Luke 24: Advent

Dagen er kommet. Ventetiden er over. Siste nellik er trukket ut av klementin-kalenderen. For noen vanker hjertet ved krybben, blant gavmilde vismenn og asen, på den tiden da englene lønnlig steg ned, og stjernen lyste over den vesale stallen. Det er inkarnasjonen – julens store mysterium.

For andre er tradisjonene viktigere, og ti går de julebukk, spiser de siste lussekattene, drikker gløgg, henger opp mistelteinen på veggen, setter ut grøt til Hissigproppen, og hører på (hårete) julemusikk. Maten er også viktig. For noen blir det ribbe å få i kveld - eia svoren er like sprø som i fjor!

Dagen er kommet. Advent betyr nettopp det; ankomst. Vi har ventet på denne ankomsten i 24 dager. Hva er det som kommer? Tradisjonelt brukes ordet advent om Jesus Kristus: adventus Christi. Men i dag feirer nok like mange adventus St. Nikolai, adventus familiae, eller simpelthen adventus lucis.

Luke 23: Inkarnasjon

Lille julaften. Dagen før den store begivenheten. I den kristne julefeiringen er den store begivenheten et lite barn. Et lite barn som ble født av en fattig kvinne, i kummerlige forhold, for rundt et par tusen år siden.

Inkarnasjon. Dette er ikke et ord hentet fra Juleevangeliet som vi kjenner fra Lukas. Men går vi til det neste evangeliet, Johannes, finner vi et juleevangelium med langt større dimensjoner (Kapittel 1, vers 1 og 14):

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.

Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss

Ordet var Gud, og Ordet ble mennesket. Inkarnasjon kommer fra latin in carnis, som bokstavelig talt betyr i kjøtt. Gud ble til et menneske av kjøtt (og blod). Dette er hakket mer dramatisk enn et lite barn som gråter i en krybbe, og et enda større mysterium.

Luke 22: Vente

Nå er det to dager til julaften. Vi sier gjerne bittelille julaften, og det at vi har et slikt ord vitner om at julaften er en viktig dag. En dag vi venter på. Følelsene knyttet til ventingen er kanskje ulike, men vi venter alle på den.

Vente. Hva betyr det? Jeg har ofte fundert over at det spanske ordet, esperar, også kan bety håpe. Det kan bringe inn ny forståelse. Men man trenger ikke gå til spansk for å finne denne. Opphavet til vente er norrønt vân, og herfra har vi også von; håp.

På nynorsk gir vân opphav til flere ord. Von (subst.) kan også brukes i jakt- eller fiskespråk, om et sted der man venter seg noe godt; stor grøde eller fangst. Og adjektivet ven, i betydningen vakker, betyr bokstavelig: ein som gjer (god) von. Kanskje kan dette gi nye perspektiver til hva det er å vente?

Luke 21: Krybbe

krybbe
fôrkasse for husdyr

--

I går ble beskrevet de ulike dyrene som var i stallen, der Barnet ble lagt. Det var tydeligvis ikke noen seng tilgjengelig, så de tilreisende nybakte foreldrene ble nødt til å legge sin førstefødte i en krybbe.

Nå kan du lære deg ordet krybbe på fem forskjellige språk:

Dansk: krybbe
Svensk: krubba
Engelsk: crib / manger
Tysk: krippe
Gresk: phatne

De to engelske ordene fokuserer på ulike ting ved krybben. Krybbe / crib er beslektet med kurv, og beskriver hvordan krybben er laget; den er flettet. Manger velger samme løsning som det greske phatne, og viser til dens bruksområde. Begge ordene stammer fra verbet å spise (i manger sitt tilfelle det gammelfranske mangier).

Luke 20: Asen (gammelmodige julesalmegloser # 5)

Et barn er født i Betlehem (N.F.S. Grundvig, 1820)
(4. vers)

Men okse der og asen stod, 
og asen stod,
og så den Gud og Herre god. 
Halleluja, halleluja!

--

I krybberommet i Betlehem er det mange dyr. Blant annet okse og asen. Hva sa du, sa du? Hva er en asen? Den fantes i alle fall ikke i pekebøkene da jeg var liten.

Asen er det gammelmodige ordet for esel, direkte omskrevet fra latin asinus. Engelsk ligger fortsatt nært opp til latin med sin ass (sammen med donkey), mens vi holder oss til den tyske esel. Hva ligger så i de ulike ordene?

Latin asinus er nok simpelthen bare ordet som bruktes om esel. Det ligner på den greske ekvivalenten onos. Det tyske esel hinter om bruksområdet. Fra dette ordet kommer engelsk easel, som betyr staffeli. Slik staffeliet holder et bilde oppe, er eselet et lastedyr.

Luke 19: Ribbe

ribbe
brystside av slakt, særlig (jule)gris

--

Tradisjonen med å spise gris til jul går helt tilbake til norrøn tid, og var faktisk en viktig del av den før-kristne julefeiringa (jol). Selve ordet kommer fra delen av grisen den er hentet fra, slik vi sier ribbein. Men ribbe kan da bety flere ting?

Verbet å ribbe med betydningen stjele eller plyndre kommer fra tysk ribben, som betyr å plukke. Slik en høne kan bli ribbet for fjør, kan et hus ribbes for alt av verdi. Men julen har da lite med plukking og stjeling å gjøre?

Forklaringen på ordet vi bruker om vår (mange av oss sin) kjære julerett er en annen. Dette ordet er likt på de fleste europeiske språk (engelsk rib, tysk ribbe), med bokstavelig betydning dekning (slik ribbeina beskytter, eller dekker kroppens mer ømfintlige organer). Ribber er gjerne horisontale og parallelle, slik ribbeina i kroppen, en ribbevegg eller ribbene på en båt.

Luke 18: Gave

Gaver er og blir viktige for julehøytiden. Helt fra gull, røkelse og myrra til det ustoppelige gavekjøret i dag. Vi har to ord vi bruker om disse myke eller harde, fargerike undringspakkene: gave og presang.

Presang henger sammen med verbet presentere. Betydningsnyansen skjønner vi bedre utifra det engelske ordet; present. Det kan bety både presang (subst.), nåtid (best. subst.) og tilstede (adj.). En presang er noe som gjøres nærværende (jfr eng presence, nærvær) for mottageren.

Gave kommer fra norr. gafa, og har et nært etymologisk forhold til engelsk give og gift. I sistnevnte ord vi en interessant parallell til norsk. Vi bruker jo gift om det giftige, fordi det gis til den som får det. I tillegg har vi ordene avgift og utgift, som også beskriver noe som gis. Men jeg håper ikke denne rent trivielle språkmoroen inspirerer noen til lumske gaver under treet i år.