Arm

arm
ulykkelig, elendig, fattig

--

Dette adjektivet har en lang rekke synonymer, hvor de vanligste er nevnt ovenfor. Alle er de adjektiver som beskriver mangler og byrder. Av dette ordet har vi arbeid (som egentlig betyr strev), armod (fattigdom, nød) og verbet arme, som betyr å slite ut.

For å komme dypere ned i ordets omfang, kan det være nyttig å gå synonymene nærmere i sømmene.
Fattig er bygget opp av adjektivet få (komp. færre) og ta. Den fattige har lite (få ting) å ta av.
Elendig betyr bokstavelig talt "fra et annet/fremmed land" eller landsforvist (jfr. det engelske alien, fremmed). Elendighet, som vi forstår det i dag, kan beskrives som en indre bortkommenhet.
Ulykkelig, til slutt, er et såpass sammensatt ord at jeg vil komme tilbake til det i et senere innlegg.

Bi

bi
adv: ved siden av, sammen med

--

Bi er et stedsadverb, og må ikke forveksles med imperativsformen av verbet å bie (vente). På engelsk finner vi det tilsvarende by, som betyr nær eller ved. Alene på norsk opptrer som oftest i uttrykket stå noen bi, som i setningen lykken stod meg bi (lykken var med meg).

Vanligere på norsk er det å finne dette i sammensatte ord. Om vi bifaller et forslag sier vi oss enige i det, man står sammen om det. Å bivåne betyr egentlig å bo sammen med, men brukes om generell tilstedeværelse på et møte eller en forestilling. Et siste eksempel er å bisette, som vi bruker generelt om en avskjedssermoni. Egentlig betyr det å legge ved siden av, fordi avdøde ofte blir gravlagt ved siden av sin familie.


PS: Jeg har fått et spørsmål om kildebruk på denne bloggen. De er som regel referert til ved hjelp av linker i selve teksten (de ordene som er røde/blå). I tillegg bruker jeg (som nevnt i et tidligere innlegg) denne etymologiske ordboken (om ikke andre kilder er linket til):

Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
av Hjalmar Falk og Alf Torp

Ven

Ven
vakker, pen

--

"Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten," sa den ene ungen.

"Å kjære deg," sa den andre.

"Å kjære, vene deg," sa den tredje.

"Å kjære, vene, snille deg," sa den fjerde.

"Å kjære, vakre, vene, snille deg," sa den femte.

"Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg," sa den sjette.

"Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg," sa den syvende, og så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille.


Vi er i eventyret Pannekaken av Asbjørnsen og Moe. Å kalle noen vakker eller ven er ofte et forsøk på å innynde seg hos dem, gjerne for å oppnå sin egen vilje (i dette tilfellet: få servert pannekake). Vi kan også bruke det frarådende: "Kjære vene, ikke gjør dette". Vi bruker ofte smiger i spørsmål og oppfordringer, der den aller vanligste er den etterstilte "er du snill?".

Selve ordet kommer fra norrønt vænn som direkte oversatt betyr "en man kan vente noe godt av". Vi finner det igjen i ordene venn, vente og von.


(Endret 17.02.13: innlegget ble kraftig revidert som et resultat av diskusjonen som finnes i kommentarfeltet)

Fokus

Fokus
midtpunkt, sentrum

--

Det er viktig å holde fokus. Kanskje er det en sjakkspiller som sier det, eller en iherdig gründer. Vi tenker fort på verbet fokusere, som betyr å sentrere oppmerksomheten på et bestemt punkt. Men hvilket punkt er egentlig det?

Fokus kommer fra latin focus, som betyr ildsted eller arne. Arne (eng. hearth) er det varme området foran åpne ildsteder. I kaldere tider, før gulvvarme og oljefyring, var arnen familiens naturlige samlingspunkt. Familiens fokus. Alle disse ordene; focus, hearth og arne kan òg brukes generelt om hjemmet. Vårt sentrum. Der varmen er sterkest.

For varmen er sterkest i fokuspunktet. Overført blir dette ordet også brukt om brennpunktet der strålene samles gjennom en linse. Et forstørrelsesglass mot solen kan vise oss det. Dette leder oss videre til språkvitenskapens bruk av ordet. I et budskap kalles avsenders hovedpoeng fokus, og om dette er godt kan det hos tilhørerne gå rett hjem.