurderende. Til sist har optimus gitt oss ordene optimal (best mulig), optimist (en som ser det beste i hver situasjon) og optimum (best mulig vilkår økonomisk).

Med andre ord: du kan jo flere latinske adjektiver allerede! I neste innlegg skal vi se på enda flere.

Spanskspesial #3: Spansk

Spansk. Verdens nest mest snakkede språk (1). Et virvar av dialekter, tvetydige ord og idiomer (som forrige innlegg viste så tydelig). Hvilket ord passer vel bedre for å avslutte min lille spanskspesial enn ordet spansk?

Når vi snakker om spansk i dag, snakker vi egentlig om kastiljansk (castellano). Det finnes nemlig flere andre språk i Spania, som baskisk, katalansk og galicisk. Dette også spansk, men siden kastiljansk er det største, og det offisielle språket i de fleste spansktalende land, blir spansk/español ofte assosiert med kastiljansk. Riktignok brukes ordet castellano om språket i mange land, for å gjøre skillet tydeligere.

Spanjolene og ordet spansk opptrer på ulikt vis i det norske språket. Mest kjent er kanskje uttrykket "å ta en spansk en". Det kommer angivelig fra sjøfart i gamledager. Ved av- og pålessing på skip brukte man taljer av ulik kvalitet. De spanske taljene var mest lettvinte, men ikke de mest solide. Derfor er "å ta en spansk en" å gjøre noe lettvint, på kanten, eller å bløffe eller ombestemme seg raskt. (2)

I tillegg finner vi mindre omtalte tingene spansk kappe (strafferedskap), spanske ryttere (bærbart hinder til veisperring) og spansk flue (en slags bille, og et hysterisk morsomt skuespill).Til sist bør nevnes adjektivet spansk (hoven, ovenpå, kry), som nok vitner om den spanske øvrighetens nokså...spanske historie.

1: Beregnet utifra hvor mange som har språket som morsmål. Les mer her.

2: Det verserer riktignok en annen forklaring på uttrykket også, som er adskillig mer på kanten (!), men i denne artikkelen gir Språkrådet denne forklaringa liten troverdighet.

Spanskspesial #2: Amigo

Har du vært på ferie i Spania og lært deg noen gloser, og nå planlegger du backpacking-tur til Mexico? Håper du kanskje at du kan kommunisere med de lokale på morsmålet? Lykke til! I beste fall kan dine nye, meksikanske, venner få seg en god latter. Spansk er nemlig ikke ett språk. Det er en jungel av idiomer, dialekter og ord med motsatte betydninger.

Et godt eksempel er venn. Det finnes en drøss av vennskapelige ord på spansk, men de bør ikke brukes utenfor landet du har lært dem. Da risikerer du å si noe helt annet. I noen tilfeller er det bare komisk, mens i andre tilfeller kan du tråkke skikkelig i salaten. La meg ta noen eksempler:

Pana eller panadería brukes om venner i Mellom- og Sør-Amerika. Egentlig betyr det bakeri.

Cabrón betyr vanligvis geit, drittsekk, hanrei eller hallik. Men i Mexico og Costa Rica kan det bety venn. Anvendes med omhu.

Llave betyr tappekran, nøkkel, kvelertak eller krøllparentes, eller venn, selvfølgelig.

Gancho er en karabinkrok eller rive (redskap). I Chile kan det også brukes om venner.

Forøvrig opptrer spanske varianter av de engelske ordene friend (fren) og brother (bróder) hyppig, spesielt i Sør-Amerika.

Forvirret? Jeg også. Forhåpentligvis vil din spansktalende venn forstå hva du mener utifra sammenhengen. Men ikke alltid. Har du fortsatt lyst til å lære deg spansk, har jeg et hett tips til deg: hold deg til amigo.

PS: Jeg legger ved en video som på en ypperlig måte belyser det spanske språkets frustrerende mangfoldighet:

https://youtu.be/4LjDe4sLER0

Spanskspesial #1: Levante

Kjære lesere. Jeg har hittil begrenset ordene jeg har skrevet om til det norske språket. Men under et nylig opphold i sydligere fikk jeg en oppsving i spanskinteressen. Jeg vil derfor ta for meg noen særlig interessante gloser, og selvfølgelig vise hvordan de overlapper med norske ord og uttrykk.

--

Da jeg kjørte gjennom den spanske byen Benidorm, la jeg merke til at byens to store strender heter Levante og Poniente. Jeg skjønte fort at det var snakk om øst og vest-stranda, men hvorfor brukes ikke de vanlige ordene este (øst) og oueste (vest)? Jeg måtte til meteorologien for å finne svar.

Slik som vi i Norge snakker om nordavind og vestavind, finnes det eldgamle navn på vindene i middelhavet. Levante er vinden østfra, og Poniente er vinden vestfra. Derfor har strendene i Benidorm, og i flere andre byer ved middelhavet, fått navn etter hvilken vind som blåser innover stranda. Levante er derfor øst-stranda.

Levante er et interessant ord. Vi kjenner det igjen på norsk fra ordet Levanten, det gamle navnet på kystområdene helt øst i Middelhavet, som vi i dag kaller Midtøsten. Men om du kan litt spansk, ser ordet forvirrende ut. For verbet levantar betyr da løfte, stige eller stå opp, så hvorfor bruker vi det da om et område øst i Middelhavet? Jo, på grunn av sola, som stiger opp i øst. Selve ordet kommer fra latin levare, som betyr heve eller stige (jfr. elevator, heis).

Som en kuriositet kan det nevnes at ordet levante, østavinden, også kan brukes i overført betydning om en tilfeldig seksuell partner. Det kan jo by på noen interessante misforståelser for en som ikke kjenner til denne betydningen av ordet.

Nonchalant

Hun behandler alt og alle med den største nonchalanse. 
Nonchalanse er en holdning de fleste kan kjenne på i blant. Det er også et ord mange sliter med å uttale rett (i alle fall gjør jeg det). Og til sist lurer jeg selvsagt på hvor ordet kommer fra, så la oss sette igang.

Det våkne språkøyet gjenkjenner nok ordet som fransk, og det er rett. Det er en nektelse (non-) av det franske verbet chaloir, som betyr "å bry seg om (noe)". Chaloir kommer igjen fra latin calere, som betyr å være varm. Derfor betyr nonchalant, direkte oversatt, "å ikke være varm for (noe)". Dette stemmer godt med bruken av både kald og varm (og lunken, for så vidt) på norsk, som kan handle om både temperatur, engasjement og følelser.

For meg er det et mål å begrense bruken av åpenbare lånord, og fremelske de norske skattene vi har. Derfor vil jeg nå liste opp flere gode synonymer til nonchalant, der du slipper å brife med fransken, og slipper å tvile på uttalen: likeglad, likesæl, skjødesløs, ugiddelig, dorsk og lunken.

Trylle

trylle
gjøre tryllekunster eller foreta magiske handlinger

--

Innledning

Den 26. juni 1997 utkom en liten bok på et lite forlag fra en forfatter ingen hadde hørt om. Om en foreldreløs gutt med arr i panna og merkverdige evner. I dag, 20 år senere, må du være temmelig nedsnødd hvis du ikke har hørt den merkverdige historien.

Jeg snakker selvfølgelig om Harry Potter. Og helt siden 2000, da jeg oppdaget bokserien, har jeg vært blodfan. Jeg kunne lett skrevet dusinvis med blogginnlegg om min begeistring og mitt engasjement for Harrys verden, men her skal det handle om ord. Så hva er vel mer naturlig, som en ode til Rowling og Harry, enn ordet trylle?

--

Det første som slår meg med verbet trylle, er at det ikke finnes noe lignende ord på engelsk. Det nærmeste må bli do magic, charm eller conjure, men de ligner jo ikke. Så hvor kommer ordet trylle fra, og hvorfor finner vi det ikke på engelsk?

Ordet trylle er uløselig knyttet til ordet troll, disse sagnomsuste kjempene som visstnok har sitt opphav i denne delen av verden. Det er dermed naturlig at ord for magi og det overnaturlige (trylle, trolldom, trollbinde), har sitt navn fra skapninger i folketroen (troll). På samme måte har vi ordet forhekse fra heksene (jfr. eng. bewitch).

Vi har mange ord i norsk som er hentet fra vår egen, eller våre naboers, folketro. Noen av dem har jeg allerede skrevet om her på bloggen, som mareritt, lussekatt og fabeldyr. Og for å slutte der jeg startet; med Harry Potter. Jeg vil tørre å påstå at universet er blitt en ny folketro for vår tid. Et univers der jeg selv, og mange andre, har fått drømme seg bort. Vil vi derfor få ord i dagligtalen vår fra dette universet også? På engelsk har det definitivt skjedd allerede - bare se her.

Ekko

ekko
lydbølger som blir kastet tilbake, gjenlyd

--

Vi har nok alle en gang stått på kanten av et stup, eller nær en fjellvegg, og ropt "HALLO", for å få høre stemmen vår i retur. Det er ekko, og har sikkert en svært logisk forklaring. Men dette er ingen fysikkblogg, så jeg skal nøye meg med selve ordet.

Ordet tar oss med til en gresk legende. Echo var en fjellnymfe (oreade) som var usedvanlig talefør. Hun skravlet/flørtet stadig med Zeus, slik at kona Hera ble sjalu, men Echo klarte å snakke seg ut av trøbbel flere ganger. Til slutt rant begeret over for Hera, og hun forhekset Echo. Nå kunne den stakkars nymfen bare snakke hvis hun ble snakket til, og hun kunne bare gjenta det den andre hadde sagt.

I dag bruker vi ordet om lyd som blir gjentatt. Jeg tviler på at det er en nymfe som roper tilbake til oss fra fjellveggen, men det er jo en illustrerende fortelling. Selve ordet kommer fra det greske verbet ekhein, som kan oversettes med "runge" eller "gjenlyde" (jfr. engelsk resound).

Kvintessens

Feiringen av Ordfryds 5-årsjubileum fortsetter med et ord som har nesten alt å gjøre med tallet 5: kvintessens.

"Dette er kvintessensen i partiets politikk". Kjernen. Sentrum. Fokus. Kvintessensen. Vi har mange ord for det samme, men kvintessens er kanskje det aller fineste. Ordet kommer av latin quintus (femte) og essentia (vesen, essens). Den femte essens, med andre ord.

Ordet må unektelig settes i sammenheng med det femte element. Og til manges overraskelse er dette et eldre begrep enn både Bruce Willis og 90-tallets sci-fi. Det stammer visstnok fra Aristoteles. Han brukte det om eteren, stoffet man i antikken trodde fylte himmelrommet. Ifølge den lærde grekeren var eteren det femte, og viktigste, elementet (i tillegg til jord, vann, luft og ild). Det er derfor lett å forstå hvorfor kvintessens har fått den opphøyende betydningen som det har i dag.

Ordfryd fyller fem!

Det hele startet i påskeferien for fem år siden. Vi hadde spilt Scrabble (mitt favorittbrettspill) i familien, og brikkene lå fortsatt strødd utover stuebordet. Jeg satt igjen og puslet med brikkene, og plutselig stod det der:

Ordfryd! Er det et ord? Ordboka gav meg dessverre et nei. Jeg googlet det, og fikk noen spredte treff. Derfor bestemte jeg meg for at ordfryd skal inn i ordboka, om jeg så må innføre det selv! Med dette (hårete) målet begynte jeg å skrive denne bloggen; 90 % fordi jeg synes språk og etymologi er fantastisk gøy, og 10 % med en (delvis) skjult agenda: å få ordfryd inn i ordbøkene.

Fem år, 225 innlegg, og rundt 116 000 sidevisninger senere, har jeg nesten glemt min skjulte agenda. Jeg har fortsatt et håp om at plassen mellom "ordforråd" og "ordfører" i ordboka ikke skal bli stående tom, men jeg kommer til å fortsette å skrive uansett!

Tusen hjertelig takk til alle lesere, både trofaste og sporadiske, og til alle som har kommet med innspill og forslag. Fortsett med det!

--

PS: Hvis ordfryd skulle blitt et ord i ordboka, ville jeg foreslått følgende definisjon:

ord|fryd m1 
inderlig glede over språklig finesse i en bok eller tekst

Egg

egg
kant på redskap; skarp fjellrygg

--

Mine første assosiasjoner til ordet egg handler om hvitt skall, plommer og palmeolje. Men i dette innlegget vil jeg løfte fram eggets skarpe bror, eggen, som er forklart i definisjonen over.

Du har kanskje balansert på en knivsegg her i livet, gått over Besseggen i Jotunheimen, eller hevdet noe å være et tveegget sverd. Sistnevnte er et uttrykk hentet fra Bibelen (se Hebreerbrevet 4), og brukes om noe som har både heldige og uheldige følger eller sider.

Både egget og eggen ser ut til å komme fra samme ord på norrønt: egg (forvirrende? ja). Ordet hadde visst dobbel betydning også her. Men jeg klarer ikke helt å spore opp hvorfor. I alle fall kan egg være to ting. Den ene er hønevarianten, jfr. engelsk egg og latin ovum. Den andre er den spisse eggen, jfr. det verbet egge (til strid), det engelske verbet to egg (med samme betydning) og substantivet edge (kant, spiss).

Rabagast (finere ufinheter # 6)

rabagast
vidløftig, fandenivoldsk person

--

Jeg har flere ganger nevnt at et viktig mål med denne bloggen er å løfte fram forglemte ord; å børste støvet av gamle skatter som burde få skinne igjen. I dag er turen kommet til et ukvemsord jeg hører alt for sjeldent: rabagast! Og i tillegg viser ordet seg å ha en meget interessant etymologi.

I 1872 skrev den franske dramatikeren Victorien Sardou komedien Rabagas. Det er også navnet på dramaets hovedperson, Robert Rabagas, en slu og skruppelløs advokat. Stykket ble fort kjent, så det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan rabagas ble et skjellsord. Og på et tidspunkt ble det importert hit og fornorsket til rabagast.

Rabagas. Sardou hadde antageligvis en baktanke med å gi ham dette navnet. Noen har foreslått at det kan sammenlignes med ordene rabiat (fra latin rabies, sinne) eller rabulist (fra latin rabula, dårlig). Uansett klinger både navn og skjellsord av noe negativt og ustyrlig.

Sånn. Nå vet du litt mer om ordet "rabagast", og jeg håper du vil bruke det neste gang du føler for å fornærme noen! For mer inspirasjon til å variere ditt ufine ordforråd, sjekk ut denne lista.

--

(Tusen takk til min kjære mor for tips om å skrive om dette ordet!)

Feitetirsdag

feitetirsdag

tirsdag etter fastelavnssøndag, siste dag før fasten

--

I denne lille fastedagsserien har vi nå kommet til tirsdag. Feitetirsdag. Siden fasten tradisjonelt har handlet om avholdenhet/nøysomhet i matveien, er tirsdag den siste dagen for storeteri og glupskhet.

Ordet kommer fra det franske navnet på dagen, mardi gras (feit tirsdag). Og på grunn av karnevalet i New Orleans, er dette navnet blitt viden kjent. På engelsk finnes også navnet "Shrove Tuesday" (Shrove er nært beslektet med norsk skrifte, i religiøs forstand), og fokuserer mer på den kommende fastetidens fromhetsidealer.

Pussig er det at navnene på disse fastedagene er temmelig selvmotsigende. Fastelavn betyr jo "kvelden før fasten", men så kommer både blåmandag og feitetirsdag før fasten egentlig starter. Ja, kanskje er det sjelden mer passende, enn på feitetirsdag, å bruke uttrykket "smør på flesk" om dette.

Blåmandag

blåmandag
(man)dag da en kjenner seg elendig etter festing, dagen derpå

--

God blåmandag, folkens! Kanskje var du på fest i går, kanskje var du det ikke. Uansett kan jeg hilse alle på denne måten i dag, den 27. februar. Hvorfor er det slik?

Blåmandag er et gammelt, norsk navn for mandag før fastetiden starter. Den kommer etter fastelavnssøndag, og før feitetirsdag og askeonsdag. Den skal angivelig ha fått sitt navn fordi kirkene draperte sine altere med blått tøy i fastetiden (i dag er det som regel fiolett). Blå eller fiolett er farger for forberedelse og alvor, og blir brukt i fastetida før påske, og adventstida før jul. Fram til 1839 var blåmandag fridag i Norge.

I nyere tid har ordet blåmandag blitt brukt litt annerledes. Store norske leksikon oppgir at blåmandag var fridag fordi fastelavnsfestene ofte dro ut. Så det var kanskje utpå dagen på mandag at folk begynte å få nok, og dra hjem; kanskje ikke i tipp topp stand. Det er sannsynligvis herfra har vi måten vi bruker det på i dag.

Karneval

I dag, den 26. februar markeres fastelavn rundt om i hus, hjem og kirker (mer om ordet faste her). Søndagen er avslutninga av karnevalsuka, som mange steder er en heidundrende fargefest, med god mat, kostymer, parader, glitter og stas. Men hva betyr egentlig ordet karneval?

Etymologien er noe usikker her (som den ofte er), men mange kilder peker til et uttrykk på latin: "carne vale". Carne (nominativ caro) kjenner nok mange igjen, hvis du kan litt spansk, eller laget chili con carne på skolekjøkkenet en gang. Carne betyr kjøtt. Vale betyr farvel. "Farvel, kjøtt", altså. Etter karnevalsuka følger fastetiden, som for noen betyr avholdenhet fra (enkelte typer) mat, som f.eks. kjøtt.

I dag har nok mange, som meg, et ganske løst definert forhold til fastetiden. Jeg kan godt feire fastelavn og karneval, men det betyr ikke at fastetida blir mer nedtonet enn det var før. Jeg kommer nok ikke til å si farvel til kjøtt i ukene som kommer (det er forbilledlig at noen gjør det!), men jeg kan gjerne faste fra bruken av superlativer.

Mølse

Pølse. Populær ventemat for oss nordboere, men ordet er en plage. En plage for alle hobbypoeter og foreldre som skal forfatte konfirmasjonssanger. For det hevdes at pølse er det eneste "urimelige" ordet i norsk språk. Men den gang ei.

For noen år tilbake fikk Språkteigen en innsendt løsning på pølseproblemet. En lytter fra Lærdal i Sogn fortalte om en lokal matrett som heter mølse eller mylse (jfr. nynorsk pylse). Det er en melkerett som ligner på gome eller gubbost, og brukes til lefse eller dessert.

Oppdagelsen skapte reaksjoner av sjokk og vantro i språkmiljøer. Er det mulig? Har vi knekt pølsegåten? Og etter gransking av kilder fant man oppskrifter på mølse i flere gamle kokebøker fra Sogn og Fjordane. I dialektordboka Norsk Ordbok 14 finner vi også ordet på trykk. Mølse blir også brukt synonymt med mølje eller haug (ei heil mylse med klede), eller om en tung og lat person * (han er ei skikkeleg mylse).

--

PS: Enkelte hevder at vi har enda et pølserim på norsk: ordet "vølse". Dette skal visstnok være en inntørket hestefallos man brukte i norrøn fruktbarhetskultus. Men her er kildene langt mer tvilsomme. Og skal du skrive konfirmasjonssang, ville jeg nok heller godt for mølse.

* Sistnevnte eksempel er hentet fra Hjartdal i Telemark, der min far kommer fra, og der jeg selv bodde mine første år av livet.

Bonus

De siste årene har nye familiekonstellasjoner blitt vanligere i Norge. Derfor har ordene "bonusbarn" og "bonusbarnebarn" fått sin plass i språket. På norsk blir ordet bonus raskt assosiert til økonomi, forsikring eller terning- og kortspill. Det kan derfor virke kunstig og upersonlig å bruke det om relasjoner. Men ordet har opprinnelig ingen slike konnotasjoner, som vi skal se på i det følgende.

Bonus er latin, og betyr ganske enkelt god. Det kan også oversettes med ærlig, snill eller modig. Ordet har sneket seg inn i engelsk børsspråk en gang på 1700-tallet, og blitt værende i økonomisk betydning, også her til lands. Å få bonus er å få mer enn forventet. Vi finner ordet igjen i flere latinske lånord og uttrykk som bonitet (kvalitetsnivå), bona fide (i god tro), og pro bono (frivillig/ubetalt arbeid).

Med ordets røtter i bakhodet, synes at jeg ordene "bonusbarn" og "bonusbarnebarn" er treffende. Å få nye familiemedlemmer er en større begivenhet enn å få lavere forsikringspremie, men som nevnt har ordet et mye bredere bruksområde enn vi vanligvis tenker over.

--

PS: Egentlig er bonus en nominativform på latin, og skal derfor ikke brukes som objekt. Det har bare blitt slik i bonus sitt tilfelle. Derfor burde setningen "jeg fikk bonus" egentlig vært "jeg fikk bonum". Vi kjenner um-endelsene igjen fra flere andre latinske lånord: plenum, falsum og visum.

Dyr

I kveldens Dagsnytt atten var møtet mellom Theresa May og Donald Trump et av temaene. NRKs utenrikskorrespondent i Washington, Gro Holm, sa der at "Trump har vanskeligheter med å forholde seg til et så stort dyr som EU er". Derfor lurer jeg på: hvorfor kan en union kalles et dyr?

La oss først se på forskjellen på dyr (de firbeinte) og dyr (kostbar). Førstnevnte kommer av norr. dýr (jfr. engelsk deer), og sistnevnte fra norr. dýrr (jfr. engelsk dear). Det er den førstnevnte betydningen jeg her vil løfte fram.

Ordboka definerer dyr som "levende skapning med sanse- og bevegelsesevne", til forskjell fra planter eller mennesker. Ordet kan også brukes spøkefullt eller nedsettende om andre mennesker: "folka i den bygda er noen merkelige dyr", eventuelt også synonymt med bestialsk: "ditt dyr!".

Hva dyrene har gjort for å fortjene dette ryktet, er vanskelig å forstå i dag. Og nå uttaler jeg meg langt utenfor mitt gebet, men jeg vil da hevde at mennesker gjør fælere ting enn dyrene, uansett hvor fornuftige og selvbevisste vi sies å være. Og hva angår eksempelet over, antar jeg at Gro Holm bruker ordet slik Trump ser på EU: som en stor, farlig og uoverskuelig størrelse (slik noen dyr åpenbart er!).

--

PS: Det er ikke første gangen EU har blitt sammenlignet med et dyr (Dyret fra Johannes' åpenbaring i Bibelen). De av mine lesere som var politisk aktive rundt EU-avstemningene i 1972 og 1994, husker kanskje avisdebattene, og spesielt i kristenpressa. Jeg er glad for at vi er kommet et steg videre i politiske diskusjoner i dag!

Omhyggelig

omhyggelig
omsorgsfull, nøyaktig, grundig

--

Jeg var nylig i svømmehallen, der en plakat påbød meg å vaske skrotten omhyggelig før bading. Og siden jeg henger meg opp i ord, tenkte jeg ikke på stort annet under dagens svømmetur. Omhyggelig. Det brukes for sjelden, synes jeg.

Det har vært mye fokus på ordet hygge i det siste. Det er plutselig blitt et moteord, og stadig flere land vil innføre fenomenet på hjemmebane. Hygge kommer fra norrønt hyggja, et verb som betyr å tenke. På nynorsk kan vi fortsatt bruke ordet i denne betydninga, der eit hygge er synonymt med ettertanke eller gaum (som forøvrig er et nydelig nynorskord).

Men hva er sammenhengen mellom hygge (velvære) og omhyggelig (grundig)? Jo, det er lettere å se likheten om vi går via ordet omhu. Det betyr jo omtanke (jfr. hyggja). Omhyggelig ligger veldig nært i betydning. Vi kunne kanskje sagt omtankelig, at du gjør noe bevisst, eller med klare tanker om det du gjør. Derfor er sammenhengen mellom ordene hyggelig og omtenksom mye klarere enn jeg før har trodd!

Kalkun

Jeg leste akkurat en filmanmeldelse med følgende ingress: "Årets første kalkun". Hvordan kan det ha seg at en serie bilder blir omtalt som et fjærkre? Og hvor kommer egentlig ordet kalkun fra?

Ordene kalkun og engelsk turkey viser en uenighet om hvor fuglen kommer fra. Det norske kalkun hevder at fuglen kommer fra Amerika. Det kommer av nederlansk kalkoen, som betyr "hane fra Calicut" (det gamle navnet på den indiske byen Kozhikode), grunnet datidens Amerika/India-forvirring (jfr. ordet indianer). Det engelske turkey hevder tyrkisk eller nordafrikansk opprinnelse, da Nord-Afrika var under ottomansk/tyrkisk styre på 1500-tallet, da dette ordet kom inn i engelsk språk.

Og hva med kalkuner på lerretet? At en film kan kalles en kalkun har vi fra engelsk. Der kan turkey være både et dårlig teaterstykke, en elendig film, eller en svært lite intelligent person. Men hva har kalkunen gjort for å fortjene slikt et dårlig rykte? Vel, den går ikke for å være den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn. Og har du noen gang sett en kalkun fly? Rent fuglemessig er ikke kalkunen særlig overbevisende.

Muffens

muffens
noe som ikke stemmer, noe mistenkelig

--

Her er det noe muffens! Dette ordet forveksles ofte med andre, lignende ord. Men det har hverken med bakverk (muffins) eller klesplagg (muffe) å gjøre. Muffens har en helt annen opprinnelse.

Ordet muffens har en noe uklar etymologi. Derfor må vi nøye oss med antagelser. UiBs ordbok antyder at ordet kommer fra tysk Muff, som betyr muggen eller råtten lukt. Det er ikke usannsynlig, da slik lukt får oss til å stoppe opp og fatte mistanke. Samtidig kan vi bruke ordet muggen på norsk i lignende betydning som muffens: "det lukter muggent av hele saken".

På engelsk finner vi flere ord som ligner på muffens i betydning. Det mest nærliggende er fishy, mistenkelig (There's something fishy going on), som antageligvis kommer av lukten fisk kan avgi (spesielt gammel fisk). Ordet rotten forekommer også hyppig om personer eller forhold som er lugubre eller mistenkelige.