særskriving
deling av flerleddede enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk
--
Særskriving er i vinden som aldri før! Takket være denne Facebook-gruppen suser temaet mellom jungeltelegrafens digitale lianer i særdeles høy hastighet. For her er det mange feil som kan begås. Og de begås. Likevel skal ikke dette innlegget vies til fenomenet, men til selve ordet.
Det var sært, sier vi. Rart. Uvanlig. Aparte. Sær kommer fra norrønt sér, som tilsvarer vårt refleksive pronomen seg (selv). Og det kan vi jo også si på norsk: ja, han var noe for seg selv. Slik er det også med særskriving: man skriver ordene (hver) for seg.
Vi har mange fine ord med sær i seg. "Særlig!" kan brukes i stedet for det tror jeg ikke noe på. I tillegg er det særdeles vanlig å snakke om noens særpreg, særheter eller særegenhet. Og til slutt min personlige favoritt: især. Adverbet kan erstatte spesielt eller særlig, som i setningen "jeg likte filmen svært godt; især slutten". Så neste gang jeg hører noen snakke sprøyt, skal jeg rope ut: "især!".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar