Latinske adjektiver i norsk #2: Minimal

I forrige innlegg viste jeg hvordan latinske adjektiver opptrer i norsk, og hvordan litt grammatikk kan hjelpe oss med å forstå betydningen. I dag farer vi videre til et annet eksempel.

Det er adjektivet liten som nå står for tur. På norsk og latin gradbøyes det slik:

Positiv: liten - parvus
Komparativ: mindre - minor/minus
Superlativ: minst - minimus

Parvus opptrer ikke direkte i norsk, men finnes som et ledd i engelske ord (parvis-) for noe som er lite eller smått. Ellers så har vi kjente latinismer som multum in parvo (det store i det små) og sic parvis magna (er det noen Playstation-entusiaster som leser bloggen min, vil de ta referansen).

De neste ordene er langt vanligere på norsk. Minus betyr mindre, og brukes derfor i regning om å trekke fra, eller generelt om noe negativt. Minor betyr også mindre, og brukes i musikken om en toneart med liten/mindre ters.

Og sist, men ikke...jo, faktisk...minst, har vi minimus. Det har gitt oss ord som mini/minimal (svært lite), minoritet (mindretall) og minimum (minst mulig). Vi finner også ordet i det medisinske navnet på den minste fingeren vår: digitus minimus.