Trylle

trylle
gjøre tryllekunster eller foreta magiske handlinger

--

Innledning

Den 26. juni 1997 utkom en liten bok på et lite forlag fra en forfatter ingen hadde hørt om. Om en foreldreløs gutt med arr i panna og merkverdige evner. I dag, 20 år senere, må du være temmelig nedsnødd hvis du ikke har hørt den merkverdige historien.

Jeg snakker selvfølgelig om Harry Potter. Og helt siden 2000, da jeg oppdaget bokserien, har jeg vært blodfan. Jeg kunne lett skrevet dusinvis med blogginnlegg om min begeistring og mitt engasjement for Harrys verden, men her skal det handle om ord. Så hva er vel mer naturlig, som en ode til Rowling og Harry, enn ordet trylle?

--

Det første som slår meg med verbet trylle, er at det ikke finnes noe lignende ord på engelsk. Det nærmeste må bli do magic, charm eller conjure, men de ligner jo ikke. Så hvor kommer ordet trylle fra, og hvorfor finner vi det ikke på engelsk?

Ordet trylle er uløselig knyttet til ordet troll, disse sagnomsuste kjempene som visstnok har sitt opphav i denne delen av verden. Det er dermed naturlig at ord for magi og det overnaturlige (trylle, trolldom, trollbinde), har sitt navn fra skapninger i folketroen (troll). På samme måte har vi ordet forhekse fra heksene (jfr. eng. bewitch).

Vi har mange ord i norsk som er hentet fra vår egen, eller våre naboers, folketro. Noen av dem har jeg allerede skrevet om her på bloggen, som mareritt, lussekatt og fabeldyr. Og for å slutte der jeg startet; med Harry Potter. Jeg vil tørre å påstå at universet er blitt en ny folketro for vår tid. Et univers der jeg selv, og mange andre, har fått drømme seg bort. Vil vi derfor få ord i dagligtalen vår fra dette universet også? På engelsk har det definitivt skjedd allerede - bare se her.

Ekko

ekko
lydbølger som blir kastet tilbake, gjenlyd

--

Vi har nok alle en gang stått på kanten av et stup, eller nær en fjellvegg, og ropt "HALLO", for å få høre stemmen vår i retur. Det er ekko, og har sikkert en svært logisk forklaring. Men dette er ingen fysikkblogg, så jeg skal nøye meg med selve ordet.

Ordet tar oss med til en gresk legende. Echo var en fjellnymfe (oreade) som var usedvanlig talefør. Hun skravlet/flørtet stadig med Zeus, slik at kona Hera ble sjalu, men Echo klarte å snakke seg ut av trøbbel flere ganger. Til slutt rant begeret over for Hera, og hun forhekset Echo. Nå kunne den stakkars nymfen bare snakke hvis hun ble snakket til, og hun kunne bare gjenta det den andre hadde sagt.

I dag bruker vi ordet om lyd som blir gjentatt. Jeg tviler på at det er en nymfe som roper tilbake til oss fra fjellveggen, men det er jo en illustrerende fortelling. Selve ordet kommer fra det greske verbet ekhein, som kan oversettes med "runge" eller "gjenlyde" (jfr. engelsk resound).