Levebrød

levebrød 

det en har å leve av; utkomme, arbeid, yrke

--

Siden det i dag er arbeidernes dag, der hensikten er å rette søkelyse på viktige kampsaker for alle arbeidende, passer det godt å stoppe opp ved akkurat dette: arbeid. Det mest interessante med det, synes jeg, er synet på hva arbeidet betyr for oss mennesker. Er det kun noe vi gjør for å tjene penger, eller er det en viktig del av livene våre? Selv om det i dag vil være stor uenighet om dette spørsmålet (siden noen er arbeidsløse, og andre mistrives i jobben), har grunnholdningen i vår vestlige kultur endret seg kraftig gjennom historien.

La oss starte med ordet. Levebrød. Det klinger ikke så mye trivsel i det. Å jobbe er en nødvendighet, for å tjene penger til mat, for å fø familien og overleve. Og vi finner enda mindre trivsel i ordet arbeid, som kommer fra tysk arbeit og betyr strev eller slit. Hvor stammer denne motstanden mot arbeidet fra? Det er særlig to faktorer som spiller inn her.

(Følgende er en gjenfortelling av en artikkel jeg leste i avisen Vårt Land for en tid tilbake, som jeg dessverre ikke klarer å spore opp)

Det første er synet på fysisk arbeid fra antikkens Hellas. Arbeid var noe slavene gjorde, og ble sett ned på av dannede. Det ideelle liv var å eie nok jord til å håve inn gryn på det, mens man selv kunne slentre rundt og diskutere viktige ting, slik disse gutta var kjent for.

Det andre er Bibelen. Den har hatt mye å si for alle europeere. Særlig i middelalderen. I 1 Mosebok 3 leser vi om mennesket som trosser Gud og eter den forbudte frukten (det står ingenting om at det var et eple). Derfor blir de straffet av Gud. Mannens straff (vers 17-19) innebærer en forringelse av markens grøde. Han må nå arbeide hardt, "med svette i ansiktet" for å dyrke den. Så i middelalderen var dette den vanlige forklaringen på hva arbeid er: det er en forbannelse.

Så hvordan er strev, forbannelse, levebrød blitt til det mer optimistiske synet vi har på arbeid i dag? Vi har nok i veldig stor grad denne karen å takke. Reformasjonen skapte enorme konsekvenser for hele Europa. Han innførte blant annet en ny forståelse av ordet kall. Man hadde jo i middelalderen sett på kirkelige stillinger som noe man ble kalt til, men Luther utvidet denne forståelsen. Han sa at enhver arbeidende har som sitt kall å gjøre arbeidet best mulig - det er den kristnes plikt. Og herfra (grovt sett) går linjen til vårt syn om at arbeid er selvrealisering. En ganske annen ting enn en forbannelse.

Til slutt gjenstår det å gratulere alle med dagen (hvis du føler dagen angår deg). I dag skal du få slippe å streve (eller realisere deg selv).