Bajas

bajas
klovn, narr

--

Du, din Bajas! Vi er nå i gruppen av ord jeg liker å kalle finere ufinheter. Det er et godt eksempel på et vi bruker alt for lite. Er du trett av å kalle noen tulling, dust, kujon eller annen ærekrenkende tittel som ei egner seg for trykk? Ta så i bruk denne friske og fine!

Så hva er egentlig en bajas? Selv assosierer jeg med døgnfluen av en merkeligsmakende frokostblanding som såvidt gjorde sin innkikk i det norske markedet for en tid tilbake. Ordboken avslører fort at opphavet er ordet bajazzo, en omskrivning av pagliaccio, det italienske ordet for gjøgler. Ordet betyr direkte oversatt stråsekk, fordi fordums gjøglere måtte ta til takke med enkel bekledning.

Språket vårt bugner av fornøyelige, alternative skjellsord. Tenk deg om neste gang du vurderer å stemple din frustrasjons objekt som en dust. Hva med å vurdere treneve, knehøne, svinepels, fusentast eller noksagt?

Gruff

gruff
noe ubehagelig, uønsket; slagg, grums

--

Føler du deg uopplagt? Nedfor? Sliten? Sjansen er stor for at du har for mye gruff i kroppen. Men hva er egentlig gruff? Ordboken er her i overkant frimodig, og foreslår at dette er et vanlig adjektiv, satt sammen av ordene gru og uff. Slik jeg vektlegger mine kilder vil jeg hevde at dette nok er et stykke fra sannheten.

Gruff er et oppkonstruert ord laget av et reklamebyrå på 70-tallet. Byrået fikk i oppgave å forklare hva som gjorde Ali kaffe så mye bedre enn sine konkurrenter, og de kom opp med denne setningen: Ali kaffe kurerer gruff. Reklamekampanjen slo voldsomt an, og slagordet lever den dag i dag. Les hele historien her.

Ordet stammer antageligvis fra grumpy eller grouchy (flere av reklamebyråets ansatte var engelskmenn), som kan oversettes med sur eller irritabel. Riktignok skal det også nevnes at gruff også er et eget ord på engelsk, og dette stammer antageligvis tilbake til det norrøne hrjufr (ja, du leste riktig), som betyr skabbete eller ufin. Så når ordboken foreslår det norske opphavet, er den kanskje ikke helt på jordet, likevel?

Måfå

på måfå
på slump, på lykke og fromme, i hytt og vær

--

Måfå. Et praktfullt ord! Jeg har ikke valgt det ut på grunn av en spennende opphavshistorie, eller fornøyelige assosiasjoner, men rett og slett fordi det er så fint.

På måfå. Det klinger så bra. Ordet kommer fra dansk, der vi forstår må i betydningen kan, jfr. det danske måske (kanskje). Det uttrykker altså usikkerhet. Og om ikke uttrykket er fint nok i seg selv, er den danske opphavsformen den vakreste av dem alle:

paa maa faa

Språk blir sjeldent mer elegant.

Ropert

ropert
traktformet lydforsterker til å rope i

--

Bommert, dukkert, kikkert, sprettert. Den oppmerksomme leser har nok allerede fått øye på hva disse ordene har til felles. Det er en gøyal endelse, som min santen fortjener et innlegg.

Ert-endelsene brukes for å lage substantiver av verb. Ganske enkelt, og svært finurlig. Vi kikker i en kikkert, spretter steiner mot et mål med en sprettert og roper (høyere) med en ropert. Dessverre er mange av disse på vei ut, og vi erstatter dem med anglisismer eller mindre særegne lånord. Ropert blir megafon, dukkert blir bad og bommert blir feil.

Jeg vil oppfordre deg til å bruke ert-ordene, så de ikke dør ut. For de livner virkelig opp språket. Når var sist gang du tok deg en hivert, yppet deg mot en prylert som dro fram sin huggert, så du måtte stikke av på din knallert?

Særskriving

særskriving

deling av flerleddede enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk

--

Særskriving er i vinden som aldri før! Takket være denne Facebook-gruppen suser temaet mellom jungeltelegrafens digitale lianer i særdeles høy hastighet. For her er det mange feil som kan begås. Og de begås. Likevel skal ikke dette innlegget vies til fenomenet, men til selve ordet.

Det var sært, sier vi. Rart. Uvanlig. Aparte. Sær kommer fra norrønt sér, som tilsvarer vårt refleksive pronomen seg (selv). Og det kan vi jo også si på norsk: ja, han var noe for seg selv. Slik er det også med særskriving: man skriver ordene (hver) for seg.

Vi har mange fine ord med sær i seg. "Særlig!" kan brukes i stedet for det tror jeg ikke noe på. I tillegg er det særdeles vanlig å snakke om noens særpreg, særheter eller særegenhet. Og til slutt min personlige favoritt: især. Adverbet kan erstatte spesielt eller særlig, som i setningen "jeg likte filmen svært godt; især slutten". Så neste gang jeg hører noen snakke sprøyt, skal jeg rope ut: "især!".

Ræl

ræl

vas, tull

--

For noe ræl! Ofte hørt når noen er hverken overbevist eller imponert. Vi stempler det vi har hørt som ræl. Og det er et tungt stempel, ettersom ræl også kan ha definisjonen rask som har kome rekande med ei elv. Riktignok kommer dette rælet fra et annet ord, men det er likevel lastende.

Forunderlig nok finner vi bare ræl i nynorskordboka, der vi må mange ledd tilbake for å finne opphavet. Ræl kommer fra ræle, som betyr å prate tull. Videre bakover finner vi råle, vræle og våle, som vi også finner i bokmålsordboka. De sistnevnte er betydningsmessig i samme gate, men mer i retning av skriking og skråling (gjerne hos barn). Det siste ordet, våle, kommer fra norrønt vála, som betyr å jamre seg.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er ikke ræl særlig positivt. Vi ender opp et sted mellom skjærende skrik, kloakk og og elendighet.

Sjargong

sjargong
hverdagslig språk i et yrke eller en samfunnsgruppe

--

Jeg er ikke med på sjargongen her. I sosiale lag og yrkesgrupper der like mennesker tenker (og snakker) likt, kan en besøkende føle seg utenfor. Sjargong ligger tett opp til både sosiolekt og dialekt, men beskriver som regel langt mer lokale forhold. Vi kan også bruke særspråk eller lingo om det samme fenomenet.

Selve ordet kommer fra fransk jargon, som direkte oversatt betyr pludder eller babbel. Både dette og det engelske jargon har altså langt mer negative konnotasjoner. På engelsk brukes det også generelt om språk og snakk (særlig i morsmålet) man ikke forstår.

Vil du bruke et langt norskere ord for det samme fenomenet? Bruk slang. En engelsk etymologisk ordbok kobler dette til de gamle norske uttrykkene slengenamn (kallenavn) og slengja kjeften (slenge med leppa).