onsdag 30. november 2016

Gjensyn med Ordfryds adventskalender

I morgen er det 1. desember. Det er sesongen for advents- og julekalendere. Nå virker det som om alle nettsider med respekt for seg selv har en av dem. Du kan vinne ting, få gode tilbud og frynsegoder hver eneste dag fram til jul.

Selv slang jeg meg på trenden for tre år siden. Et nytt, julete for hver dag, etter forslag fra venner og kjente. Jeg kan riktignok ikke lokke med premier eller frynsegoder, men du kan lære noe nytt hver dag! Kanskje får du svar på noe du har lurt på lenge?

God adventstid!

PS: Jeg er ingen mester på digital design, så dette gjøres ganske enkelt. Det er ordene som teller.

mandag 28. november 2016

Norske fremmedord # 6: kata-

Vet du hva? Du snakker både gresk og latin hver eneste dag! En mengde av ordene du bruker kommer herfra, og flere av disse er fremmedord. Jeg har tidligere vært inne på ord som starter på anti-, peri- og para-. Nå er turen kommet til kata-.

Den greske preposisjonen kata kan bety nedover, mot (gjerne i fiendtlig forstand) eller i følge. Her følger noen utvalgte ord.

katapult: Denne gedigne spretterten ble funnet opp av de gamle grekerne, og har fått navnet sitt av kata (mot), og verbet pallein (kaste, slenge). En katapult slenger steiner eller andre prosjektiler mot sitt mål.

katalog: Det greske katalogos ble opprinnelig brukt om opptelling av skip eller soldater etter en krig eller handelsreise (som i Homers Iliaden). Katalogos kommer av kata (ned) og verbet legein (si eller telle) og. Alt som ble sagt etter en reise skulle skrives ned.

katastrofe: Katastrofer oppstår uventet og plutselig. Det greske ordet katastrophe betyr egentlig vendepunkt eller brå endring, gjerne til det negative. Ordet kommer av kata (ned) og strephein (vending), altså en vending nedover. I teaterspråk brukes fortsatt katastrofe i sin opprinnelige betydning, om et avgjørende vendepunkt i stykket.

Når det gjelder den siste betydningen, i følge, finner jeg ingen aktuelle fremmedord. Men jeg kan nevne, som en bibelfunfact (ja, jeg vet det blir mange av disse) at ordet brukes i de opprinnelige overskriftene til evangeliene i Det nye testamentet. "Kata Mathaion" er blitt til "Evangeliet etter (i følge) Matteus" og "Kata Loykan" til "Evangeliet etter Lukas" osv.

torsdag 24. november 2016

Å

Det startet som en diskusjon på jobb. Når man jobber i kirka, kan man fort begynne å diskutere salmer og bordvers i lunsjen. De fleste har nok hørt bordverset: "Du som metter liten fugl". Men hvordan starter det? Er det "O, du som metter..." eller "Å, du som metter..."?.

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om å sin foreldede broder o. Dette er også en interjeksjon, og brukes gjerne i følelsesutbrudd (o, skjebne) eller emosjonell tiltale (O, bli hos meg). Å kan også brukes i følelsesladde uttrykk (å du, så vakkert!) eller tiltale (å, du din luring).

Jeg er ganske sikker på at bordverset opprinnelig heter "O, du som metter liten fugl". Likevel er det vanskelig å skille mellom interjeksjonene o og å. Deres betydning og bruk går i hverandre, og kommer antageligvis fra samme ord (norr. ó). Dermed vil jeg, i fare for å bli sablet ned av større pedanter enn meg selv, si at begge ord kan brukes.

Til slutt vil jeg påpeke at den kjente salmen "O, bli hos meg" (oversatt av Gustav Jensen, 1913) også har den nynorske oversettelsen "Å, ver hjå meg" (Peter Hognestad, 1924)*. Det er for meg enda et argument for at vi ikke kan skille de to ordene fra hverandre.

* Kilde: Norsk salmebok 2013, n.818.

lørdag 19. november 2016

Banesår

banesår
dødelig sår

--

I dagene før den 9. november, da det ble kjent hvem som er USAs neste president, kom samtlige analyse- og statistikkeksperter til den samme konklusjonen: det må bli Hillary Clinton. Og de tok feil alle sammen. Etter resultatet ble kjent hørte jeg følgende utsagn på NRK-nyhetene: "dette er et banesår for hele statistikkbransjen!". Hvor kommer ordet banesår fra?

Bane kommer av norrønt bani, som betyr død, drap eller drapsmann (banemann). Banesår er derfor et sår som volder døden. Uttrykkene "det ble hans bane" eller "han fikk sin bane" kjenner vi godt fra de gamle kongesagaene. Ordet må ikke forveksles med homonymet bane (som i togbane). Det kommer fra tysk Bahn (jfr. Autobahn).

Og det er sikkert flere enn meg som assosierer til Batman nå, og en av hans erkerivaler (ordet bane finnes også på engelsk). Uten at jeg finner noen kilde på dette, vil jeg anta at navnet kommer herfra (hans temperament og drapslyst peker i den retning).

--

PS: Som bibelentusiast assosierer jeg også raskt til Johannes' Åpenbaring i Bibelen. Her stiger et gyselig dyr opp av havet med banesår. Men siden dette innlegget ble innledet med valgkampen i USA, beveger jeg meg nå inn i farlig farvann. Det er nemlig mange før meg som har forsøkt å blande politikk og Johannes' Åpenbaring, og jeg vil nødig være en av dem.

mandag 14. november 2016

Krapyl (finere ufinheter # 5)

krapyl
pakk, pøbel, utskudd

--

For noen år siden ble en politimann i Hedmark avskjediget på grunn av sine ytringer i sosiale medier. Han hadde kalt daværende statsminister Jens Stoltenberg for et krapyl. Nå har saken blusset opp igjen, og jeg vil gå ordet nærmere i sømmene.

Krapyl er en fornorsking av det franske crapule. Ordet kommer fra latin crapula (gresk kraipale), og betyr beruselse eller bakrus. I dag finner vi ordet i både fransk, italiensk, spansk, portugisisk og finsk! Stort sett kan det også brukes om fråtseri, drukkenskap, eller om en person som assosieres med disse tingene (som på norsk). På engelsk finner vi de beslektede adjektivene crapulent (overstadig beruset) og craplulous (bakfull).

Det er ikke særlig høflig å kalle noen et krapyl. Selv om vedkommende muligens snøvlet litt på en 1.mai-tale for noen år tilbake. Det er dog ikke det verste man kan si, og derfor gav jeg ordet plass blant de finere ufinhetene (trykk her for flere slike).