Busse

busse

kamerat, venn

--

Godt atskilt fra verbet å busse, som er noe vi gjør i de flotte røde her til bys, og ei busse, som er et gammelt middelalderskip, finner vi den aktuelle bruken av ordet. Som regel opptrer det i uttrykket gode busser om to gode kamerater. Jeg har også hørt det i sammenhengen "han har mange busser" om en person med mange nære venner. 

Busse er en kortere variant av det tyske busenfreund, som direkte oversatt betyr "barmvenn" (jfr. det engelske bosom). Hvordan kan dette forstås? For å få klarhet i bildet, må vi et godt stykke tilbake i historien, nærmere bestemt til høymiddelalderens Germania (dagens Tyskland). Der var det slik at når slekt skulle presenteres, brukte de navn på kroppsdeler som benevnelse for graden av slektskap. Nærmeste familie ble kalt busen, altså barm. Deretter kom schoss (skjød), og videre arm, bein og hand.

Busen. Det er et fint og treffende bilde. Det eksisterer neppe et nærere slektskap enn det mellom et spedbarn og morens favn.


Kilde: Rosbach, Johan Hammond: Levende ord - etymologi for alle (1984)