Aura

Stedet hadde en aura av spenning omkring seg. I dag brukes dette mest om mystisk utstråling som personer og steder kan avgi. Men som vi skal se på her, har ikke ordet alltid hatt denne betydningen.

Aura kommer fra gresk, og betyr opprinnelig pust eller vindpust. Herfra har vi guddommen Aura, som er en personifikasjon av vinden. Lenge ble ordet bare brukt, både i gresk, latin og engelsk om et (kaldt) vindpust (engelsk breeze). Fra midten av 1800-tallet finner man ordet i bruk om inntrykket man får av en person. Og mot slutten av 1800-tallet oppstår den mer mystiske betydningen som er vanligst på norsk i dag.

Ordet aura gir flere mange assosiasjoner til lignende ord. Blant annet til Harry Potter (jeg er kjempefan!), der auror (norsk svartspaner) er et vanlig yrke. Fans er uenige om hvor ordet kommer fra. Enten er det fra auris (latin før øre), fordi alle aurors må være oppmerksomme og lydhøre. Det kan også komme fra latin aurora, som betyr daggry (siden aurors kjemper mot svart magi). Det tredje alternativet er latin aurum, som betyr gull (det er her Toyota Auris har sitt navn fra). 

Tort

tort
krenkelse, skam, ubehagelighet

--

Når vi får kompensasjon, godtgjørelse, eller "plaster på såret" for noe, så sier vi gjerne at det er "for tort og svie". Vi får igjen noe godt for noe som var kjipt. Svie er jo åpenbart kjipt, men hva med torten? Hva er egentlig det?

Tort er et lånord fra fransk (lat. tortum), og betyr egentlig urett eller skade. Opphavet er det latinske verbet torquere, som betyr å vri. Tort er noe som er vridd vekk fra lov og rett, og derfor noe negativt. På norsk finner vi også ordene torsjon (vridning) og retorsjon (gjengjeld) fra verbet torquere.

Jeg har ikke hørt ordet tort brukt alene før. Det trives best sammen med svie. Riktignok har ordet tortur samme opphav som tort (så ja, Halvor, du hadde rett!). Tortur betyr altså egentlig vridning, som stemmer godt med vårt uttrykk "å vri seg i smerte".

Kilde (foruten nevnte nettkilder): Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona, s. 827

Fjetre

Vi har mange ord i norsk som brukes mest i overført betydning. I noen tilfeller kommer den opprinnelige betydningen helt i skyggen.Vi kan bli forvirret uten å være svimle, vi kan bli trollbundet uten å tro på magi, og vi kan bli fjetret uten å vite hva ei fjetre er.

Ei fjetre er egentlig en fotlenke, en slik som hindrer fanger fra å rømme. Ordet kommer fra norr. fjǫturr, som er nært beslektet med fótr (fot). Å fjetre noen er å binde eller fange dem. I dag brukes det mest i overført betydning: "å sitte der som fjetret", av noe som er sagt eller gjort.

Det har vært mye snakk om (elektroniske) fotlenker i det siste. Kriminalomsorgen har trappet opp bruken av hjemmesoning og fotlenker i stedet for fengselsstraff. Selv tenker jeg at det hadde vært vittig om om fjetre kunne brukes i denne betydningen også.  Se for deg avisoverskriften: "Ransdømt prøvde å forlate landet, men da pep det i fjetra!".