Syvsover

syvsover
person som sover hardt og lenge

--

Det er jul. Ferie. B-menneskenes høydare. Syvsovernes høytid. Men hvorfor i all verden sier vi syvsover? En person som sover til syv sover da vitterlig ikke så lenge? Nei, forklaringen til dette ordet er en annen.

Vi skal til Romerriket på 200-tallet. Det var en tøff tid for religiøse minoriteter, som de kristne. At de i sin monoteisme nektet å ofre til keiseren, som hadde guddommelig status, var lite populært. En legende forteller om syv kristne martyrer på rømmen for sine lovbrudd. De søkte ly i en hule, men ble funnet av forfølgerne. Romerne murte igjen hulen og de syv ble fanget.

Legenden forteller videre at nesten 200 år senere (i 447), ble hulen gjenfunnet og åpnet. Og da lyset og den friske luften kom inn i hulen, våknet de syv opp igjen, som de bare hadde sovet (et par hundre år). Altså: en syvsover sover lenger enn til syv. Ganske mye lenger.

Romjul

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem

Jeg har tidligere skrevet om jul, en høytid det er stadig større uenighet om hvordan vi skal feire/tolke. Snart er romjula formelt i gang; tiden som så vakkert skildres av Prøysen i sin Romjulsdrøm (sitert over). Men hvorfor kaller vi disse dagene romjul?

Ordet kommer fra romhelg, betegnelsen på dagene mellom julehelga (de tre hellige juledagene) og Trettendedagen. Disse mellomdagene er de som ikke trenger å holdes hellig (jfr. helg, som egentlig betyr helligdag). I dag betegner ordet romjul først og fremst dagene fra 27. desember til og med nyttårsaften.

Det var, og er (se Helligdagsloven) klare regler knyttet til slike dager her til lands. Adjektivet rom (åpen) viser at lovene ikke gjelder her; de er åpne. Rom er ikke lenger så utbredt i norsk, og jeg må ty til ordboken for å finne eksempler. Den oppgir både seile i rom sjø og det var romt mellom husene.

Dermed kan vi konkludere: Romjul er det romme rommet i jula. Romjul er rom jul, ja.

Derom (gammelmodige julesalmegloser # 7)

Et barn er født i Betlehem
(3.vers)

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Haleluja, haleluja!

--

Det skal først sies at dette innlegget ikke har skrekkelig mye med jul å gjøre. Likevel er utgangspunktet (et ord fra) en julesalme. Derom. Et temmelig utdatert, men svært gøyalt, adverb.

Vi liker samskriving på norsk. Ikke bare rynker vi på nesen av orddelingsfeil, men vi samskriver mindre ord som adverb, preposisjoner og subjunksjoner. Vi setter to (eller flere!) av dem sammen, og lager nye! Hvorom, derom, hvori, deri, hvorpå, derpå, hvoretter, deretter.

De fleste av disse nevnt over er, slik jeg oppfatter det, på vei ut av språket. Tross vår affinitet til samskrivingen, har vi begynt å foretrekke oppdelte adverb. Hva hadde skjedd om denne salmen skulle oversettes på nytt?

"Hun la ham i en krybbe et sted...Guds engler sang med fryd om det?!".

Ikke tale om!

Ørk (gammelmodige julesalmegloser # 6)

Jeg er så glad hver julekveld 
(5. vers)

Da tenner moder alle lys,

så ingen krok er mørk.
Hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

--

Salmer er i vinden som aldri før. Og det er snart jul. I fjorårets adventskalender løftet jeg fram noen ærverdige julesalmegloser som fortjener å få støvet børstet av. Nå er det på tide å fortsette!

I hele verdens ørk. Hvor var det stjernen lyste hen? Jo, den lyste i ødemarken. Ørk kommer fra det eldre danske ødk, som er beslektet med vårt øde (jfr. ordet ørken). Det må ikke forveksles med homonymet ørk, som betyr hverdag eller arbeid (som i ordet ørkesløs).

Mon tro hvorfor ørken har overlevd på norsk, mens ørk nærmest er dødd ut. Og mon tro om Marie Wexelsen i 1859 kunne forutse at hun 155 år etterpå ville blitt mistenkt for bruk av nødrim.

Arrig - (og om adjektivenes storhetstid)

arrig

hissig, sint, gretten

--

Arrig kommer fra samme ord som arg og verbet ergre (seg); det norrøne argr. Argr har en etymologi som mildt sagt er vrien å bli klok på. Kort sagt betyr det sint eller slem.

På Statistisk sentralbyrås hjemmesider kan man søke etter navn, og bli opplyst om deres historiske popularitet. Dermed blir det avslørende hvilke navn som rett og slett er gått av moten.

Som vi ser her, har navnet Bernhard allerede hatt sin storhetstid:

Kilde: SSB

Det jeg har savnet hos SSB er en tilsvarende søkemotor for ord, og spesielt adjektiv. Mon tro om grafen til arrig hadde sett temmelig lik ut som Bernhards?

Lønnkammer

lønnkammer
rom der en er alene og uforstyrret

--

Han gikk inn i sitt lønnkammer for å tenke litt over det hele.
Uttrykket er jeg fortrolig med. Og jeg har brukt det flere ganger. Men plutselig en dag slo det meg: hvor i all verden er det vi går, når vi går inn i vårt lønnkammer?

I denne sammenhengen har lønn ingenting å gjøre med verken løvtrær, eller godtgjøring for arbeid. Ordet lønn betyr skjult, slik vi blant annet finner i et par julesanger, og i nynorsk løynd og løyndom. Vårt lønnkammer betyr vårt skjulte rom. Og ordets opphav? Alt tyder på at det kommer fra (i alle fall: har blitt holdt i live på grunn av) Bibelen.

I Matteusevangeliet, kapittel 6, vers 6, står det slik i den gamle oversettelsen fra 1930:

Når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom

Ordet er en oversettelse av det greske tameion, som betyr et skjult rom (i huset), lagerrom eller skattekammer. Ulike engelske oversettelser foreslår både inner room, private room og closet.

Tilbake til spørsmålet mitt. Hvor i all verden er lønnkammeret vårt? Alt tyder på det er noe privat, kanskje inni oss?, noe ingen andre skal se. Og akkurat hvor og hva det er, er det vel bare hver og én av oss som vet.

Forborgen

forborgen
hemmelighetsfull

--

Han var umulig å lese med sitt forborgne ansiktsuttrykk. Nok et ord som sjelden høres, men når det høres, er ordfryden et faktum. Forborgen. Et ord som så definitivt fortjener å gås nærmere etter i sømmene.

Forborgen kommer fra det tyske verbet vorbergen, som betyr skjule. Noe forborgent er altså noe skjult, eller hemmelig. Verbet berge kommer også herfra, der betydningen redde eller frelse ikke ligger langt fra det å skjule noe.

I dag foretrekkes synonymet hemmelighetsfull. Og hemmelig har slett ingen forborgen etymologi. Opphavet er det lavtyske heimlik, som betyr det som hører hjemmet til. Det er det samme ordet som hjemlig, rett og slett. 

Forsmedelig

forsmedelig
nedverdigende, skjendig, skammelig

--

Nei, hele systemet er aldeles forsmedelig, mener nå jeg! Samtalen fryser i hodet mitt. Jeg sperrer mine audiovisuelle språkøyne opp. Forsmedelig. For et ord! Og min neste tanke er: har dette noe med smeden å gjøre? Og, i så fall, hva har han gjort for å fortjene dette ryktet?

Ordet er beslektet med verbet smede (jfr. smedeskrift og smededikt), som betyr å håne eller fornærme. Dette er vårt gamle, danske ord for å smi. Norsk ordbok opplyser at forsmedelig har sin betydning fra tysk. Det vises antageligvis hen til uttrykket eine Lüge schmieden, å "smi en løgn". Noe forsmedelig er altså noe oppfunnet, "smidd" eller løgnaktig. Og ordene smi og smed kan brukes billedlig også på norsk, om en som lager eller finner opp noe: renkesmed, ryktesmed, reglesmed.

Til slutt vil jeg tilbake til settingen der jeg hørte ordet. Jeg kan røpe at personen jeg snakket med var født før 1940. Jeg kan røpe at vi snakket om eldreomsorg. Og jeg kan røpe at jeg vil forsøke å flette forsmedelig inn i mitt snakk minst én gang den neste uken, og vente i spenning på reaksjoner.

Alfa (og omega)

alfa
første bokstav i det greske alfabetet

--

Ah, dette er virkelig alfa og omega i livet mitt! I løpet av ti minutter hørte jeg uttrykket brukt to ganger i to forskjellige samtaler. Og da slo det meg at det er en ganske merkelig ting å si. Hvorfor bruker vi på den måten vi gjør i dag?

Alfa (α eller Α) er den første bokstaven i det greske alfabetet, og omega (ω eller Ω) er den siste. Uttrykket alfa og omega betyr altså den første og den siste, eller simpelthen først og sist. Men i dag bruker vi uttrykket i en annen betydning, for når vi sier at noe er alfa og omega, så er det noe vi setter høyt; det viktigste i livet vårt.

Som med så mange andre ord og uttrykk i norsk språk må vi til Bibelen for å finne forklaringen. I Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, presenterer Gud seg slik: "Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste". Uttrykket er altså et navn på Gud. Og siden Gud er (har vært) det overordnede, eller viktigste, grunnlaget i manges liv, er det ikke vanskelig å tenke seg hvordan uttrykket har fått dagens betydning.

Og en undring til slutt. Siden Alfa og Omega faktisk er et navn på Gud, er det da banning å bruke uttrykket? (på samme måte som "Herre Gud!"?). Hmm. Food for thought. 

Ange (og gleden av å oppdage nye ord)

ange

(god) lukt, duft

--

Det er vel allerede avslørt (gjennom denne bloggen) at jeg har sans for ord som ikke lengre finnes i dagligtalen. Det vil si: i min dagligtale. Dagens ord faller lett innenfor denne kategorien. Det er ikke så ofte jeg hører utsagn som "Kjenn vårens sødmefylte ange! Duften av nytt liv!", og når jeg oppdager slike nye skatter, gjør mitt språkglade hjerte et lite hopp.

Ange kommer av norrønt angi, og kan bety både damp, lukt og duft. På norsk kan det brukes som både substantiv (se over), og som verb "det anger friskt av sevje". Utifra eksempler i ordboken brukes ordet mest om naturfenomener, og utelukkende i positiv forstand . Derfor er både den deilige aromaen av nytraktet kaffe i huset, samt den steile eimen av kumøkk antageligvis utenfor angens domene.

Gleden over å oppdage nye ord er heldigvis ikke noe jeg er alene om. Faktisk leste jeg nylig en artikkel som løftet fram dette fenomenet (klikk her for link), og innser at hvis norske myndigheter får nyss om bloggen min, står jeg på vaklende juridisk grunn i møte med straffelovens § 162.

Gasje

gasje
(års)lønn

--

Hun jobber som lege og er vel gasjert. Dette er kanskje ikke den mest moderne måten å si at lønna er bra på, men dette ordet er definitivt verdt å løfte fram. Hvor kommer det fra, og har det noen relasjon til ordet engasjement?

Da jeg slo opp gasje i min nå snart fossile etymologiske ordbok, fikk jeg ingen treff. Men det høres jo temmelig fransk ut, så jeg gjorde et nytt forsøk med gage, og der fikk jeg treff! (Jeg må sukke mildt av fornøyelse i møte med 1920-generasjonens konservative skrivemåter!). Det franske gage betyr egentlig pant, og hvis vi tenker oss dagens dont som en tomflaske vi leverer inn, har vi en fin analogi på gang.

Og hva så med engasjementet? Det kommer fra samme ord. Forstavelsen en- betyr i, så ordet engasjere betyr egentlig i pant, eller pantsettelse. Nå er jeg ingen jurist eller ekspert på panterett, men pantsettelse handler jo om å gi fra seg noe, for å få noe annet. Og slik er det jo med samtlige bruk av ordet engasjere (inkludert det engelske engage, som i forlove seg, i det tilfellet gi av seg selv for å få noen andre).


Takk, J!

Norske fremmedord # 2: para-

Hva er likheten mellom et paradoks en parasoll og å være paranoid? Vi skal ta for oss en ny gruppe fremmedord. Den greske preposisjonen para kan bety både ved siden av eller mot (ofte i fiendtlig forstand). I mange av ordene vil begge disse betydningene kunne skimtes.

parallell: når to linjer ligger ved siden av hverandre, sier vi de er parallelle

parasitt: i dag brukt om en organisme som lever på en annens næring. Opprinnelig betegner det greske parasitos en person som lever på en annens bekostning, og spiser fra bordet ved siden av sitt eget (sitos betyr hvetekorn, men også brukt om mat generelt). En som snylter, altså. (Ordet snylteplante er et annet ord for en parasittisk plante).

paradoks: noe som strider mot eller er på siden av (ikke en del av) allmenn fornuft eller lære.

paranoid: kommer fra det greske nous, som betyr sinn eller vett. På samme måte som et paradoks strider mot, og kommer på siden av fornuften, er paranoia en tilstand på akkord med (det friske) sinnet.

Til slutt vil jeg nevne ordene parasoll, paraply og eng. parachute. Disse ordene betyr henholdsvis: (et vern) mot sola, mot regnet og mot fallet.

Norske fremmedord # 1: peri-

Du snakker gresk!

Ja, du leste riktig. Selv om du ikke tenker over det, så bruker du (i alle fall de fleste nordmenn) både gresk og latin i dagligtalen hver eneste dag; særlig i fremmedord, og spesielt i sammensatte fremmedord. Jeg vil vie noen innlegg til å løfte fram disse.

Fremmedord har et ufortjent dårlig rykte, i alle fall hadde de det da jeg gikk på skolen. Men de trenger ikke være kjedelige, og kan bli veldig artige ved å prøve å forstå meningen bak dem. Da blir de hakket mindre fremmede. I alle fall for meg.

--

Først ut er forstavelsen peri-. Den greske preposisjonen peri kan blant annet oversettes med vårt rundt eller omkring. La meg ta noen eksempler:

periskop: "kikkerten" som stikker opp fra en ubåt. Se for deg hvordan det går rundt over vann, og gjør det mulig å se (-skop betyr se) hva som skjer omkring på overflaten.

periferi: ofte brukt i kombinasjonen sentrum og periferi (særlig i geometrien), der periferien beskriver det som er lengre ute, omkring sentrum.

periode - men dette er da ikke et fremmedord? Jo, det kommer fra gresk, det også. Ordet kommer fra idrettsarenaen, hvor én periodos beskrev en runde rundt en løpebane (odos, eller hodos betyr vei eller bane). Vi finner den samme dobbeltheten i engelsk cycle, som kan bety både runde og (tids)periode.

Gest

gest
geberde, fakte

--

Hun fortalte historien akkompagnert av voldsomme og dramatiske gester. Gester er bevegelser vi bruker for å krydre språket. I noen tilfeller kan de komme alene, da gjerne med et temmelig klart budskap. Et eksempel: rett hånda di mot en annen person, med håndflaten innover, og bøy ned alle fingrene dine bortsett fra nummer tre. Det vil definitivt gi reaksjoner.

Gest kommer fra latin gestus som kan bety oppførsel, så om du fulgte mitt eksempel ovenfor har du akkurat oppvist sådan svært dårlig. Ordet svarer til det engelske gesture, og vi finner det også i norsk gestikulere. I tillegg opptrer det (sjeldent) i fagtermen for læren om kroppsspråk: gestikk.

I overført betydning brukes ordet om en (vennlig) handling, gjerne av symbolsk verdi. En gest gjøres ofte for å demonstrere et poeng, eller for å oppnå noe spesifikt. Ikke så ulikt de kroppslige gestene. Jeg vil dog fraråde deg å prøve den nevnt over , men velge denne istedenfor:

1. Strekk ut høyre arm.
2. Knytt neven, og la den ligge horisontalt (knokene oppover).
3. Stikk tommelen rett ut mot venstre.
4. Vend så hele hånda 90 med klokka.
5. Voilà.

Tamp

tamp
enden av et tau el. en kjetting

--

31.08.14, kl. 23:17. Det er snart september, og jeg benytter meg av muligheten til å sikre et siste augustinnlegg, på tampen av måneden.

Tampen, eller tauenden, dukker opp i flere uttrykk i dagligtalen. Ordet kan vise til enten tauet i seg selv (jfr. tampen brenner), avstraffelse ved bruk av nevnte redskap (jfr. gi tamp), eller noen hvis kroppsbygning minner om en (grov) taustump (bondetamp, råtamp).

Ordet kommer fra nederlandsk eller lavtysk, og grunnbetydningen ligger nok i at tauet er tungt og stort. På samme måte som det engelske thump, og vårt dump, kan ordet være onomatopoetisk (lydhermende). Bare prøv å høre for deg lyden av et tungt, sammenrullet tau som treffer bakken.

Almanakk

almanakk

kalender med astronomiske opplysninger, opplysninger om merkedager og helligdager

--

I dagens digitaliserte dataverden har almanakken havnet i skyggen av sine altomfattende og voldsomme skjermbaserte storebrødre. Det samme har filofaksen, adresseboka og syvende sansen. Det er jo ikke nødvendig å skrive noe ned lengre. Men vi kan da min santen løfte fram ordet almanakk, likevel!

Dette innarbeidede norske ordet skulle da ikke være noen sak å forklare. Selv om etymologene er uenige om dette, kommer det definitvt ikke fra denne delen av kloden. Riktignok har de to hyppigste forslagene samme betydning: både det spansk-arabiske al-manakh, og det greske almenikjakon, har betydningen kalender.

Opprinnelig ble ikke almanakken brukt til nedtegning av personlige avtaler, men var en oversikt over årets gang, månefaser og spesielle (høy)tider. Hvis vi legger dette sammen med avtalebok-funksjonen, ligger dagens Fjesfellesskap ganske nært på i sin bruksmåte (uten sammenligning forøvrig, for intet kan måle seg med almanakken!).

Paradoks

paradoks
(tilsynelatende) selvmotsigende påstand

--

Tidligere har Ordfryd tatt for seg flere ulike språklige virkemidler, deriblant floskler, pleonasmer, og den foreldede interjeksjonen o. Til slutt har jeg vært inne på oksymoronene, som er paradoksale utsagn med absolutte selvmotsigelser. Men hva er egentlig et paradoks?

Ordet paradoks kommer fra gresk para-, som betyr ved siden av eller mot (eng: against), og -doxa, som betyr mening eller fornuft. For et paradoks strider med fornuften, og gir ofte ikke mening første gang vi hører det.

På samme måte som med oksymoronene er motsetningene, eller det paradoksale noe som fanger oppmerksomheten vår, og gjør det lettere å huske det som ble sagt. Hvorfor? Fordi det får oss til å stoppe opp, og tenke: "nei, dette gir jo ikke mening!". Dermed er det et genialt retorisk og pedagogisk grep.

Malerisk

malerisk
fargerik, pittoresk

--

I kunsten skal vi bruke begrepet malerisk om et maleri der sterke fargesammensetninger utgjør dets sterkeste uttrykk.

Når vi blir slått av sterke og markante farger i landskapet, kaller vi det malerisk. Med det sier vi implisitt at landskapet er som et maleri, der fargene binder oss. Vi kan bruke pittoresk på samme måte (fra lat. pictor, maler).

Ved å vise til maleriet låner vi av kunstens romantikk i vår beskrivelse av det vakre; en romantikk kunstneren ikke kunne utviklet uten selv å se landskapet. Dermed har vi i språket skapt en selvmotsigelse, eller bedre, en sirkel. En skjønnhetens sirkel.

Endonym

endonym
stedsnavn som brukes av innbyggerne selv

--

Hellas på utvalgte
europeiske språk

I en reprise av Språkteigen ble følgende spørsmål tatt opp: hvorfor sier nordmenn Hellas, mens så og si alle andre europeiske land bruker ord som ligner på gresk? Det er en god forklaring på dette, som gis av språkforsker Arne Torp i starten av nevnte program. Hør den her.

Selv om grekerne bruker Hellada om landet sitt i dag, er Hellas også et navn direkte fra (eldre) gresk. Dette er et endonym: innbyggernes eget navn på landet. Det motsatte av et endonym er et eksonym; navn et land får utenfra. Slik er Deutchland et endonym, mens Tyskland og Germany er begge eksonymer.


På norsk skiller vi oss ut med vår hyppige bruk av endonymer: vi sier Praha, Wien og Lisboa, mens engelskmennene bruker eksonymene Prague, Vienna og Lisbon.

Ordet endonym kommer fra gresk endon som betyr innen. I medisinen finner vi det i ordene endokrin og endoskop.

Skrytepave

skrytepave
person som skryter mye

--

Skrytepave, ranglepave, somlepave, sytepave, juksepave. Vi har mange paveuttrykk i språket. Og ingen av dem er særlig positive. Hva er det så paven har gjort for å fortjene sitt uheldige avtrykk i språket?

Oppigjennom hele (kirke)historien har paven og pavedømmet vært et kinkig og omdiskutert tema. Kirken har i yppale stunder ikke engang klart å bli enige om hvem som er den rettmessige paven. Og etter reformasjonen har misnøyen i ikke-katolske miljøer vært ekstra stor. Derfor har pave rett og slett blitt et (mildt) skjellsord for oss her i protestantiske nord; noe som forklarer de sammensatte ordene nevnt over. I ordboken finner vi pave med definisjonen egenmektig person, eller nn. sjølvrådig og maktglad person. 

I dag ser det riktignok ut som om denne trenden er i ferd med å snu (Person of the Year, 2013).

Et annet artig paveuttrykk er å krangle om pavens skjegg. Det brukes om unødvendige eller irrelevante krangler. Hvorfor? Vel, gjør et bildesøk på pope og du vil fort forstå.

Eksamen

eksamen
avsluttende prøve

--

Det er en sløv maikveld, og jeg burde vel egentlig lest til eksamen. Men dette må da kunne kalles en høyst berettiget avsporing. Hvor kommer ordet eksamen fra?

Eksamen kommer fra det latinske verbet examinare, som betyr å teste, å veie eller undersøke. Og på norsk kan vi jo bruke eksaminasjon eller eksaminere om en muntlig eksamen, der vi blir utspurt eller testet. For noen uker siden nevnte jeg at forstavelsen ex- eller eks- betyr ut. Slik er ordet utspørring et meget dekkende synonym.

Dessverre er eksamen knyttet til uro for mange. Derfor har vi ordet eksamensangst. Angst kommer fra det samme ordet som angre og eng. anger (sinne). Alle disse ordene stammer fra den samme roten -angh, som betyr trangt, begrenset eller smertefullt. For det er en ugrei og angrende følelse: hvorfor startet jeg ikke å lese før?

Bade

bade
ta seg et bad; la vann skylle over (seg selv el. andre)

--

Aller først vil jeg påpeke at dette innlegget er meget kontekstuelt. I de siste dager og uker har stadig flere "frivillig" skrellet av seg klær og komfort, og brått nedsenket sine legemer i Nøkkens bo, for så å forkynne om det hele til verdensvevens ender. Men hvor kommer ordet bade fra?

Det norske bad, det engelske bath og det tyske bad går alle tilbake til den eldgamle roten bhe-, som betyr å varme. Endelsen -th markerer så en handling, som gir bath betydningen å gjøre seg varm. For det var badingens første siktemål. Så til alle dere vår- og vinterbadere: dere har dessverre ikke etymologien på deres side.

Pussig nok har vi fortsatt et uttrykk der badingens opprinnelige betydning er bevart: å bade seg i solen eller solbading. På engelsk kan man her si bask in the sun, og på (gammel) dansk bage sig i solen - alle ord med en klar kobling til den samme roten: bhe-, å varme seg.

Ekspedisjon

ekspedisjon

(deltakere på en) større vitenskapelig ferd

--

Hvorfor sier vi ekspedisjon om en gruppe mennesker på vei til sydpolen, ekspedere om det som gjøres i en butikk, og det samme om en pakke som skal sendes? Hva har disse tingene til felles?

Alle kommer de fra det samme verbet på latin; expedire. Forstavelsen ex- betyr ut, mens -ped- har med foten å gjøre. Ordet kommer fra en frigitt fange som får løsnet sin fotlenke. Ordet expedire har derfor fått betydningen frigjøre eller klargjøre, der ekspedisjon peker på klargjøringen, mens ekspedere peker på frigjort arbeid.

Det latinske leddet -ped-, fot, finner vi igjen i pedal, pedikyr (fotpleie) og eng. podophobia (fotfobi). Disse kan lett forveksles med fremmedord som pediatri, pedagog og pedant, som kommer fra gresk paidos, barn. Det er altså stor forskjell på en pediater og en podiater (brukes på svensk om fotlege).

Skjær

skjær
lys, klar, ren

--

Torsdag i påskeuka. Glem skjærgården. Glem det du gjør med en kniv. Og glem den frekke kråkefuglen. De har lite eller ingenting å gjøre med ordet vi her vil fram til. Tenk heller på uttrykket av ren og skjær glede. For skjærtorsdag handler om renselse og renhet.

Ordet kommer fra norrønt skærr, som betyr ublandet eller ren. Vi finner det igjen i engelsk sheer og vårt eget skir. På skjærtorsdag markeres fastetidens slutt, der vask og renselse var obligatorisk. I tillegg feires Jesu siste måltid, nattverden, og at han vasket sine disiplers føtter.

På engelsk brukes også (i tillegg til Sheer Thursday) Maundy Thursday. Maundy peker antageligvis på det nye budet (jfr. latin mandatum) Jesus gir disiplene etter fotvaskingen. Mens fransk og spansk holder seg til henholdsvis Jeudi saint og Jueves Santo, begge med betydning hellig torsdag.

Palme

palme
tre i familien Palmae seierens

--

Slank og flott, med sin ugrenede stamme og flotte bladkrone, gir palmen oss assosiasjoner til sydligere strøk. Vi har visstnok en "palme" i Norge også, men den er dessverre ikke så mye å skryte av.

Den har navnet sitt fra latin palma, som betyr håndflate, slik bladene spriker som fingrene våre kan gjøre. Fra det samme ordet har vi også verbene palme og pælme, begge med betydningen kaste (med hånda).

Fra gammel tid, og i flere kulturer, har palmen vært et symbol for seier. I Romerriket ble idrettshelter hyllet med palmeblader. Og for litt over to tusen år siden ble en tømmermannssønn tatt imot som en helt, da han kom ridende inn i Jerusalem på et esel; derav dagen i dag.

Faste

faste (s.)
midlertidig avholdenhet fra mat og drikke

--

I løpet av året, over hele verden, innenfor alle store religioner, er faste en viktig del av hverdagen og det religiøse livet. I fasten vendes blikket vekk fra materielle behov, og fokus rettes mot noe større. Men hvorfor kaller vi det faste?

Ordet kommer fra norrønt fasta, med opprinnelig betydning å holde fast ved. Dette finner vi igjen i ordene fastsatt eller prinsippfast. I kirkespråk har det latinske observare (direkte oversatt overholde) blitt brukt om fasten. Kanskje det er av denne påvirkning at ordet fasta har blitt reservert fasten.

Fasten er tiden da man ikke spiser. På engelsk kommer dette godt fram i ordet breakfast, måltidet som bryter fasten. Det samme på spansk: ayuno (faste) og desayuno (frokost). Samtidig vil noen forstå fasten i videre betydning: å avstå fra noe man har kjært. Det kan by på kreative tolkninger; som denne.

Uhumsk

uhumsk
uren, skitten

--

Bilen var unektelig blitt uhumsk igjen, så jeg måtte jo vaske den. Jeg kan ikke påstå jeg bruker dette ordet så altfor ofte, skam å melde. For tross sin negative ladning, er dette et praktfullt ord både for syn og tunge; både det og dets tilhørende substantiv: uhumskhet.

Ordet kommer fra det gammeldanske humsk, som betyr uren. Men hvordan kan humsk og uhumsk ha samme betydning? Jeg har i et tidligere innlegg påpekt at u- ikke trenger å være nektende. I dette tilfellet må vi forstå u-en som nedsettende (jfr. uvane) eller forsterkende (jfr. utall). I begge tilfeller blir det uhumske noe enda humskere enn det humske.

Uhumsk kan også brukes om menneskelig atferd eller sosiale forhold, da i betydningen umoralsk eller suspekt. Her kan vi ane opphavet til det nevnte humsk. Det kommer antageligvis fra norrønt hûm, som betyr skumring. Dette passer definitivt godt sammen med uttrykket lyssky virksomhet.

Fus

fus
førstemann i lek

--

Fus! Hvor mange ganger har jeg ikke triumferende vært den første til å rope dette? Dessverre var jeg ikke alltid så kjapp, og måtte slukøret ta til takke med and!, eller synke sammen i et fortvilet tredj!. Men hva er jeg egentlig, når jeg er fus?

En skulle tro det bare var en form av først, men så simpelt er det ikke. Opphavet er antageligvis det norrøne verbet fŷsa, som betyr å å skynde seg (jfr. norsk å fuse). Beslektet er adjektivene fus (å være fus på noe), fysen og framfus. Her går betydningsnyansene over i lysten, ivrig eller villig, som også kommer fram i utropet fus!

Det er ikke vanskelig å tenke seg sammenhengen her. Vi finner flere koblinger i språket mellom sterk vilje og hastverk. Opphavet til ordet ivrig (nederl. nijver), for eksempel, kan også bety travel. I kappløpet, som i leken, møtes disse to. Førstemann til mølla!

Bjørnetjeneste

bjørnetjeneste
velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade

--

Det er tanken som teller, sier man, men ikke om bjørnetjenester. Her går den (u)heldig hjulpne et halvt steg frem, men minst tre steg tilbake. Men hva har bjørnen gjort for å fortjene et slikt ord oppkalt etter seg?

Vi må flere hundre år tilbake, og til fransk poesi. I en fabel av Jean de La Fontaines leser vi om gartneren og hans tamme bjørn. Mens gartneren tar seg en fredelig høneblund, setter en flue seg på nesen hans. Dette synes Bamsefar ikke noe om, og vil ta livet av krypet; med en stor stein, bjørnelogisk nok. Det hele ender definitivt noen steg tilbake for gartneren.

Slik minnes vi den dumsnille bjørnen i språket vårt. Det store dyret har antageligvis fått sitt navn på grunn av sin brune farge (jfr brown). Og dette er ikke eneste sted den dukker opp. Uttrykket å selge skinnet før bjørnen er skutt kommer også fra en fabel, her om to jegere som lovet bjørneskinn i betaling på et vertshus. Skinnet til en bjørn de ennå ikke hadde skutt, riktignok.

Talent

talent
medfødt begavelse av intellektuell eller kunstnerisk art

--

Når noen er naturlig gode til noe, så spør vi gjerne: du har talent for dette. Det står som en motvekt til uttrykket øvelse gjør mester, som hevder at selv de talentløse kan øve seg til å bli gode i noe. Hvor kommer så ordet talent fra?

Talent er en gammel måleenhet, og senere myntenhet, på linje med det tidligere ombloggede pondus (jfr pund). En talent var ganske mye verdt. I Det nye testamentet omtales talenter flere steder. I en fotnote for Matt 25,15 blir én talent definert som 6 000 daglønner. Svimlende summer, med andre ord.

Og så har bruken utviklet seg. For å forstå hvorfor, må vi tilbake til bibelteksten. En styrtrik mann reiser utenlands, og etterlater eiendelene sine til tre tjenere. De forvalter rikdommen svært ulikt, og det kommer tydelig fram hvem av dem som har talent for økonomi og ikke. Og med tiden har ordet fått en ny betydning, med opphav i lignelsen om talentene.



P.S.:
Det faktum at de tre siste ombloggede ordene har sitt opphav i Bibelen er både tilfeldig, og ikke tilfeldig. Først skal sies at vi har enormt mange ord i språket vårt fra Bibelen. Den har vært en viktig del av vår kultur under hele utviklingen av moderne norsk. Selv blir jeg stadig overrasket over hvor mange slike ord som finnes. Samtidig skal det sies at jeg studerer teologi, der språk i Bibelen er et vesentlig tema (som engasjerer meg stort).

Turteldue

turteldue
liten due(art) med rødt bryst og hvit buk

--

De som tror denne bloggen nå vil handle om ornitologi tar dessverre feil. Det er hverken mitt gebet eller interesseområde. Likevel vil jeg løfte fram dette ordet; mest fordi det har solid fotfeste i språket i sitt andre bruk: å leve som turtelduer.

Hvorfor kan et forlibt par kalles turtelduer? For andre innlegg på rad, går vi til Bibelen for å finne (én av forklaringene på) opphavet til uttrykket. Og attpåtil skal vi til samme bok: Salomos høysang. I kapittel 2, vers 10-12 leser vi: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!...Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Og det ryktes også om at fuglearten former ekstra sterke parbånd.

I dag feirer noen en kristen helgen med navn St. Valentin. Andre feirer kjærligheten. Tradisjonelt var markeringen knyttet til fugler, og tanken om at disse nå ble ekstra aktive på make-fronten. Og sammenhengen mellom fuglekvitter og romantikk er jo hyppig blitt påpekt.

Sulamitt

(hele) sulamitten
alt sammen, hele hurven

--

Skal dere kjøpe hele sulamitten? Hele...hvafforno? Hvor i all verden kommer denne merkelige vendingen fra? Vi har her å gjøre med en mangslungen og spennende etymologi.

Sulamitt kommer, som så mange andre ord i vår dagligtale, fra Bibelens verden. I Skriftens heteste skrift, Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. Men i det sjette kapitlet får vi vite mer om kvinnens identitet: "Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!" (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi "Vend om, vend om, Sulammit!". Og herfra har vi ordet.

I jødisk tradisjon ble Høysangens romanse tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel (sammenligningen mann-kvinne / Gud-Israel er ikke rent uvanlig i Det gamle testamente). Og i kristen tradisjon har turtelduenes (et annet ord fra Bibelen) kjærlighetserklæringer blitt forstått som Jesus sin kjærlighet til den kristne menighet.

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten. Og i den kristne enhetskulturen, da dette uttrykket oppstod, var menigheten og folket temmelig identiske størrelser. Derfra kan vi forstå dagens bruk: hele folket eller simpelthen alle/alt.

Fermate

fermate
forlengelse av en tone eller pause

--

De lærde i musikknotasjon ser den nok for seg med en gang. Finnes denne skakke halvmånen med prikk over et pausetegn, ja, da er det ingen som vet hvor lenge den vil vare. Bortsett fra utøveren selv, forhåpentligvis.

Ordet er italiensk (som de fleste andre musikkyttrykk) og betyr simpelthen stopp eller pause. Det går tilbake på det latinske firmus, som betyr stabil eller fast (jfr. eng. firm). Fermaten gir både utøver som tilhører mulighet til å stoppe opp, ta et pust i bakken, og bli der en liten stund.

Det latinske firmus har gitt opphav til enda et ord på norsk: adjektivet ferm. Det brukes, eller ble brukt, om kraftige, arbeidsomme kvinner med bein i nesa. Men det later ikke til at disse rivjernene hadde en livsstil med rom for å stoppe opp og puste så mye.

Tjommi

tjommi
kompis, venn

--

På linje med det tidligere ombloggede ordet kompis, har også tjommi en snodig etymologi. Det opptrer først og fremst på vestlandet, men jeg har selv hørt det i bruk av både rogalendinger såvel som osloensere.

Opphavet er det engelske ordet chum eller cham. Cham er en kortform av chambermate, brukt på de store, britiske universiteter om romkamerat. Og chamber kommer fra latin camera, som simpelthen betyr rom (jfr kamera).

Etymologien er underfundig, og ikke alltid logisk. For kammer og tjommi gir ganske ulike assosiasjoner. Selv om de ordene betyr det samme, kan de neppe brukes om hverandre. Hadde det vært slik, kunne jo ord som kammerkamerat og tjommikor vært i daglig bruk. Og de kommuniserer ikke særlig godt, vil jeg si.

--

Kilde og inspirasjon:
The Word Origin Calendar, 2014: 30.01.14 (chum)

(Takk til Josva for en fenomenal presang!)

Turban

turban

orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet

--

Det er pussig hvordan ord dannes. Noen ord blir til av tingenes utseende eller form, mens andre ord kommer av aktiviteten som er knyttet til tingen. I turbanens tilfelle er det snakk om prosessen for å vikle hodeplagget rundt hodet.

Turban går tilbake på det latinske ordet turbo, som betyr tornado eller virvelvind. Danderingen imiterer her uværets sirkulære bevegelse (og hvis gjort galt: også dets kaos). Turbo har satt flere spor i språket: turbin (også kalt turbo), turbulent og trubadur.

Hva? De første er jo klart beslektet, men trubadur? Ja, en fransk teori om etymologien til trubadur hevder at det kommer fra verbet turbare (avledet av turbo), som betyr å dukke opp eller forstyrre. Aner vi et hint om hva slags rykte de franske trubadurer hadde i fordums tid?

(Og til slutt en takk til Norsk etymologisk ordbok for inspirasjon.)

Album

album
bok til å samle bilder / (omslag til) langspillplater 

--

Album var opprinnelig en oppslagstavle i antikkens Roma, der høyestepresten (Pontifex Maximus) skrev opp årets viktigste hendelser. Siden det har ordet vandret i bruk.

På 1600-tallet ble ordet på ny tatt i bruk, denne gangen i Tyskland, om en bok til å samle signaturer. Definisjonen ble senere utvidet til suvernirbok, der fotoalbum kommer inn. Og fra 1951 er også album blitt brukt om omslag til grammofonplater, da disse så ut som store fotoalbum.

Hva har så oppslagstavlen, suvernirboken og plateomslaget til felles? De er alle hvite, eller blanke (før de blir tatt i bruk). Album kommer fra latin albus, som betyr hvit eller blank. Herfra har vi også den liturgiske drakten alba, den hvite fuglen albatross og den hvitskjeggede rektoren på Hogwarts.

Etymologi

etymologi
vitenskapen om ordenes opphav

--

Først av alt: godt nytt år, alle lesere! Nå er det nesten to uker siden adventskalenderen ble fullført, og tilfeldighetene ville ha det slik at advent ble det 100. innlegget på denne bloggen. Så vi starter på 100 nye påfunn med et ord som er svært sentralt for mitt budskap: etymologi.

Ordet stammer fra det greske etymos, som betyr sann eller ekte. Direkte oversatt blir etymologi læren om det sanne. Brukt om ord bør den derfor kunne si både noe sant og viktig, uten at etymologien blindt skal følges som en fasit til hva ord betyr og enda mindre hvordan de brukes og forstås (forholdet mellom etymologi, semantikk og pragmatikk er ofte langt mer intrikat).

Og til jul i år (egentlig i fjor) fikk jeg denne:

Denne boka er lite annet enn et mesterverk; Yann de Caprona har virkelig gjort leksene sine. Med flid og humor gir han oss nordmenn et oppslagsverk hvis like er over 100 år gammel. Boken anbefales på det varmeste, og vil selvfølgelig bli en ny primærkilde til denne bloggen.