tirsdag 10. desember 2013

Luke 10: Eia (gammelmodige julesalmegloser # 2)

Eg synger julekvad (In dulci jubilo fra 1300-t, oversettelse M.B. Landstad, 1856)
(3. vers)

Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil!
Vi alle var fordervet i vår ulydighet,
men han har oss ervervet all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der! Eia, var vi der!

Eia er et underlig ord. Antageligvis stammer det nettopp fra denne salmen. Og går man til originalteksten, vil mange avsløre Landstad som en slappfisk: eia wären wir da. Dette er jo sløvt oversetterarbeid! Men vent nå litt. Dette er jo ikke helt tysk, og heller ikke helt latin?

In dulci jublio er et eksempel på makaronisk poesi, der latin og folkespråk er fromt flettet sammen. Opprinnelig ble det brukt i humorens tjeneste, men i salmer og prekener var dette ikke tilfellet. I vår strofe finner vi den latinske interjeksjonen eia; et uttrykk for glede eller ønske. Den kan sammenlignes med vår norske gid.

Så hvorfor har ikke Landstad oversatt "gid, var vi der" ?. Trekker man litt på i-en, passer det jo fint? Vi får la Landstad slippe billig i dag, siden han kan skylde på å ha vært i sitt makaroniske lynne denne sene aftenen i 1856.

5 kommentarer:

  1. Og hva sier så Harald Eia til dette?

    SvarSlett
  2. Eia Eia kjenner til det, i alle fall ;)

    SvarSlett
  3. Jeg liker julesalmeglosene dine. Hjemme går vi rundt juletreet på julaften og synger 14 vers av alle sangene, og det hender jeg lurer litt på et par ord.

    SvarSlett
  4. Takk for det! Med fjorten vers i samtlige salmer får du i alle fall solid innøving av god norsk. Salmer (inkl. julesalmer) byr på en orderikdom av de sjeldne!

    SvarSlett
  5. Vi sang; "eia ver vi da, eia ver vi da!" i St. Johannesguttene, midt på 60-tallet. Dirigent var (operasanger) Johannes Bruun.

    SvarSlett