Turteldue

turteldue
liten due(art) med rødt bryst og hvit buk

--

De som tror denne bloggen nå vil handle om ornitologi tar dessverre feil. Det er hverken mitt gebet eller interesseområde. Likevel vil jeg løfte fram dette ordet; mest fordi det har solid fotfeste i språket i sitt andre bruk: å leve som turtelduer.

Hvorfor kan et forlibt par kalles turtelduer? For andre innlegg på rad, går vi til Bibelen for å finne (én av forklaringene på) opphavet til uttrykket. Og attpåtil skal vi til samme bok: Salomos høysang. I kapittel 2, vers 10-12 leser vi: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!...Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Og det ryktes også om at fuglearten former ekstra sterke parbånd.

I dag feirer noen en kristen helgen med navn St. Valentin. Andre feirer kjærligheten. Tradisjonelt var markeringen knyttet til fugler, og tanken om at disse nå ble ekstra aktive på make-fronten. Og sammenhengen mellom fuglekvitter og romantikk er jo hyppig blitt påpekt.

Sulamitt

(hele) sulamitten
alt sammen, hele hurven

--

Skal dere kjøpe hele sulamitten? Hele...hvafforno? Hvor i all verden kommer denne merkelige vendingen fra? Vi har her å gjøre med en mangslungen og spennende etymologi.

Sulamitt kommer, som så mange andre ord i vår dagligtale, fra Bibelens verden. I Skriftens heteste skrift, Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. Men i det sjette kapitlet får vi vite mer om kvinnens identitet: "Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!" (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi "Vend om, vend om, Sulammit!". Og herfra har vi ordet.

I jødisk tradisjon ble Høysangens romanse tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel (sammenligningen mann-kvinne / Gud-Israel er ikke rent uvanlig i Det gamle testamente). Og i kristen tradisjon har turtelduenes (et annet ord fra Bibelen) kjærlighetserklæringer blitt forstått som Jesus sin kjærlighet til den kristne menighet.

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten. Og i den kristne enhetskulturen, da dette uttrykket oppstod, var menigheten og folket temmelig identiske størrelser. Derfra kan vi forstå dagens bruk: hele folket eller simpelthen alle/alt.

Fermate

fermate
forlengelse av en tone eller pause

--

De lærde i musikknotasjon ser den nok for seg med en gang. Finnes denne skakke halvmånen med prikk over et pausetegn, ja, da er det ingen som vet hvor lenge den vil vare. Bortsett fra utøveren selv, forhåpentligvis.

Ordet er italiensk (som de fleste andre musikkyttrykk) og betyr simpelthen stopp eller pause. Det går tilbake på det latinske firmus, som betyr stabil eller fast (jfr. eng. firm). Fermaten gir både utøver som tilhører mulighet til å stoppe opp, ta et pust i bakken, og bli der en liten stund.

Det latinske firmus har gitt opphav til enda et ord på norsk: adjektivet ferm. Det brukes, eller ble brukt, om kraftige, arbeidsomme kvinner med bein i nesa. Men det later ikke til at disse rivjernene hadde en livsstil med rom for å stoppe opp og puste så mye.