Luke 11: Vismann

vismann
person med stor visdom og kunnskap

--

I Matteusevangeliets andre kapittel leser vi om vismennene fra Østen, som kommer langveis fra for å hylle det lille barnet. De nevnes ingen andre steder i Bibelen, men har fått et langt og stort ettermæle i julehøytiden. Men hvem var så disse vismennene? Og var de egentlig så vise?

Det opprinnelige, greske, ordet som brukes om dem er magoi (entall magos), og derfra har vi ordene magi og magiker. Et annet sted i Bibelen brukes samme ordet, der det snakk om en (falsk) trollmann (Apg 13,6). Ordet har babylonsk avstamning (jfr. Østen), der dette var en betegnelse på prester, lærde, klarsynte, trollmenn og astrologer. Siden stjernen er så viktig i juleteksten, er det trolig at i alle fall det sistnevnte stemmer for våre vise venner.

Så til det andre spørsmålet. Med dette megetsigende ordet i bakhodet kan vi nok anta at det stemmer. De var nok ganske vise. Og det norske vis kommer fra vite, som er et ord med en mangslungen etymologi. En av forklaringene viser til en perfektumsform av lat. videre (å se, jfr. video = jeg ser): vidi, som bokstavelig talt betyr: jeg har sett (sitat vismennene).

Luke 10: Eia (gammelmodige julesalmegloser # 2)

Eg synger julekvad (In dulci jubilo fra 1300-t, oversettelse M.B. Landstad, 1856)

(3. vers)

Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil!
Vi alle var fordervet i vår ulydighet,
men han har oss ervervet all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der! Eia, var vi der!

Eia er et underlig ord. Antageligvis stammer det nettopp fra denne salmen. Og går man til originalteksten, vil mange avsløre Landstad som en slappfisk: eia wären wir da. Dette er jo sløvt oversetterarbeid! Men vent nå litt. Dette er jo ikke helt tysk, og heller ikke helt latin?

In dulci jublio er et eksempel på makaronisk poesi, der latin og folkespråk er fromt flettet sammen. Opprinnelig ble det brukt i humorens tjeneste, men i salmer og prekener var dette ikke tilfellet. I vår strofe finner vi den latinske interjeksjonen eia; et uttrykk for glede eller ønske. Den kan sammenlignes med vår norske gid.

Så hvorfor har ikke Landstad oversatt "gid, var vi der" ?. Trekker man litt på i-en, passer det jo fint? Vi får la Landstad slippe billig i dag, siden han kan skylde på å ha vært i sitt makaroniske lynne denne sene aftenen i 1856.

Luke 9: Gløgg

gløgg

varm (jule)drikk av (brenne)vin og/el. vann (med krydderier og andre godsaker)

--

En kronglete definisjon som den over er kanskje overflødig. Vi vet hva gløgg er. Det er mørkt, søtt og (glo)varmt. Og det hører julen til.

Definisjonens begynnelse er viktigst. I alle fall med tanke på selve ordet. Ordet gløgg har vi fra svensk (jfr. Tomte-Gløgg), fra verbet glödga, å varme opp (jfr. ordet gløde). Opprinnelig var gløgg oppvarmet (og krydret) vin (jfr. engelsk "mulled wine").

Hva så med adjektivet gløgg, som vi bruker om personer som tenker raskt? Etymologien tyder på at disse ordene er homonymer, ord som skrives og uttales likt, men ikke deler hverken røtter eller betydning. Adjektivet kommer fra det gamle europeiske ordet glau som betyr klok. 

Så det store spørsmålet er: gjør gløgg deg gløggere?

Luke 8: Vanke

I den kjente julesalmen fra 1700-tallet skriver Hans Adolph Brorson: "Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom...". Det er en spennende, mysteriøs og underlig formulering. Hva er egentlig å vanke?

Å vanke betyr å ferdes eller ha sin gang.  Ordet kommer fra middeltysk wanken, som beskriver noe vaklende eller ustadig. På norsk kan vi bruke vankelmodig om det samme. Fra wanken har vi også skavank (nynorsk vank), der denne "ustadigheten" forstås kroppslig.

Det er altså ikke et engangsbesøk Brorson beskriver, men noe gjentakende. Samtidig (med fare for overivrig etymologisk tolkning) er besøkene ikke regelmessige. Så når hans hjerte alltid vanker i rommet, er det snakk om en vaklende, men livslang, tilbakekomst.

Luke 7: Hockeysveis

hockeysveis
herrefrisyre med langt hår i nakken, og kortere på toppen

--

Jeg nevnte i innledningen til denne kalenderen at jeg er åpen for ganske vide assosiasjoner til jul og advent. Dette var et slikt forslag; ikke valgt fordi det er vanskelig å velge noe mer sentralt, men fordi det var vittig.

Hvorfor hockeysveis? Det går knapt an å gå inn på et kjøpesenter, høre på radio, eller finne en spilleliste i disse tider uten å komme over denne:

http://youtu.be/E8gmARGvPlI

Og man skal ikke se langt ut i videoen for å oppdage George Michaels iøynefallende hårfasong. Den var i alle fall det i 1984, da denne videoen ble laget. Siden det har den blitt langt mer sosialt akseptert. Noen har til og med gått så langt som å hevde at selveste Adventshelten hadde slik frisyre.

Det norske ordets opphav er antageligvis den tjekkiske hockeyspilleren Jaromír Jágr, som på 90-tallet både skapte furore og ble trendsetter med sin nye sveis.

Luke 6: Vesal (gammelmodige julesalmegloser #1)

Det lyser i stille grender (Jakob Sande, 1931)

(2. vers)

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.

Vesal (nn.) er synonymt med liten, skrøpeleg eller ussel. Stallen var ikke særlig innbydende, med andre ord. Forstavelsen ve- markerer en motsetning, som i vemod. Ussel kan også skrives usæl. Så å være ussel eller vesal beskriver bokstavelig talt fraværet av sæle (lykke, glede).

Luke 5: Kalender

kalender

liste over dager, uker og måneder i et visst år

--

I lange, lange tider har vi mennesker hatt et behov for å systematisere tiden. Heldigvis har våre omgivelser, og spesielt våre kjære himmellegemer lagt det godt til rette for oss. For det er disse vi har brukt hyppig i våre systemer: solen gir oss dager, og månen gir oss måneder.

Ordets opphav er latin calendarium, som betyr regnskapsbok. Calendarium kommer fra calendae, som var den første dagen i den romerske måneden. Og til slutt kommer calendae fra verbet calare som betyr å rope ut, fordi den ble ropt ut. Dette var forfallsdagen for gjeld og dagen regnskap ble gjort, herav calendarium, regnskapsboken.

Den romerske kalenderen, som ordets etymologi ligger nært på, har blitt revidert og endret flere ganger, men er ikke helt ulik den gregorianske vi bruker i dag. Kanskje aller viktigst er at tidsregningens utgangspunkt ikke er en liten tvillingutt med ulvemor, men om en annen liten gutt, som faktisk er årsaken til ganske mye - blant annet at vi kan hygge oss med adventskalendere i dag.