Hytt (og vær)

Dette uttrykket er i nær slekt med et tidligere omblogget uttrykket: på måfå. Det du gjør i hytt og vær gjør du på slump, med usikkert utfall, eller på lykke og fromme. Men hva betyr det egentlig å gjøre noe i hytt?

Bokmålsordboka er ganske tilbakeholden her, og foreslår en vag kobling til dialektordet hott, som betyr slump. Nynorskordboka, derimot, gir meg langt mer å jobbe med. Den viser til verbet hutte, som ligger nært til engelsk (dial.) hotter lavtysk hotten. Alle disse verbene beskriver en bevegelse som er rask, ustadig og uforutsigbar. Dette er alle beskrivelser som ligger nært til vår bruk av hytt og vær.

Ordet vær må vi forstå i betydningen luft, som i uttrykket henda i været eller i ville været (sml. i vilden sky). Sammen blir hytt og vær en beskrivelse av noe man gjør ustadig og ut i lufta (tilfeldig). Som alle gangene jeg halv-apatisk blar nedover nettaviser uten mål og mening.

Til sist vil jeg opplyse om at hytt ikke må forveksles med hytte (med neven), hytte (på fjellet) eller hytte (seg fra fare).

--

PS: Uttrykket hytt og pine, med samme betydning som hytt og vær, er en (humoristisk?) sammenbladning og uttrykkene hytt og vær og den milde eden død og pine. Les mer om dette her.

Navlebeskuende

navlebeskuende
selvopptatt

--

Etter forrige innlegg om (verdens) navle føler jeg meg fortsatt ikke ferdig dette ringformede arrets innpass i språket. Derfor blir vi værende her litt til. Og de to talemåtene ligger jo også nær hverandre i betydning; det er jo ganske navlebeskuende å hevde at ens hjemsted er verdens navle.

Noen har kanskje sett disse statuene i Louvre, som forteller oss at navlebeskuelse er ikke noe nytt. I bokstavelig forstand har det en lang tradisjon, da uttrykt ved fremmedordet omphaloskepsis (fra gresk omphalos, navle og skepsis, syn eller blikk). Det er en gammel, meditativ øvelse å stirre på navlen, da den er et tydelig minne om vårt opphav og vår natur.

Selv om litt meditasjon om vårt opphav kanskje ikke er så dumt, har uttrykket en negativ klang i norsk i dag. Antageligvis fordi navlebeskuelsen kan ta overhånd, at vi blir så innadvendte at vi glemmer hele verden rundt oss. Og det er jo litt upraktisk.

(Verdens) navle

På mange språk, inkludert norsk, bruker vi navn på kroppsdeler når vi skal beskrive natur og geografi. Eksempler er fjordarm, åsrygg - og dagens ord - verdens navle.

Før verdenskartenes tid (som i seg selv er langt fra upartiske; hvem har bestemt at Europa skal være i midten? Les mer om dette her og her) har mange byer og land blitt kalt verdens sentrum, eller verdens navle (fordi navlen er, ja, ganske midt på kroppen).

I mange år og kulturer har tanken om Jerusalem som verdens navle vært fremtredende. Bare ta en kikk på dette verdenskartet fra 1581. Denne tanken går helt tilbake til Det gamle testamentet, der vi leser at folk i Jerusalem "bor på verdens navle" (Esekiel 38,12, hebraisk tabbor, navle). Her har vi antageligvis ett av opphavene til dette uttrykket.

Andre byer som har blitt kalt det samme er Roma og Delphi. I tillegg har vi den peruanske byen Cusco (som var hovedstaden i Inkariket) som faktisk betyr navle (på quechua), og viser innbyggernes tro på den samme sentrale plasseringen.

Og kanskje synes du at det stedet du bor på, burde få denne tittelen.
Verdens navle.
Fordi for deg er intet sted mer sentralt.

Norske fremmedord # 5: anti-

Vi fortsetter nå med denne fremmedvennlige spalten, der målet er (foruten bloggens generelle mål: å opplyse, inspirere og nære ordfryden) å vise at fremmedord trenger slett ikke være vanskelig (eller kjedelig). Og at du antageligvis kan mer langt mer gresk og latin enn det du tror!

Neste gruppe ut er ord med forstavelsen anti-. Det kommer fra den greske preposisjonen anti, som betyr mot, motsatt eller istedenfor. 

antibiotika: Det mest brukte ordet for legemiddel mot bakterier. Biotika kommer av gresk bios (liv), som i ordet biografi (livsbeskrivelse). Og med endelsen -tika/-tikos har vi fått et adjektiv. En bokstavelig oversettelse av antibiotika blir da: mot det som lever (bakterier lever og formerer seg).

antipode: Brukt om personer som bor på helt motsatt side av hverandre på jordkloden. Også brukt overført om tydelig ulikhet mellom mennesker. Endelsen -pode kommer av gresk pous (flertall podos), som betyr fot. Direkte oversatt betyr antipode [person med] føttene motsatt [vei]. Her er verdt å merke at vi også har en god fornorsking av dette fremmedordet: andføtting.

antiklimaks: Klimaks er gresk og betyr trapp eller stige/stigning. Derfor brukes ordet om et mål eller et høydepunkt, og gjerne noe som som har bygget seg opp over tid. Et antiklimaks er når målet ikke svarer til forventningene, og blir en skuffelse istedenfor en høydare. Som en film som fikk kjempegode anmeldelser, så du gleder deg, men da du så den selv ble du ganske skuffet. Ordet kan også brukes i retorikken, om en talefigur der adjektiver brukes i synkende styrkegrad (f.eks. gigantisk, svær, ganske stor...).

Som er tilfellet med alle disse ordene, er det ikke bare forstavelsen som kan gi assosiasjoner, men det øvrige innholdet i hvert fremmedord har rikt slektskap med andre ord. Så ikke kom her og si at fremmedord ikke er gøy!

Teleskopord

Du leser nå en blogg om ord. Og hva slags ord, eller forkortelse, er egentlig blogg? Jo, det er et teleskopord!

Et teleskopord er et forkortet sammensatt ord, når deler av to eksisterende ord brukes for å lage et nytt. Ordet blogg kommer av ordene web og logg - weblogg. Et annet eksempel er svorsk, en blandning av svensk og norsk.

På engelsk kalles teleskopord portmanteau words. Faktisk er ordet portmanteau, som er en slags to-rommet koffert, i seg selv et teleskopord, av fransk porter (bære) og manteau (frakk). Kjente teleskopord fra engelsk er brunch, fra breakfast og lunch, og velcro (borrelås), av fransk velours (fløyel) og croché (krok).