Finurlig er definitivt et av mine yndlingsadjektiv på norsk. Et kjapt søk på "finurlig" i Ordfryds arkiv bekrefter dette, og gir ikke så rent få treff. Men jeg har fortsatt ikke skrevet om selve ordet! Det er på tide nå.
Selv bruker jeg ordet utelukkende i positiv forstand, med betydning snedig, interessant eller fascinerende. Men ordet kan også bety slu og utspekulert. Er adjektivet positivt eller negativt ladet? Jeg tror det har å gjøre med hva som beskrives. "Finurlige formuleringer" lyder positivt (snedig), mens "han er en finurlig fyr" er nok ment mindre positivt (utspekulert, slu).
Finurlig kommer fra svensk, fra adjektivet fin i mønster etter ordene figurlig og naturlig. På et tidspunkt må altså finurlig ha skilt seg fra fin og ervervet seg en ny betydning. Og den svenske ordboken er hakket rausere med synonymer, og jeg vil dele noen av de mest finurlige her: smånätt, näpen, knepig, klipsk och fintlig.
Takk til E for forslaget!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar