I den kjente julesalmen fra 1700-tallet skriver Hans Adolph Brorson: "Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom...". Det er en spennende, mysteriøs og underlig formulering. Hva er egentlig å vanke?
Å vanke betyr å ferdes eller ha sin gang. Ordet kommer fra middeltysk wanken, som beskriver noe vaklende eller ustadig. På norsk kan vi bruke vankelmodig om det samme. Fra wanken har vi også skavank (nynorsk vank), der denne "ustadigheten" forstås kroppslig.
Det er altså ikke et engangsbesøk Brorson beskriver, men noe gjentakende. Samtidig (med fare for overivrig etymologisk tolkning) er besøkene ikke regelmessige. Så når hans hjerte alltid vanker i rommet, er det snakk om en vaklende, men livslang, tilbakekomst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar