Adspredelse

adspredelse el. atspredelse
1 underholdning, forlystelse
2 det å glemme sorger og bekymringer

--

Jeg ble først var på dette ordet da jeg så det brukt feil. Dette var faktisk i en pensumbok, hvilket gjorde feilen hakket mer iøynefallende. Det var snakk om et budskap (mest sannsynlig det kristne, siden jeg leser kirkehistorie) og dets adspredelse. Ulogisk? Ja. Forfatteren mente nok spredning eller utbredelse (derimot kan gjerne budskapet ha vært av adspredende karakter).

Adspredelse. Et kjapt blikk i ordboka forteller meg at ordet kommer fra fransk distraire, som vi finner igjen i både engelsk distraction og norsk distraksjon. Dette virker jo som en rar sammenheng, når disse ordene gir synonymer som mental distress og åndsfravær. Og kaller du en person adspredt, kaller du denne det samme: distré eller åndsfraværende. Er disse tilstandene så fornøyelige da? Her kommer det tydelig fram: ordet har en dobbel karakter.

I en engelsk etymologisk ordbok finner jeg en klar definisjon på hva ordet betyr: the drawing away of the mind. For å forstå den aktuelle bruken av ordet, er derfor nøkkelspørsmålet hva sinnet skal trekkes vekk fra. En lignende ordbok oppgir eksempler: "That child will drive me to distraction" og "Fishing is his major distraction". Her finnes dobbeltheten. Adspredelse er det som får hodet ditt vekk fra der det vanligvis er. Har man sinnet forent i en god bok, og plutselig blir vekket fra leserdøsen av et masende barn, er adspredelsen til irritasjon. Men for de med tanker kretsende i lite heldige baner, kan adspredelser som tv-titting, fisketurer eller en trimøkt være den skjønneste terapi.

Omkalfatre

omkalfatre

endre fullstendig, snu opp ned på

--

Er du blant dem som bruker dette ordet, eller har hørt det før, er du heldig. Det er sørgelig nok i ferd med å dø ut. Selv har jeg akkurat kommet over det, og unner flere å gjøre det samme. For det er en skatt. Vi finner ordet i setninger som "den nye jobben omkalfatret hele hverdagen" eller i oppusningsterminologi: "huset var så gammelt og slitt at det trengte en real omkalfatring". Det er snakk om total endring. En 180 graders vending til noe helt nytt. Men hvor kommer ordet fra?

Som for mange andre ord og vendinger har vi skipsfolk å takke for dette. Språket vårt er ispedd en mengde slike uttrykk. Når du setter alle kluter til, gir noen et skudd for baugen, får vind i seilene eller om du og en venn spleiser på noe gir du en (ubevisst?) ode til maritim terminologi.

Når sjømennene skulle forberede skipet til seilas, måtte de kalfatre det. Kalfatring er en impregneringsprosess. De brukte tjære og hamp for å tette igjen sprekker mellom plankene på fartøyet for å gjøre det vanntett. Hvis skipet var ekstra gammelt, måtte de gjøre alt helt fra bunnen av. Da kaltes prosessen omkalfatring. Ordet er fra nederlandsk og har nok kommet til oss babord under hansatiden.

Hippopotomonstrosesquippedaliofobi

hippopotomonstrosesquippedaliofobi
frykt for lange ord

--

Ja, du leste riktig. Dette kan kalles en definisjon på språklig paradoksalitet! Det er svært lite praktisk for en stotrende med denne diagnosen å skulle fremsi sitt problem for logopeden. Selvfølgelig er dette et konstruertt tulleord, men er det noen logisk sammenheng i ordet? Absolutt! Vi tar det steg for steg.

Hippo-potomonstro-sesquippedalio-fobi. Hippo er gresk og betyr hest. Potamos er gresk og betyr elv. Hippopotamus er derfor svært logisk på norsk. Men vårt ord har ingenting med flodhesten å gjøre. Slik vi kan kalle noe gigantisk uten å direkte referere til disse gutta, kan man på engelsk bruke hippopotamine for å beskrive noe veldig stort. Hippotamos er her smeltet sammen med ordet monstro, som er latin og betyr uhyrlig eller kolossal. Sesquippedalio er latin og betyr "halvannen fot lang", og brukes på engelsk om lange ord. Til sist har vi fobi, som er kjent av de fleste som frykt.

Så hva får vi da? Frykt for lange ord. Ord så lange som halvannen fot, og like fryktinngytende som en monstrøs flodhest.

Nå sitter jeg og lurer på om dette ordet noen gang er blitt brukt i en seriøs sammenheng. Hah.