Bresje

Hun gikk tydelig i bresjen for det nye forslaget. Den som går eller stiller seg i bresjen for noe står som forsvarer eller forkjemper for den aktuelle saken. Men hvor kommer ordet fra? Hvor eller hva er egentlig bresjen?

Ordet bresje kommer fra gammel krigsordbruk. Når fienden skal innta en festning, så lager de gjerne en åpning i muren, med krutt eller kraft, for å trenge seg inn. Denne åpningen er en bresje. På engelsk lever dette ordet (i denne betydningen) i beste velgående i substantivet breach. Det er nært beslektet med en. break og norsk brekke.

Dermed forstår vi hvordan ordet har fått sin overførte betydning (på norsk). Når fiendene begynner å strømme inn i festningen gjennom bresjen, er dette området mest kritisk å forsvare. Noen må gå i bresjen! Dette kan også være en sak som er sårbar, og som trenger en forsvarer. Og selv om jeg ikke har hørt det før, kan visstnok ordet i brukes i nok en overført betydning: "å slå en bresje i gamle fordommer".

Jøger

Det er vår, og nylig ble en artikkel publisert på NRK, der fagfolk vil forklare hvorfor mange blir ekstra glade og oppstemte rundt disse tider. Nærmere bestemt spør de: "mange blir ... i bedre humør ... og føler seg rett og slett litt ekstra jøger." Litt ekstra hva?!

Jeg vet ikke med deg, men for meg var dette et nytt og fremmed ord. Og jeg blir umiddelbart nysgjerrig. Ordet gir ingen treff i de første to ordbøkene jeg står opp i, men NO14 gir følgende definisjon: "(på same tid) glad, opprømt og kry". Jeg klarer ikke finne noe mer om ordets etymologi, men jeg har i alle fall fått noen gode synonymer. Og det gjør meg ikke så rent lite jøger. Jeg (SSB) kan også opplyse om at det er fire menn i Norge som har Jøger som eneste fornavn.

En av finessene med Norsk Ordbok 14 at den forteller om ordenes geografiske opphav. I jøgers tilfelle må vi ganske langt nord, nærmere bestemt Lofoten, Vesterålen og oppover mot Tromsø. Dette understøttes av at NRK-artikkelen er skrevet av NRK Troms, med et spesielt fokus på vår i nord og mørketid. Det kan være hovedårsaken til at det ikke finnes i min dagligtale. Finnes det i din?

Plankekjøring

"Det var rene plankekjøringen", sier vi. Og de fleste skjønner at er snakk om noe enkelt, uten de største utfordringene. Men hvorfor sier vi det? Hva er egentlig plankekjøring? Og hvorfor sies det å være så lett?

Plankekjøring defineres i NO14 * som "det å (mot betaling) køyra plankar med hest og slede el kjerre". Opprinnelig var plankekjøring altså et levebrød, og av denne geskjeften har vi fått ordet i overført betydning. Dette hentyder at det å være plankekjører var temmelig "piece of cake". Og kanskje ganske kjedelig.

Jeg tror ikke det finnes så mange plankekjørere lengre. I alle fall ingen som er fullstendig dedikert til denne ene oppgaven. Likevel lever ordet i beste velgående! Det finnes flere (tidligere) yrker som har festet seg i språket, og brukes i dag med annen betydning. Eksempler er kremmer brukt om de gjerrige, kaptein brukt generelt om en leder (helst i sport og krig), og (det alt for lite brukte) ridder, om en ærefull og beleven person!

--

* NO14 står for Norsk Ordbok 2014. Et vidunderlig ordbokprosjekt som nå er i ferd med å fullføres (etter arbeidet startet i 1930). Det vil bli en av de nye hovedkildene for bloggen, og du kan lese mer om boka og prosjektet på http://no2014.uio.no.