Floskel

floskel

fin, men tom talemåte

--

Det er lett å bruke store ord. Å overdrive. Vi gjør det stadig. Ordene blir langt større enn det vi mener eller kan stå for. Eksamenslesningen er dødskjedelig, du så akkurat tidenes beste film på kino og du har prøvd å ringe kameraten din tusen ganger, uten at han tar telefonen. Mest sannsynlig stemmer ikke noen av disse utsagnene. Overdrivelser er nært beslektet med floskler, men floskler er hakket verre. De er overpyntede utsagn som slettes ikke sier noen ting.

I politikk og organisasjonsliv og i foredrag hagler flosklene. Så vanlig er de at en gruppe svensker har tatt seg bryet med å lage en floskelgenerator (lenke) til skrekk og advarsel. Noen vil også hevde at romantikken er en eneste stor floskel, der beileren kan overøse sin møy med tirader av sukkersøtt vås uten at en eneste tøddel når frem.

Selve ordet kommer fra lat. flosculus og betyr liten blomst. Det latinske flos/flor (blomst) kjenner vi igjen fra flora eller eng. flower. Utsagn blir dermed sammenlignet med en bukett, som i flosklenes tilfelle er svært flott å se til, men uten en tolkbar mening. På norsk kan vi også si at en setning er forblommet, som betyr at den er vanskelig å skjønne. 

Til sist vil jeg presisere at jeg på ingen måte kritiserer blomster som en kommunikasjonsform. Jeg skjønner at det må til i utvalgte situasjoner. Så derfor kan jeg enes med, og utvide, mange blomsterforetningers mantra slik: