Forståsegpåer

Leserinnlegg, nyhetssendinger og kommentarfelt på nettet. Alle er de fulle av forståsegpåere. De påberoper seg å vite mye, men har gjerne har en skjevhet i balansen mellom selvtillit og selvinnsikt. For slik jeg forstår ordet, er ikke forståsegpåer en hedersbetegnelse, og jeg opplever at ordboken er enig med meg:


Forståsegpåeren er i nær slekt med bedreviteren eller besserwisseren (uvant å skrive dette med s, jfr. brettspillet) og den snusfornuftige. Det kan godt hende at alle disse har mye kunnskap, men måten de porsjonerer den ut på er heller uheldig.

Ordet forståsegpåer er i seg selv ganske finurlig. Det er vittig hvordan vi på norsk kan putte så mange ord inn i ett. "En som (tror han/hun) forstår seg på (noe)" blir til forståsegpåer, og "slik jeg selv finner det for godt" blir til eget forgodtbefinnende. Nydelig kronglete norsk, rett og slett.

(Hilsen Kjetil Austad, selvutnevnt forståsegpåer i språk og etymologi.)

Samiske lånord i norsk # 3: Lavvo

En lavvo er et kjegleformet telt med et røykehull på toppen. Den er konstruert for å tåle uvær og kraftig vind, og kan enkelt flyttes. Ordet kommer fra sam. lavvu, og teltet ble opprinnelig brukt i reindriftens sidaer, med reinskinn som kledning.

I dag har lavvoen, i tillegg til å være en populær telttype, en sterk symbolsk betydning (som i Kautokeinos kommuevåpen). Spesielt for det samiske folk. Dette ble forsterket etter tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944, der mange ble hjemløse og måtte sove i lavvoer. Videre har lavvoen vært symbol for samefolkets kamp for rettigheter. Dette ble ekstra tydelig i Alta-saken, der det i 1979 ble slått opp en lavvo utenfor Stortinget.

Kampen har vært tøff for det samiske folk, men har gitt mange resultater. Et av dem er opprettelsen av sameloven og Sametinget i 1987. I dag holder Sametinget til i Karasjok, og bygningen har en ganske karakteristisk form. Enten om dette forestiller en lavvo, eller en spekkhogger med åpent gap, er bygningens fasong meget symboltung.

Samiske lånord i norsk # 2: Sida

En sida (sam. siida) er en samling av reinddriftssamer som bor sammen, og samarbeider om reindriften. Som oftest er flere familier samlet i en sida. Og når reinen skal bytte beite, flytter sidaen med. På nynorsk kan ordet reinby også brukes om sida.

Selv om samfunnet er organisert annerledes i dag, bor fortsatt mange av reindriftssamene i sidaer. Noen av dem finnes hele året, mens andre er er sommer- og vintersidaer. I dag brukes ordet også om en samisk landsby, et oppholdssted, eller et hjem. I tillegg finner vi det i en samisk salme, "Siidii Vuolgit Mus Lea Hállu", på norsk "Jeg ønsker å reise til min sida" (altså himmelen). 

Til sist vil jeg nevne vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Navnet kommer av diehtu, som betyr kunnskap, og sida. Navnet reflekterer den samiske forankringen, og måten Diehtosiida er organisert på, at flere institusjoner (blant annet den samiske høyskolen) er samlet under samme tak (som familiene i sidaen).

Samiske lånord i norsk # 1: Pulk

Jeg har forsøkt å la både tid og sted få forme denne bloggen. Akkurat nå befinner jeg meg i Kautokeino, hvor jeg jobber som vikar i juli. Få andre steder i Norge (og Norden) står det samiske språket så sterkt som her, så derfor passer det seg med noen samiske lånord i norsk!

--

Mange av oss har sittet i en pulk engang. Helst på vinteren, da foreldrene dine planla en alt for lang skitur. Så du måtte gi deg tidlig, men fikk sitte i pulken! Dette er et av de samiske lånordene vi har i norsk.

Opprinnelig var pulk en slede som ble trukket etter reinsdyr, mens i dag er den oftere å se bak en hund eller skigåer. Ordet kommer fra samisk puhlke eller bullke, derav også det finske pullka. I tillegg til pulk har vi også (det mindre brukte) ordet kjerris fra samisk, som også betyr reinslede.

Slik norsk har lånt ordet pulk fra samisk, har norsk (norrønt) også lånt bort et lignende ord. For ordet slede kommer fra norr. sleði, og en etymologisk ordbok foreslår dette som opphav til engelsk sled og sleigh. Så vi driver språkeksport, vi også!

--

Et lite tillegg om samisk språk
Selv om jeg ikke er noen lappolog (ja, det heter faktisk det), så har jeg raskt merket at det samiske språket har lite til felles med det norske. For mens norsk er et nordgermansk språk, er (nord)samisk et finsk-ugrisk eller uralsk språk. Det betyr at man finner flere fellesnevnere i samisk og finsk, kvensk eller estisk enn i samisk og norsk.