Måfå

på måfå
på slump, på lykke og fromme, i hytt og vær

--

Måfå. Et praktfullt ord! Jeg har ikke valgt det ut på grunn av en spennende opphavshistorie, eller fornøyelige assosiasjoner, men rett og slett fordi det er så fint.

På måfå. Det klinger så bra. Ordet kommer fra dansk, der vi forstår må i betydningen kan, jfr. det danske måske (kanskje). Det uttrykker altså usikkerhet. Og om ikke uttrykket er fint nok i seg selv, er den danske opphavsformen den vakreste av dem alle:

paa maa faa

Språk blir sjeldent mer elegant.

Ropert

ropert
traktformet lydforsterker til å rope i

--

Bommert, dukkert, kikkert, sprettert. Den oppmerksomme leser har nok allerede fått øye på hva disse ordene har til felles. Det er en gøyal endelse, som min santen fortjener et innlegg.

Ert-endelsene brukes for å lage substantiver av verb. Ganske enkelt, og svært finurlig. Vi kikker i en kikkert, spretter steiner mot et mål med en sprettert og roper (høyere) med en ropert. Dessverre er mange av disse på vei ut, og vi erstatter dem med anglisismer eller mindre særegne lånord. Ropert blir megafon, dukkert blir bad og bommert blir feil.

Jeg vil oppfordre deg til å bruke ert-ordene, så de ikke dør ut. For de livner virkelig opp språket. Når var sist gang du tok deg en hivert, yppet deg mot en prylert som dro fram sin huggert, så du måtte stikke av på din knallert?

Særskriving

særskriving

deling av flerleddede enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk

--

Særskriving er i vinden som aldri før! Takket være denne Facebook-gruppen suser temaet mellom jungeltelegrafens digitale lianer i særdeles høy hastighet. For her er det mange feil som kan begås. Og de begås. Likevel skal ikke dette innlegget vies til fenomenet, men til selve ordet.

Det var sært, sier vi. Rart. Uvanlig. Aparte. Sær kommer fra norrønt sér, som tilsvarer vårt refleksive pronomen seg (selv). Og det kan vi jo også si på norsk: ja, han var noe for seg selv. Slik er det også med særskriving: man skriver ordene (hver) for seg.

Vi har mange fine ord med sær i seg. "Særlig!" kan brukes i stedet for det tror jeg ikke noe på. I tillegg er det særdeles vanlig å snakke om noens særpreg, særheter eller særegenhet. Og til slutt min personlige favoritt: især. Adverbet kan erstatte spesielt eller særlig, som i setningen "jeg likte filmen svært godt; især slutten". Så neste gang jeg hører noen snakke sprøyt, skal jeg rope ut: "især!".

Ræl

ræl

vas, tull

--

For noe ræl! Ofte hørt når noen er hverken overbevist eller imponert. Vi stempler det vi har hørt som ræl. Og det er et tungt stempel, ettersom ræl også kan ha definisjonen rask som har kome rekande med ei elv. Riktignok kommer dette rælet fra et annet ord, men det er likevel lastende.

Forunderlig nok finner vi bare ræl i nynorskordboka, der vi må mange ledd tilbake for å finne opphavet. Ræl kommer fra ræle, som betyr å prate tull. Videre bakover finner vi råle, vræle og våle, som vi også finner i bokmålsordboka. De sistnevnte er betydningsmessig i samme gate, men mer i retning av skriking og skråling (gjerne hos barn). Det siste ordet, våle, kommer fra norrønt vála, som betyr å jamre seg.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er ikke ræl særlig positivt. Vi ender opp et sted mellom skjærende skrik, kloakk og og elendighet.

Sjargong

sjargong
hverdagslig språk i et yrke eller en samfunnsgruppe

--

Jeg er ikke med på sjargongen her. I sosiale lag og yrkesgrupper der like mennesker tenker (og snakker) likt, kan en besøkende føle seg utenfor. Sjargong ligger tett opp til både sosiolekt og dialekt, men beskriver som regel langt mer lokale forhold. Vi kan også bruke særspråk eller lingo om det samme fenomenet.

Selve ordet kommer fra fransk jargon, som direkte oversatt betyr pludder eller babbel. Både dette og det engelske jargon har altså langt mer negative konnotasjoner. På engelsk brukes det også generelt om språk og snakk (særlig i morsmålet) man ikke forstår.

Vil du bruke et langt norskere ord for det samme fenomenet? Bruk slang. En engelsk etymologisk ordbok kobler dette til de gamle norske uttrykkene slengenamn (kallenavn) og slengja kjeften (slenge med leppa).

Vederkvege

vederkvege
forfriske, live opp, styrke

--

Påskeferien var en stor vederkvegelse. Har du hørt en slik formulering før, er du enten svært gammel eller fra vestlandet. For det er kun der (så vidt jeg vet) at denne venne uttrykksformen fortsatt brukes. Men som mange andre ord og vendinger bruker vi det samme ordet i dag, bare i en omskrevet form.

Å kvege, kveike og kvikne er alle variasjoner over det samme ordet. Alle disse har linjer tilbake til det norrøne kvikr, som betyr levende. På nynorsk brukes også kveikje om å tenne et lys eller nøre i peisen. Det norske adjektivet kvikk (og eng. quick) kommer også herfra.

Forstavelsen veder- er forsterkende. Det er en variant av preposisjonen ved, i betydningen forbundet med ("fordelene ved dette..."). På samme måte er noe vederstyggelig langt styggere enn noe styggelig.

Som nevnt i første avsnitt bruker vi fortsatt ordet i dag, men i andre former. Vi sier nok heller at påskeferien var en oppkvikker eller oppkvikkende. For det er jo et langt og tungt ord på mange måter. Og vi er vel alle enige om at dette ville sett ganske dumt ut:

Barmhjertighet

barmhjertighet
nåde, miskunnhet, overbærenhet

--

Ovenfor kan vi se at ordbokens definisjon kun består av synonymer. Vi skal nå se på hvordan ordets tre ledd nærmere kan definere hva det egentlig handler om.

bi + arm + hjerte

Med bi forstår vi sammen med eller ved siden av. Med arm forstår vi fattig, ulykkelig eller elendig. Og hjerte her en metafor for omsorg eller omtenksomhet. En definisjon kan da være omsorg for de elendige. Vi finner noe lignende uttrykt i ordet medlidenhet: å være med (bi) de som lider.

Bibelfortellingen om Den barmhjertige samaritanen har fått sitt navn fordi en samaritan utviser nevnte dyd overfor en stakkars skamslått og ranet mann. Leser vi fortellingen på gresk heter det ἔλεος (utt. eleos) og på latin misericordia (jfr. eng. mercy). Eleos var i gresk mytologi personifiseringen av medlidenhet og omsorg. Og det latinske ordet kan forklares på samme måte som vårt norske, der miser tilsvarer vår arme og cor vårt hjerte.