søndag 6. mai 2012

Befippet

befippet 
forfjamset, forvirret

--

Under lyttingen av en bedre lydbok ble jeg var dette snåle (i begge betydninger) og pussige ordet var. Jeg husker ikke helt sammenhengen, men det var snakk om hobbiten Bilbo, og hvordan han "kom i befippelse"  i møte med en uvant situasjon. Jeg kan ikke påstå at det gjøres soleklart for leseren hvilket ansiktsuttrykk og hvilken kroppsholdning den småvokste skjelmen inntar i befippelsen, men det er så visst et verne- og humreverdig ord.

Når det gjelder ordets opphav, så støter vi her på en ganske vanlig problemstilling: ordet er helnorsk (så langt som ordbøkene kan opplyse). Det er lettere å utdype opphavet til ord med røtter til større språk, for da finnes det langt mer informasjon. Det eneste forslaget til opphav jeg finner er dialektordet fippe som betyr "å løpe med korte, hoppende trinn". Jaha.
Prøver jeg å oversette ordet til engelsk, får jeg flustered, som stammer fra det skandinaviske ordet flaustra. Dette ordets forklaring er ganske lik som beflppelsens, men foreslår at det er alkohol inne i bildet. Og etter det jeg nå har lært om hobbiter, kan jeg absolutt hevde at dette ikke er helt utenkelig.

Så sitter jeg kun igjen med undringen. Kommer jeg noen gang til å hvile mitt blikk på en person og kunne slå fast med meg selv: "ja, han ser virkelig befippet ut"?. Og enda vanskeligere: hvordan skal jeg kunne skille denne fra en som er betuttet, fortumlet eller konfus?

3 kommentarer:

  1. Betuttet er nå ihvertfall lett å skille fra de andre: Er man betuttet, henger man med leppa. Det er ikke å komme utenom.

    SvarSlett
  2. Gjør en? Jeg ser for meg at en betuttet person er en som brått og overraskende har blitt avspist med en Lada etter å ha bestilt en Ferrari og derfor er både sint, lei seg og himmelfallen på en og samme tid. At man samtidig henger med "geipen" er en ubetydelig parentes i den sammenheng.

    Apropos gamle ord, for et års tid siden leste jeg i noen ukeblader fra syttitallet (tror det var Allers og Hjemmet). Jeg har aldri blitt mer positivt overrasket over en journalists ordforråd noensinne. Jeg ble aldeles henrykt! Anbefales på det inderligste, for å sitere sodomitten Günther VI.

    SvarSlett
  3. Vel, det er vel ikke noen hemmelighet at det går nedover med språket vårt. I alle fall ordforrådet. Det er derfor vi gjør det klokt i å holde slike temaer på banen! Skal sjekke ut ukebladene neste gang jeg er på en eldgammel frisørsalong eller det som verre er.

    Jeg kan ikke si å ha merket meg noen leppe-assosiasjoner til "betuttet", men ser godt hvordan det kan gjøre det enklere å skille de to uttrykkene. Jeg skal ta en grundigere titt på neste småforvirrede person jeg øyner.

    SvarSlett