Lørdag

Nå er vi ved veis ende, rent ukemessig. Lørdag, ukens sjette (for noen sjuende) dag står for tur. Helgens midtpunkt, grøtdag, fridag - og ikke minst vaskedag.

For det er nettopp vaskingen som har gitt oss ordet lørdag. Det kommer fra norrønt laugardagr (jfr. protogermansk Laugōz dagaz), som betyr vaskedag (1). Herfra har vi også ordene laug (bad), lauge (vaske) og laugarsted (badeplass).

Det er ikke så rent (!) uvanlig å vaske sin bopel på lørdager, men det nok ikke her ordet kommer fra. Mer sannsynlig har det sitt opphav i kirkelige renselsesskikker fra middelalderen. Derfor ligner ordets etymologi på fredag sitt navn på islandsk og irsk (fastedagen, se forrige innlegg), som også stammer fra gammel kirkelig praksis.

På mange språk har dagen fått navn etter sabbaten -  det hebraiske ordet for den jødisk-kristne hviledagen. Etter Gud skapte verden på seks dager, hvilte han på den sjuende. Herfra har vi italiensk sabato, spansk sábado, gresk sabbatton og tysk samstag.

Flere språk som ellers følger det "latinske mønsteret" med planeter og guder, tar altså en avstikker på lørdag. På latin var lørdag Saturns dag, men svært få av dagens språk har bevart dette, med unntak av det fremmedspråket vi kjenner best: Saturday.

--

Og da var vi i mål! Selv om langt mer kan sies om ukens dager, håper jeg at mest sentrale er kommet fram. Om du vil se en mer systematisk fremstilling av ukens dager, sjekk ut denne siden:

https://en.wikipedia.org/wiki/Names_of_the_days_of_the_week

--

1: En liten kuriositet om vaskedagen. På Maori, som er språket til urfolket på New Zealand heter dagen Rā Horoi, som også betyr vaskedag!

Fredag

Ukens femte dag tilhørte opprinnelig Venus i romersk, og Afrodite i gresk mytologi. Hun er guden for kjærlighet, fruktbarhet og skjønnhet.

I norrøn tradisjon ble Venus' dag (dies Veneris) kalt frjádagr, Frøya/Frigg sin dag. Her er hun den største gudinnen og Odins hustru. Navnet er hentet fra norrønt frjá, som betyr å elske - og forbindelsen til den romerske kjærlighetsgudinnen er derfor tydelig. Etymologisk er frjá beslektet med verbet å fri (foreslå ekteskap). (1)

I land der kristendommen har stått sterkt, har fredag vært fastedag. Dette er nært knyttet til markeringen av Jesu lidelse og død på langfredag. På irsk heter dagen derfor An Aoine (fastedagen) og på islandsk föstudagur.

I tillegg har fredag hatt en mørkere klang. Fredag den 13. har vært regnet som ulykkesdag i lange tider. Det finnes mange teorier om hvorfor det er slik, og en av dem er hentet fra Bibelen. Da Jesus og disiplene hans spiste det siste måltidet, var de 13 til bords. Dette skjedde natt til (lang)fredag, da Jesus ble dømt til døden. Selvfølgelig finnes det ørten andre teorier om opphavet, og som med så mye annet livet, får vi nok aldri svar på hva som er rett!

1: Se FT (Falk og Torp), s. 197 (link i margen til høyre).