Ange (og gleden av å oppdage nye ord)

ange

(god) lukt, duft

--

Det er vel allerede avslørt (gjennom denne bloggen) at jeg har sans for ord som ikke lengre finnes i dagligtalen. Det vil si: i min dagligtale. Dagens ord faller lett innenfor denne kategorien. Det er ikke så ofte jeg hører utsagn som "Kjenn vårens sødmefylte ange! Duften av nytt liv!", og når jeg oppdager slike nye skatter, gjør mitt språkglade hjerte et lite hopp.

Ange kommer av norrønt angi, og kan bety både damp, lukt og duft. På norsk kan det brukes som både substantiv (se over), og som verb "det anger friskt av sevje". Utifra eksempler i ordboken brukes ordet mest om naturfenomener, og utelukkende i positiv forstand . Derfor er både den deilige aromaen av nytraktet kaffe i huset, samt den steile eimen av kumøkk antageligvis utenfor angens domene.

Gleden over å oppdage nye ord er heldigvis ikke noe jeg er alene om. Faktisk leste jeg nylig en artikkel som løftet fram dette fenomenet (klikk her for link), og innser at hvis norske myndigheter får nyss om bloggen min, står jeg på vaklende juridisk grunn i møte med straffelovens § 162.