torsdag 29. desember 2016

Aura

Stedet hadde en aura av spenning omkring seg. I dag brukes dette mest om mystisk utstråling som personer og steder kan avgi. Men som vi skal se på her, har ikke ordet alltid hatt denne betydningen.

Aura kommer fra gresk, og betyr opprinnelig pust eller vindpust. Herfra har vi guddommen Aura, som er en personifikasjon av vinden. Lenge ble ordet bare brukt, både i gresk, latin og engelsk om et (kaldt) vindpust (engelsk breeze). Fra midten av 1800-tallet finner man ordet i bruk om inntrykket man får av en person. Og mot slutten av 1800-tallet oppstår den mer mystiske betydningen som er vanligst på norsk i dag.

Ordet aura gir flere mange assosiasjoner til lignende ord. Blant annet til Harry Potter (jeg er kjempefan!), der auror (norsk svartspaner) er et vanlig yrke. Fans er uenige om hvor ordet kommer fra. Enten er det fra auris (latin før øre), fordi alle aurors må være oppmerksomme og lydhøre. Det kan også komme fra latin aurora, som betyr daggry (siden aurors kjemper mot svart magi). Det tredje alternativet er latin aurum, som betyr gull (det er her Toyota Auris har sitt navn fra). 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar