Ringrev

ringrev
erfaren bokser; luring

--

Allerede i definisjonen finner vi (noe av) opphavet til dette ordet. Ringen det her er snakk om, er bokseringen. Definisjonen av av ordet rev vi er ute etter, er lur person. En erfaren (og dermed lur) boksekjempe er en ringrev. Da står vi igjen med reven. Hvorfor er den så lur?

Mikkel var i alle fall ikke spesielt lur. Han var for hardhendt med krittet, og alt for ærgjerrig med valg av adressat. Hvem nå enn som har skrevet den håpløse barnevisa, tegner et bilde som er langt fra folketroens opprinnelige bilde. Legender verden over gjennom tusenvis av år har tegnet reven som symbol på listighet og lureri. Mer om dette kan leses her.

Men hvorfor ordet rev? Det engelske fox kommer fra vestgermansk fuchs som går tilbake til fuh - hale. Det spanske ordet velger samme løsning: raposa (rev) fra rabo (hale). En etymologisk ordbok forteller meg at logikken er rimelig lik på norsk. På dansk heter det jo ræv, og en (reve- eller heste-)rumpe er da vitterlig synonymt med hale.

Toe

toe (sine hender)
fraskrive seg ansvaret

--

Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.».

Avsnittet er hentet fra Matteusevangeliet i Bibelen. Jesus sitter på tiltalebenken og folkemengden fråder  av raseri. De vil ha ham korsfestet for blasfemi. Pilatus har myndighet til å felle dommen, men ser intet grufullt i det Jesus har gjort. Så da han blir nødt til å felle dommen, gnir han hendene mot hverandre, som en symbolsk gjerning: jeg tar ikke denne mannens skjebne på min kappe.

Uten at jeg finner forklaringen på hvorfor, bruker vi ordet toe på norsk om denne måten å gni eller vaske sine hender på. Uten konteksten ville ikke ordet vaske alene gitt mening i denne teksten. Å vaske seg er en prosess man gjør for å bli ren, men i Pilatus' (egentlig Pilati) tilfelle er dette en symbolsk handling. Han skjønner at dommen han gir Jesus vil få blodige resultater, og ved å vaske seg viser han ansvarsfraskrivelse.

Og det finnes enda en annen måte å gni sammen hendene på. Fra vår generasjons TV ser vi best for oss denne slue reven. Å gni seg i hendene er her et tegn på tilfredshet over egen velstand (eller genialitet). Denne tilfredsheten er ofte kombinert med heller lyssky virksomhet.

Toe. For å skille mellom de ulike betydningene har vi dette egne ordet. I Aftenpostens språkorakel Per Egil Hegges forklaring av ordet, nevner han en lignende bruk på dansk. Når det i politikken er en skandale i anmarsj kan kommentatorene si at der er kø ved håndvasken.

Takk for tipset, D.

Hose

hose
eldre betegnelse på korte el. lange strømper el. strømpebukser

--

Etter det har kommet inn forslag om at jeg burde skrive innlegg om ting folk er opptatt av for å utvide leserkretsen, vil dette innlegget være en motespesial.

Hvor ble det av hosen? Den ser ut til å være forbeholdt kvinner, kulde og småbarn, og i tillegg kaller vi den strømpebukse. Attpåtil har vi mistet den aktive bruken av ordet hose. Ser vi bilder av menn fra middelalderen (eller denne vittige klassikeren) tyder det på at hosen var langt vanlige i bruk før. Det er da ikke for ingen grunn at vi uttrykker at noe er lett med "det gikk som fot i hose".

For strømpebukse er tungvint. En bukse er egentlig bare en hakket varmere hose. Her i Nord-Europa holdt ikke tøyhosene (som gromkarene på bildet over sprader rundt i), så man laget derfor liknende beintøy av skinn. Ordet bukse kommer av bukk (bukkeskinn ble ofte brukt) og hose. Så det er dermed veldig tungvint å kalle hosen for strømpebukse, som da egentlig betyr hosehose.

Som moten, forandrer også språket seg. Stundom til det bedre, og stundom til det verre. Det er vårt ansvar å bevare de sidene av vårt språk vi liker. Gudene vet hvordan vi vil snakke om noenogførti år? Dystopikeren i meg våkner opp. Kanskje vil genser hete jakketrøye og buksesmekk pantsfløyse.

Kro

kro

vise at en liker seg

--

"Nå har vi det virkelig flott", sa han og kroet seg i glede. Jeg har bitt meg merke i dette ordet, og klarer ikke helt å se noen logisk sammenheng her. Hva gjør jeg når jeg kroer meg?

De fleste vil nok først tenke på ordet kro i betydning vertshus eller liten restaurant, men det er ikke dette ordet vi støter på her. Mens ei kro kommer fra tysk Krug, som betyr vertshus, kommer en kro fra dyrenes verden. Ordet er norsk, og har samme opphav som krage. Det beskriver en utposning nederst på spiserøret hos visse fugler. De svelger maten ned til kroen så den bløtes opp og lagres. Dette er ekstra viktig for fugler med utrygge innsankingsforhold. Fuglen må raske med seg alt den kan på kort tid, og komme seg unna i sikkerhet. For hadde fuglen forsøkt å fordøye måten på stedet, hadde den ikke hatt energi nok til å fly unna i en faresituasjon. Derfor fyller den kroen, for så å fly til et roligere og tryggere sted. Tilbake i reiret kan den fordøye, kroe seg med, den flittig oppsamlede maten i ro og mak.

Det er altså det du gjør du kroer deg. Du svelger maten halvveis, for så å gå hjem kose deg med den alene. Er språk rart? Ja.

Utall

utall
umåtelig stor mengde

--

Jeg har ofte undret meg over bruken av u foran ord. Ofte handler det om en motsetning eller et fravær av det aktuelle fenomenet. Et umulig oppdrag er simpelthen ikke mulig å gjennomføre, og der uviljen rår er viljen svak. I grenseland finner vi ord utrolig og uvirkelig. Som regel mener vi ikke disse ordene bokstavelig. Jeg kjenner i alle fall folk som tror det utrolige og holder det uvirkelige for virkelig. Til slutt finner vi gruppen u-ord som er i slekt med det ombloggede, der u-en slettes ikke gir noen motsatt betydning - for utall beskriver da vitterlig ikke fravær av tall?

Sammen med utallet finner vi eksempler som ulyd (sml. kakofoni) og uvær. Disse indikerer heller ikke fravær av det be-u-ede. Den mest logiske forklaringen på dette må være at med tall tenkes et ideelt tall. Utallet blir derfor fravær av dette ideelle tallet (som i dette tilfellet er behagelig lavt). Opererer vi med denne hypotesen i uværets vedkommende, må vi tenke oss at vær indikerer et ideelt vær. Men selv om de fleste ville si at dette været er sol og skyfri himmel, vet jeg det finnes noen innbitte vestlendinger som vil protestere. Dette u-fenomenet der derfor komplisert og puttes inn i språkskuffen jeg liker å kalle "pussig".

Til slutt er det verdt å nevne at det finnes et utall(!) måter å beskrive svimlende store mengder på. Oppkommet til disse ordene er varierte og frydfulle. Fra gammelt av kunne man omtale alle beboere i et bol (jfr. vepsebol, egentlig et gammelt ord for jordlapp eller gård) som en bøling. Mengdeordene skokk og myriade kommer fra konkrete tall, henholdsvis fra tysk 60 og gresk 10 000. Til slutt finner vi en rekke ord som egentlig beskriver andre ting, men som óg kan brukes om mengde: haug, flokk, mylder og hav.

Makkverk

makkverk
dårlig utført arbeid, verdiløst produkt

--

Før jeg forsøkte å finne noe ut om bakgrunnen til dette ordet, forsøkte jeg å tippe. Mine gjetninger gikk i retning av at et makkverk er et arbeid så dårlig at det kan lignes med noe makkett (markspist), men den gang ei. Ordet har en forbausende mild forklaring i kontrast til sin lastende betydning. Det kommer simpelthen fra de tyske ordene machen og werk som henholdsvis betyr "gjøre, lage" og "arbeid". Makkverket er altså et utført arbeid. Selvfølgelig stemmer det! Fra hvor (og når) har vi da den belastende betydningen?

Hverken internettet eller ordboken gir meg ingen direkte forklaring, så her må jeg prøve å finne ordet i kontekst. Blant de treffene jeg finner på google, er ofte ordet funnet sammen med mesterverk, og særlig i omtale av kunst der subjektiviteten råder. To personer ser det aktuelle kunstverket som henholdsvis et makkverk og et mesterverk. Dermed blir ordet hakket mer logisk. I tillegg finner jeg i en litt grundigere tysk ordbok at werk også kan bety fabrikk. Her tilføres enda et perspektiv: vi snakker IKEA kontra Michelangelo.

Makkverk. Amatørarbeid eller fabrikkert og nøytralt. Selvgjort er nok velgjort i noen tilfeller, men så visst ikke alltid.