Romjul

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem

Jeg har tidligere skrevet om jul, en høytid det er stadig større uenighet om hvordan vi skal feire/tolke. Snart er romjula formelt i gang; tiden som så vakkert skildres av Prøysen i sin Romjulsdrøm (sitert over). Men hvorfor kaller vi disse dagene romjul?

Ordet kommer fra romhelg, betegnelsen på dagene mellom julehelga (de tre hellige juledagene) og Trettendedagen. Disse mellomdagene er de som ikke trenger å holdes hellig (jfr. helg, som egentlig betyr helligdag). I dag betegner ordet romjul først og fremst dagene fra 27. desember til og med nyttårsaften.

Det var, og er (se Helligdagsloven) klare regler knyttet til slike dager her til lands. Adjektivet rom (åpen) viser at lovene ikke gjelder her; de er åpne. Rom er ikke lenger så utbredt i norsk, og jeg må ty til ordboken for å finne eksempler. Den oppgir både seile i rom sjø og det var romt mellom husene.

Dermed kan vi konkludere: Romjul er det romme rommet i jula. Romjul er rom jul, ja.