Å

Det startet som en diskusjon på jobb. Når man jobber i kirka, kan man fort begynne å diskutere salmer og bordvers i lunsjen. De fleste har nok hørt bordverset: "Du som metter liten fugl". Men hvordan starter det? Er det "O, du som metter..." eller "Å, du som metter..."?.

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om å sin foreldede broder o. Dette er også en interjeksjon, og brukes gjerne i følelsesutbrudd (o, skjebne) eller emosjonell tiltale (O, bli hos meg). Å kan også brukes i følelsesladde uttrykk (å du, så vakkert!) eller tiltale (å, du din luring).

Jeg er ganske sikker på at bordverset opprinnelig heter "O, du som metter liten fugl". Likevel er det vanskelig å skille mellom interjeksjonene o og å. Deres betydning og bruk går i hverandre, og kommer antageligvis fra samme ord (norr. ó). Dermed vil jeg, i fare for å bli sablet ned av større pedanter enn meg selv, si at begge ord kan brukes.

Til slutt vil jeg påpeke at den kjente salmen "O, bli hos meg" (oversatt av Gustav Jensen, 1913) også har den nynorske oversettelsen "Å, ver hjå meg" (Peter Hognestad, 1924)*. Det er for meg enda et argument for at vi ikke kan skille de to ordene fra hverandre.

* Kilde: Norsk salmebok 2013, n.818.