Luftslott

luftslott

fantastisk og urealistisk plan

--

Vi har alle bygget noen luftslott oppigjennom. De er som slott flest; store, flotte og imponerende. Dessverre mangler de noe vesentlig: et fundament. Slik vi kan si at en idé henger i løse luften, mangler luftslottene kontakt med virkeligheten. Det er de dagdrømmene som går helt ut av kontroll. I et diskusjonsforum fant jeg et godt eksempel på et luftslott:

"Sally smiled at Bob. Bob now starts planning what their lives will be like together and already thinks she'll say yes if he proposes marriage. That is building a castle in the air"

Den opprinnelige formuleringen er bâtir des châteaux en Espagne, og kommer fra 1300-tallets Frankrike. Den språkvåkne leser vil her reagere på at Spania plutselig ble dratt inn. Slik er det opprinnelige uttrykket: å bygge slott i Spania. Hvorfor Spania? Én kilde hevder at franske poeter så på et slott i Spania som det ulitmate kjærlighetsredet, og dermed ble dét den ultimate dagdrøm. En annen kilde skildrer Spanias situasjon på 1300-tallet. På grunn av muslimsk okkupasjon ble spanjolene tvunget ut av byene og måte drive langs landeveiene. Da ble det ikke så gode muligheter for å bygge slott.

I dag er tilgangen på slott i Spania ganske god. Over 20 000 nordmenn er bosatt der, og det skulle ikke forundre meg om et par av dem har bygget sitt eget. Derfor mister den opprinnelige formuleringen sitt poeng. Britene innså nok dette tidligere, for da det franske uttrykket ble tatt inn i engelsk på 1500-tallet fikk det en ny vri: to build castles in the air.

Felle

felle
person som en har eller gjør noe sammen med

--

"What's up, fella?". Vi har alle hørt dette på engelsk. Fella er en avledet form fra fellow som brukes om mann eller person: "well, would you look at that strange fellow". Og det kommer (som flere andre engelske ord) fra gammelnorsk. Opphavsordet félagi betyr direkte oversatt "person som man deler eiendommen sin med". For å finne likheten mellom det norske felle, må vi bruke fellow adjektivisk, som i setningen "we are fellow students".

På norsk finner vi sjelden dette ordet alene, men oftere i sammensatte ord. De vanligste er ektefelle og reisefelle. Ektefellene er i samme ekteskap, og reisefellene deler en reise. Videre har jeg hørt trosfelle, meningsfelle og bofelle i hyppig bruk. Min klare favoritt er åndsfelle, som er vårt språks beste variant av det engelske soulmate. I prinsippet kan man sette -felle bak ethvert ord og dermed gjøre ordet samlende.  Det er bare kreativiteten som her setter grenser.

I dag blir fellesnakk ofte erstattet av felles i bruken "vi har så mye til felles". Dette er en stivnet genitivsform (eieform) fra gammelnorsk, der til styrte genitiv. Vi finner en rekke slike former på norsk: til bords, til fjells, til sjøs, til overs.

Epitet

Hva har Alexander den store, Harald Hårfagre og Mor Teresa til felles? Jo, de har epiteter. Epitetene er mer enn kallenavn, da navn og epitet smelter sammen (særlig etter personens død). Så selv om noen kjendisers kallenavn er aldri så hyppig brukt, må nok Charter-Svein og Rimi-Hagen se langt etter epitetsstatus.

Epitetenes funksjon er å skille de famøse fra deres navnebrødre /-søstre, i tillegg til å hedre/laste minnet om dem. Som regel blir epitetene gitt av vedkommendes venner eller fiender, men kan også være konstruert av navneinnehaveren selv. Et godt eksempel på denne dobbeltheten er den grusomme greske kongen Antiokos IV (215-164 fvt.). I sin grenseløse ærgjerrighet lagde han sitt egen epitet: epifanes, som oversettes den åpenbarte guddom. Denne tittelen lot han til og med trykke på alle landets mynter. Men ettersom hans popularitet var temmelig monologisk, lagde folket sin egen variant: epimanes (den gale).

Så nå sitter jeg her og lurer. Kan jeg klare det? Vil jeg i mitt ettermæle bli en av de heldige? Det er jo lov å drømme, og i Drømmeland kjenner ærekjærheten ingen grenser. Så hadde de kommet i oppfyllelse ville støtta mi sett slik ut:

Kjetil den ordgjetne