tirsdag 22. juli 2014

Paradoks

paradoks
(tilsynelatende) selvmotsigende påstand

--

Tidligere har Ordfryd tatt for seg flere ulike språklige virkemidler, deriblant flosklerpleonasmer, og den foreldede interjeksjonen o. Til slutt har jeg vært inne på oksymoronene, som er paradoksale utsagn med absolutte selvmotsigelser. Men hva er egentlig et paradoks?

Ordet paradoks kommer fra gresk para-, som betyr ved siden av eller mot (eng: against), og -doxa, som betyr mening eller fornuft. For et paradoks strider med fornuften, og gir ofte ikke mening første gang vi hører det.

På samme måte som med oksymoronene er motsetningene, eller det paradoksale noe som fanger oppmerksomheten vår, og gjør det lettere å huske det som ble sagt. Hvorfor? Fordi det får oss til å stoppe opp, og tenke: "nei, dette gir jo ikke mening!". Dermed er det et genialt retorisk og pedagogisk grep.