Tagal

Tagal
adj: taus, en som taler lite

--

Er det noe jeg kan, så er det å være sammen med tagale mennesker. Det er bare å holde kjeft og se hvem som sier noe først. 

Vi er i Lars Saabye Christensens Halvbroren, der hovedpersonen Barnum og hans bestekamerat Peder befinner seg i et nokså taust ordskifte. I dagens Oslo, og særlig ombord på offentlige transportmidler, ser tausheten ut til å være en dyd. Er vi blitt tagale, hele gjengen?

Ordet kommer fra norrønt þagall (þ uttales som engelsk th) som er nært beslektet med verbet þegja, å tie. Det er interessant å merke seg nyansene her. Å tie handler om en overgang. Jeg går fra å lage lyd til å bli stille. Jeg tier. Dette kan også kalles å tystne, stilne eller tagne (jfr. tittelordet). Det er annerledes om jeg er slik i utgangspunktet. Da er jeg ikke brakt til taushet eller tiet, men simpelthen bare tagal av natur.

Det går ingen klare skillelinjer mellom ordene taus og tagal. Likevel er nyanseforskjeller å finne om man går ordboken i sømmene. Det kan tyde på at taus beskriver det forbigående og situasjonsbestemte, mens tagal beskriver et personlighetstrekk.
På spansk finnes to former av verbet å være: ser og estar. Generelt brukes ser om det det uforanderlige og estar om det forbigående. Og en norsk-spansk ordbok gir meg svaret jeg håpet på:

å være taus = estar en silencio
å være tagal = ser taciturno

Ynde

Ynde
(substantiv) utseende eller vesen som vekker behag
(verb) like, være glad i

--

Å inneha ynde er svært positivt. Det kan sammenlignes med skjønnhet eller glød. Vi bruker det både om mennesker og natur. Som oftest finner vi det i adjektivisk form: yndig. At noe har ynde eller er yndig betyr at det vekker ynde hos oss. Og hva er så det? Ordet er arvet fra norrønt yndi, som ganske enkelt betyr glede.

Så til verbet. Selv om vi skulle tro det, røper ordboka intet felles opphav med substantivet. Å ynde betyr å være glad i. Den man ynder kan da kalles yndet eller i yndest. Ordet har nært slektskap til ordet unne. Når vi unner noen noe godt, er det jo fordi vi vil dem vel. Begge disse ordene stammer fra norrønt unna som betyr å elske.

Verbet unna har slått rike røtter. I tillegg til det som er nevnt, har vi også gunst og gunstig herfra. For ikke å glemme yndling. Til slutt kan det nevnes, i et hav av godord, at å innynde seg er det samme som å smiske.

Animere

animere
oppmuntre, inspirere

--

Det er mye som kan muntre opp og inspirere. Animere oss. Gi oss ny giv og glede. Blant annet animasjonsfilmer. Nylig så jeg en gjorde alt dette. Og det våkne øye har allerede sett ordlikheten, som vi skal ta en nærmere kikk på her.

Begge disse ordene kommer fra latin animare som betyr å gi pust eller liv. I Bibelen former Gud mennesket av støv og puster liv i dem. Derfor er ordene for pust (anima) og sjel, liv (animus) så like på latin. Og har vi ikke dette på norsk også? Jo; når ender kan snakke, da kaller vi det besjeling. Animasjon er å gi liv til noe livløst.

Dermed er sammenhengen klar. På norsk bruker vi animere i overført betydning. Rosende ord og inspirerende kunst animerer oss, puster nytt liv i oss. Det er mange fine måter å si det samme på. På nynorsk kan vi bruke ordet kveikje. Det betyr egentlig å fyre opp i peisen. Så hva passer vel bedre enn å slutte med en kveikjeanimasjon?

Musikk

musikk

toner i en estetisk helhet av rytme

--

Musikk er vanskelig å definere. Vi er til og med uenige om hva som kan kalles musikk. Det hele er så subjektivt. Det finnes ingen entydige svar på musikkens opphav. Vi må nok bare ta til takke med at musikken er et mysterium. Et vakkert et, sådan. Derimot er det mulig å gi en god forklaring på selve ordet.

Ordet musikk kommer fra de greske ordene μοῦσαι (mousai) og τέχνη (tekjnæ el. tekne). Tekne betyr kunst eller håndverk (jfr. teknikk eller teknologi). Mousai kalles på norsk musene, og er kvinnelige skikkelser fra gresk mytologi. De var ni i tallet, og stod for hver sin retning innen visdom og kunstneriske uttrykk. Musikken var altså det mennesker kunne lage (tekne) med musenes inspirasjon. Herfra har vi også det engelske ordet to muse, som betyr å gruble eller stirre på noe med ettertanke, og fra dette får vi museum og amusement. 

Hva gjør musikken så vakker? Når blikket glir utover i luften og et mildt drag brer seg om ansiktet. Er det musene som har vært på ferde? For grekerne var dette forklaringen. Og i dag? Jeg slutter som jeg startet: musikk er vanskelig å definere. Selv har jeg store problemer med å samtykke i utvalgte sjangeres påståtte musikalitet. Det ser ut som jeg har språket på min side når en av disse (techno, jfr. tekne) i navn ikke tør å påberope seg musenes inspirasjon..

Liste: Bevege seg til fots

Forord

Norsk er et rikt språk. I utvalgte felt bugner det av gode synonymer med spissfindige nyanseforskjeller. Et godt eksempel er måter å bevege seg til fots på. Her går det an å være spesifikk til det mest finurlige. Høsten 2011 laget jeg (med god hjelp fra venner) en liste på 100 slike ord, som nå (28.04.17) foreligger i ny versjon på 112 ord!

Har du forslag til flere slike ord, kommentarer eller innvendinger? - Legg igjen en kommentar eller ta kontakt på Twitter!

OBS: Jeg innrømmer å ha brukt ordboken relativt fritt her. Det er fare for at mine egne preferanser og synspunkt sniker seg inn i enkelte definisjoner. Min lettsindighet beklages på forhånd.

Å bevege seg til fots fra A til B en inspirasjonsordliste av Kjetil Austad Kilde: Språkrådet / UiB sin ordbok
1	Avansere	fare, rykke framover, «avansere flere plasser i spurten»
2	Beine	bruke beina, løpe
3	Beinfly	løpe fort, «beinfly i motbakkene»
4	Buse	storme, ruse fram (uten å tenke seg om), «hun bare buser på»
5	Bykse	gjøre et hopp, byks
6	Daffe	gå og slenge, dra seg
7	Danse	bevege seg urolig; hoppe, trippe, fyke «danse av sted»
8	Dasse	vimse, daffe, pusle
9	Defilere	marsjere i linje, «troppene defilerte forbi generalen»
10	Dilte	lunte etter noen; småløpe
11	Dra	reise, fare
12	Drive	være i bevegelse, føres av sted
13	Fare	bevege seg raskt
14	Farte	fare fort
15	Feie	fyke, fare, «hun feide forbi meg i løypa»
16	Ferdes	fare, reise, «ferdes vidt og bredt»
17	Fete	gå, stege refl.: å prøve å få fotfeste, gå smatt og varsomt
18	Flakke	bevege seg urolig fra sted til sted
19	Flakse	fare forvirret hit og dit
20	Flanere	slentre, drive sorgløst omkring
21	Fly	springe, farte
22	Flykte	rømme (av frykt), «hun måtte f- fra landet»
23	Fote	refl: se fete seg
24	Fumpe	stabbe, vabbe
25	Fuse	haste, ruse, storme (fram)
26	Fyke	fare fort og plutselig, «jeg må fyke … snakkes!»
27	Galoppere	springe i galopp
28	Gampe	løpe tungt
29	Gå	flytte seg skritt for skritt
30	Halse	fare, skynde seg heseblesende
31	Halte	være halt, gå mens du drar på en fot el. begge
32	Haste	skynde seg, være i travel og rastløs bevegelse
33	Hinke	gå haltende
34	Hoppe	ta sats og sprette opp i el. gjennom lufta, «vi må hoppe over bekken, Gunnar!»
35	Hufse	gå med ujevne, støtvise bevegelser, «hun kom hufsende mot oss»
36	Ile	bevege seg fort, skynde seg, «jeg iler!»
37	Jabbe	gå smått og slepende, stabbe
38	Jogge	springe lett, småløpe, «jeg jogger her så alle skal se hvor sprek jeg er!»
39	Jumpe	hoppe, springe i ett hopp «han jumpet inn i jumperen»
40	Kreke	krype, gå sent «den gamle kallen kreket seg opp trappa»
41	Kute	løpe, renne til og fra, som gjetergutta i Julekveldsvisa
42	Labbe	gå tungt, traske, gjerne med tøfler
43	Liste	refl: gå varsomt og (nesten) lydløst (som tyver i Kardemomme by)
44	Loffe	reke rundt, drive
45	Loke	fomle usikkert rundt
46	Lovere	rusle eller slenge uten særskilt gjøremål
47	Lunte	gå, trave smått og makelig
48	Luske	gå forsiktig for ikke å bli oppdaget, snike seg (som en katt)
49	Løpe	springe, bevege seg raskt, «skal vi løpe om kapp?!»
50	Marsjere	gå fort og energisk «mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget» / gå ordnet i flokk, toge ”m- i takt”
51	Paradere	marsjere i parade
52	Pete	gå til fots, skynde seg, «hun peta seg hjem»
53	Pigge	stikke av, «de har sett oss, Preben – vi må pigge!»
54	Pile	springe raskt og smidig
55	Pilte	småspringe
56	Promenere	spasere, «skal vi promenere i kveld, min skjønne?» / gå ut med, lufte (bikkja)
57	Rakle	farte, flakke, drive, slenge, «de rakler fra gård til gård»
58	Rangle	reke, streife
59	Rase	fare fram med ofse, herje, ståke rase rundt i bil / stormen rasar
60	Raske	skynde seg, sette opp farten, som reven over isen
61	Rave	sjangle, vakle
62	Reke	drive, slenge, farte, «hva er det så de reker rundt i Kongens skoger for?» (jfr. Reisen til julesternen)
63	Renne	løpe fort, stikke av, «nå renner alle inn dørene»
64	Rugge	gå med voggende gange; vralte
65	Ruse	storme, styrte fram, «målmannen ruste ut og snappet ballen»
66	Rusle	gå sakte, gjerne uten et definert mål
67	Rømme	trekke seg bort fra, forlate, flykte, «r- fra fengslet»
68	Sjangle	gå ustøtt, vakle, «hun er så bedugget at hun sjangler»
69	Sjokke	subbe, labbe (også helst i tøfler)
70	Skreve	gå med lange skritt, «jeg måtte skreve over vannpytten»
71	Skride	gå langsomt og verdig, «prosesjonen skred forbi»
72	Skritte	gå med like lange skritt, gjerne for å måle opp noe
73	Skvette	fare, sprette, «jeg skvatt til side»
74	Sleive	gå klosset og slengende, «her kommer jeg, sleivende i vei»
75	Slenge	bevege seg hit og dit, «sleng deg med, a, kompis»
76	Slentre	gå makelig og avslappet, slenge, «slentre omkring med hendene i lomma»
77	Slepe	refl: drasse, dra «han måtte slepe seg i seng»
78	Slingre	sjangle ”han slingret ut av rommet”
79	Smette	fare, smyge raskt, smutte, «han smatt så vidt unna»
80	Smutte	smette
81	Smyge	krype, smettte, «jeg fikk smøget meg inn kjøkkenvinduet»
82	Snike	refl: gå varsomt, lure, liste
83	Snuble	uventet støte foten mot noe(n) så en mister balansen
84	Spanke	gå stiv og stram, «hanen s-t omkring ute på tunet»
85	Spankulere	oppgradert versjon av spanke
86	Spasere	gå (for turens skyld)
87	Sprade	drive, promenere (for å ta seg ut), «å sprade rundt i ny kjole»
88	Sprette	hoppe, fare, fyke, «hopp og sprett og tjo og hei»
89	Springe	løpe fort
90	Sprinte	løpe fortere
91	Spurte	løpe så fort beina dine bærer deg
92	Stabbe	gå tungt el. Usikkert, «en unge stabbet rundt på golvet»
93	Stampe	tråkke, trampe, «stampe i høy snø»
94	Stege	skritte, ta lange steg
95	Stige	bevege seg med ett el. få skritt, «vær så god, stig inn, stig på»
96	Stikke	gå raskt, smette, «stikk av, ditt naut!»
97	Stiltre	refl: gå varsomt, liste (seg)
98	Storme	fare, styrte, «alle sammen stormet ut»
99	Streife	farte omkring
100	Strene	gå fort og travelt, «travle mennesker strente forbi»
101	Styrte	fare, storme, «plutselig styrtet hun på dør»
102	Subbe	gå tungt og slepende
103	Surre	løpe rundt, svirre, «vi surrer rundt på gata»
104	Svanse	gå urolig hit og dit, vimse, svinse
105	Sveve	bevege seg lett, «og danserne kom svevende forbi»
106	Svime	drive eller vimse omkring
107	Svinse	gå urolig hit og dit, vimse, svanse
108	Tasle	tasse, tusle, subbe
109	Tasse	subbe, tusle, typisk bamse- eller tøffelgange
110	Toge	gå (høytidelig) i flokk, «bryllupsgjestene toget ut av kirken»
111	Trampe	gå med kraftige og bestemte skritt
112	Traske	gå tungt og langsomt
113	Trave	gå raskt og rastløst, «trave rundt i butikker»
114	Trine	gå verdig, skride «hun trinte over golvet uten å verdige forsamlingen et blikk»
115	Trippe	gå (på tærne) med korte, lette skritt, «småbarna trippet lett av sted»
116	Tråkke	gå tungt
117	Tusle	gå smått og tassende; subbe
118	Tutle	se tusle
119	Tøfle	gå med myke, subbende steg (definitivt helst med tøfler)
120	Va	gå i noe som går oppover føtter eller bein, «vade over elva»
121	Vabbe	gå tungt, langsomt og ustøtt
122	Vade	se va
123	Vagge	gå vaggende; rugge, vralte, «flodhesten v-t mot oss»
124	Vakle	gå ustøtt, holde på å falle
125	Valandere	gå og drive, slenge, drive fram og tilbake
126	Vandre	gå rolig og bestemt (med freidig mot)
127	Vasse	gå i vann eller snø, «vi måtte vasse i snø til kness»
128	Vimre	flakke, bevege seg hit og dit, vimse
129	Vimse	vimre, flakke
130	Vralte	gå tungt og vaggende; rugge, «vralte som en gås»
© 2011-17 Kjetil Austad
Takk til: Ragnar Mogård Bergem Asbjørn Vinje Kristine Rønningstad Susanne Krabberød Ina Kittilsen Sunniva Ørjasæter Breidablik Ranveig Svanholm Ingrid Skjøtskift Ole Martin Jansen Hans-Christian Borstad Halvor Haugan Kjetil Borgenvik Halvor Kongsjorden Halvor Berg Hovind Anne Elisabeth Danielsen