Leserinnlegg, nyhetssendinger og kommentarfelt på nettet. Alle er de fulle av forståsegpåere. De påberoper seg å vite mye, men har gjerne har en skjevhet i balansen mellom selvtillit og selvinnsikt. For slik jeg forstår ordet, er ikke forståsegpåer en hedersbetegnelse, og jeg opplever at ordboken er enig med meg:
Forståsegpåeren er i nær slekt med bedreviteren eller besserwisseren (uvant å skrive dette med s, jfr. brettspillet) og den snusfornuftige. Det kan godt hende at alle disse har mye kunnskap, men måten de porsjonerer den ut på er heller uheldig.
Ordet forståsegpåer er i seg selv ganske finurlig. Det er vittig hvordan vi på norsk kan putte så mange ord inn i ett. "En som (tror han/hun) forstår seg på (noe)" blir til forståsegpåer, og "slik jeg selv finner det for godt" blir til eget forgodtbefinnende. Nydelig kronglete norsk, rett og slett.
(Hilsen Kjetil Austad, selvutnevnt forståsegpåer i språk og etymologi.)
Forståsegpåeren er i nær slekt med bedreviteren eller besserwisseren (uvant å skrive dette med s, jfr. brettspillet) og den snusfornuftige. Det kan godt hende at alle disse har mye kunnskap, men måten de porsjonerer den ut på er heller uheldig.
Ordet forståsegpåer er i seg selv ganske finurlig. Det er vittig hvordan vi på norsk kan putte så mange ord inn i ett. "En som (tror han/hun) forstår seg på (noe)" blir til forståsegpåer, og "slik jeg selv finner det for godt" blir til eget forgodtbefinnende. Nydelig kronglete norsk, rett og slett.
(Hilsen Kjetil Austad, selvutnevnt forståsegpåer i språk og etymologi.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar