Syvsover

syvsover
person som sover hardt og lenge

--

Det er jul. Ferie. B-menneskenes høydare. Syvsovernes høytid. Men hvorfor i all verden sier vi syvsover? En person som sover til syv sover da vitterlig ikke så lenge? Nei, forklaringen til dette ordet er en annen.

Vi skal til Romerriket på 200-tallet. Det var en tøff tid for religiøse minoriteter, som de kristne. At de i sin monoteisme nektet å ofre til keiseren, som hadde guddommelig status, var lite populært. En legende forteller om syv kristne martyrer på rømmen for sine lovbrudd. De søkte ly i en hule, men ble funnet av forfølgerne. Romerne murte igjen hulen og de syv ble fanget.

Legenden forteller videre at nesten 200 år senere (i 447), ble hulen gjenfunnet og åpnet. Og da lyset og den friske luften kom inn i hulen, våknet de syv opp igjen, som de bare hadde sovet (et par hundre år). Altså: en syvsover sover lenger enn til syv. Ganske mye lenger.

Romjul

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem

Jeg har tidligere skrevet om jul, en høytid det er stadig større uenighet om hvordan vi skal feire/tolke. Snart er romjula formelt i gang; tiden som så vakkert skildres av Prøysen i sin Romjulsdrøm (sitert over). Men hvorfor kaller vi disse dagene romjul?

Ordet kommer fra romhelg, betegnelsen på dagene mellom julehelga (de tre hellige juledagene) og Trettendedagen. Disse mellomdagene er de som ikke trenger å holdes hellig (jfr. helg, som egentlig betyr helligdag). I dag betegner ordet romjul først og fremst dagene fra 27. desember til og med nyttårsaften.

Det var, og er (se Helligdagsloven) klare regler knyttet til slike dager her til lands. Adjektivet rom (åpen) viser at lovene ikke gjelder her; de er åpne. Rom er ikke lenger så utbredt i norsk, og jeg må ty til ordboken for å finne eksempler. Den oppgir både seile i rom sjø og det var romt mellom husene.

Dermed kan vi konkludere: Romjul er det romme rommet i jula. Romjul er rom jul, ja.

Derom (gammelmodige julesalmegloser # 7)

Et barn er født i Betlehem
(3.vers)

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Haleluja, haleluja!

--

Det skal først sies at dette innlegget ikke har skrekkelig mye med jul å gjøre. Likevel er utgangspunktet (et ord fra) en julesalme. Derom. Et temmelig utdatert, men svært gøyalt, adverb.

Vi liker samskriving på norsk. Ikke bare rynker vi på nesen av orddelingsfeil, men vi samskriver mindre ord som adverb, preposisjoner og subjunksjoner. Vi setter to (eller flere!) av dem sammen, og lager nye! Hvorom, derom, hvori, deri, hvorpå, derpå, hvoretter, deretter.

De fleste av disse nevnt over er, slik jeg oppfatter det, på vei ut av språket. Tross vår affinitet til samskrivingen, har vi begynt å foretrekke oppdelte adverb. Hva hadde skjedd om denne salmen skulle oversettes på nytt?

"Hun la ham i en krybbe et sted...Guds engler sang med fryd om det?!".

Ikke tale om!

Ørk (gammelmodige julesalmegloser # 6)

Jeg er så glad hver julekveld 
(5. vers)

Da tenner moder alle lys,

så ingen krok er mørk.
Hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

--

Salmer er i vinden som aldri før. Og det er snart jul. I fjorårets adventskalender løftet jeg fram noen ærverdige julesalmegloser som fortjener å få støvet børstet av. Nå er det på tide å fortsette!

I hele verdens ørk. Hvor var det stjernen lyste hen? Jo, den lyste i ødemarken. Ørk kommer fra det eldre danske ødk, som er beslektet med vårt øde (jfr. ordet ørken). Det må ikke forveksles med homonymet ørk, som betyr hverdag eller arbeid (som i ordet ørkesløs).

Mon tro hvorfor ørken har overlevd på norsk, mens ørk nærmest er dødd ut. Og mon tro om Marie Wexelsen i 1859 kunne forutse at hun 155 år etterpå ville blitt mistenkt for bruk av nødrim.