Arrig - (og om adjektivenes storhetstid)

arrig

hissig, sint, gretten

--

Arrig kommer fra samme ord som arg og verbet ergre (seg); det norrøne argr. Argr har en etymologi som mildt sagt er vrien å bli klok på. Kort sagt betyr det sint eller slem.

På Statistisk sentralbyrås hjemmesider kan man søke etter navn, og bli opplyst om deres historiske popularitet. Dermed blir det avslørende hvilke navn som rett og slett er gått av moten.

Som vi ser her, har navnet Bernhard allerede hatt sin storhetstid:

Kilde: SSB

Det jeg har savnet hos SSB er en tilsvarende søkemotor for ord, og spesielt adjektiv. Mon tro om grafen til arrig hadde sett temmelig lik ut som Bernhards?

Lønnkammer

lønnkammer
rom der en er alene og uforstyrret

--

Han gikk inn i sitt lønnkammer for å tenke litt over det hele.
Uttrykket er jeg fortrolig med. Og jeg har brukt det flere ganger. Men plutselig en dag slo det meg: hvor i all verden er det vi går, når vi går inn i vårt lønnkammer?

I denne sammenhengen har lønn ingenting å gjøre med verken løvtrær, eller godtgjøring for arbeid. Ordet lønn betyr skjult, slik vi blant annet finner i et par julesanger, og i nynorsk løynd og løyndom. Vårt lønnkammer betyr vårt skjulte rom. Og ordets opphav? Alt tyder på at det kommer fra (i alle fall: har blitt holdt i live på grunn av) Bibelen.

I Matteusevangeliet, kapittel 6, vers 6, står det slik i den gamle oversettelsen fra 1930:

Når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom

Ordet er en oversettelse av det greske tameion, som betyr et skjult rom (i huset), lagerrom eller skattekammer. Ulike engelske oversettelser foreslår både inner room, private room og closet.

Tilbake til spørsmålet mitt. Hvor i all verden er lønnkammeret vårt? Alt tyder på det er noe privat, kanskje inni oss?, noe ingen andre skal se. Og akkurat hvor og hva det er, er det vel bare hver og én av oss som vet.

Forborgen

forborgen
hemmelighetsfull

--

Han var umulig å lese med sitt forborgne ansiktsuttrykk. Nok et ord som sjelden høres, men når det høres, er ordfryden et faktum. Forborgen. Et ord som så definitivt fortjener å gås nærmere etter i sømmene.

Forborgen kommer fra det tyske verbet vorbergen, som betyr skjule. Noe forborgent er altså noe skjult, eller hemmelig. Verbet berge kommer også herfra, der betydningen redde eller frelse ikke ligger langt fra det å skjule noe.

I dag foretrekkes synonymet hemmelighetsfull. Og hemmelig har slett ingen forborgen etymologi. Opphavet er det lavtyske heimlik, som betyr det som hører hjemmet til. Det er det samme ordet som hjemlig, rett og slett. 

Forsmedelig

forsmedelig
nedverdigende, skjendig, skammelig

--

Nei, hele systemet er aldeles forsmedelig, mener nå jeg! Samtalen fryser i hodet mitt. Jeg sperrer mine audiovisuelle språkøyne opp. Forsmedelig. For et ord! Og min neste tanke er: har dette noe med smeden å gjøre? Og, i så fall, hva har han gjort for å fortjene dette ryktet?

Ordet er beslektet med verbet smede (jfr. smedeskrift og smededikt), som betyr å håne eller fornærme. Dette er vårt gamle, danske ord for å smi. Norsk ordbok opplyser at forsmedelig har sin betydning fra tysk. Det vises antageligvis hen til uttrykket eine Lüge schmieden, å "smi en løgn". Noe forsmedelig er altså noe oppfunnet, "smidd" eller løgnaktig. Og ordene smi og smed kan brukes billedlig også på norsk, om en som lager eller finner opp noe: renkesmed, ryktesmed, reglesmed.

Til slutt vil jeg tilbake til settingen der jeg hørte ordet. Jeg kan røpe at personen jeg snakket med var født før 1940. Jeg kan røpe at vi snakket om eldreomsorg. Og jeg kan røpe at jeg vil forsøke å flette forsmedelig inn i mitt snakk minst én gang den neste uken, og vente i spenning på reaksjoner.

Alfa (og omega)

alfa
første bokstav i det greske alfabetet

--

Ah, dette er virkelig alfa og omega i livet mitt! I løpet av ti minutter hørte jeg uttrykket brukt to ganger i to forskjellige samtaler. Og da slo det meg at det er en ganske merkelig ting å si. Hvorfor bruker vi på den måten vi gjør i dag?

Alfa (α eller Α) er den første bokstaven i det greske alfabetet, og omega (ω eller Ω) er den siste. Uttrykket alfa og omega betyr altså den første og den siste, eller simpelthen først og sist. Men i dag bruker vi uttrykket i en annen betydning, for når vi sier at noe er alfa og omega, så er det noe vi setter høyt; det viktigste i livet vårt.

Som med så mange andre ord og uttrykk i norsk språk må vi til Bibelen for å finne forklaringen. I Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, presenterer Gud seg slik: "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste". Uttrykket er altså et navn på Gud. Og siden Gud er (har vært) det overordnede, eller viktigste, grunnlaget i manges liv, er det ikke vanskelig å tenke seg hvordan uttrykket har fått dagens betydning.

Og en undring til slutt. Siden Alfa og Omega faktisk er et navn på Gud, er det da banning å bruke uttrykket? (på samme måte som "Herre Gud!"?). Hmm. Food for thought. 

Ange (og gleden av å oppdage nye ord)

ange

(god) lukt, duft

--

Det er vel allerede avslørt (gjennom denne bloggen) at jeg har sans for ord som ikke lengre finnes i dagligtalen. Det vil si: i min dagligtale. Dagens ord faller lett innenfor denne kategorien. Det er ikke så ofte jeg hører utsagn som "Kjenn vårens sødmefylte ange! Duften av nytt liv!", og når jeg oppdager slike nye skatter, gjør mitt språkglade hjerte et lite hopp.

Ange kommer av norrønt angi, og kan bety både damp, lukt og duft. På norsk kan det brukes som både substantiv (se over), og som verb "det anger friskt av sevje". Utifra eksempler i ordboken brukes ordet mest om naturfenomener, og utelukkende i positiv forstand . Derfor er både den deilige aromaen av nytraktet kaffe i huset, samt den steile eimen av kumøkk antageligvis utenfor angens domene.

Gleden over å oppdage nye ord er heldigvis ikke noe jeg er alene om. Faktisk leste jeg nylig en artikkel som løftet fram dette fenomenet (klikk her for link), og innser at hvis norske myndigheter får nyss om bloggen min, står jeg på vaklende juridisk grunn i møte med straffelovens § 162.