Spansk. Verdens nest mest snakkede språk (1). Et virvar av dialekter, tvetydige ord og idiomer (som forrige innlegg viste så tydelig). Hvilket ord passer vel bedre for å avslutte min lille spanskspesial enn ordet spansk?
Når vi snakker om spansk i dag, snakker vi egentlig om kastiljansk (castellano). Det finnes nemlig flere andre språk i Spania, som baskisk, katalansk og galicisk. Dette også spansk, men siden kastiljansk er det største, og det offisielle språket i de fleste spansktalende land, blir spansk/español ofte assosiert med kastiljansk. Riktignok brukes ordet castellano om språket i mange land, for å gjøre skillet tydeligere.
Spanjolene og ordet spansk opptrer på ulikt vis i det norske språket. Mest kjent er kanskje uttrykket "å ta en spansk en". Det kommer angivelig fra sjøfart i gamledager. Ved av- og pålessing på skip brukte man taljer av ulik kvalitet. De spanske taljene var mest lettvinte, men ikke de mest solide. Derfor er "å ta en spansk en" å gjøre noe lettvint, på kanten, eller å bløffe eller ombestemme seg raskt. (2)
I tillegg finner vi mindre omtalte tingene spansk kappe (strafferedskap), spanske ryttere (bærbart hinder til veisperring) og spansk flue (en slags bille, og et hysterisk morsomt skuespill).Til sist bør nevnes adjektivet spansk (hoven, ovenpå, kry), som nok vitner om den spanske øvrighetens nokså...spanske historie.
1: Beregnet utifra hvor mange som har språket som morsmål. Les mer her.
2: Det verserer riktignok en annen forklaring på uttrykket også, som er adskillig mer på kanten (!), men i denne artikkelen gir Språkrådet denne forklaringa liten troverdighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar