tirsdag 19. mars 2013

Vederkvege

vederkvege
forfriske, live opp, styrke

--

Påskeferien var en stor vederkvegelse. Har du hørt en slik formulering før, er du enten svært gammel eller fra vestlandet. For det er kun der (så vidt jeg vet) at denne venne uttrykksformen fortsatt brukes. Men som mange andre ord og vendinger bruker vi det samme ordet i dag, bare i en omskrevet form.

Å kvege, kveike og kvikne er alle variasjoner over det samme ordet. Alle disse har linjer tilbake til det norrøne kvikr, som betyr levende. På nynorsk brukes også kveikje om å tenne et lys eller nøre i peisen. Det norske adjektivet kvikk (og eng. quick) kommer også herfra.

Forstavelsen veder- er forsterkende. Det er en variant av preposisjonen ved, i betydningen forbundet med ("fordelene ved dette..."). På samme måte er noe vederstyggelig langt styggere enn noe styggelig.

Som nevnt i første avsnitt bruker vi fortsatt ordet i dag, men i andre former. Vi sier nok heller at påskeferien var en oppkvikker eller oppkvikkende. For det er jo et langt og tungt ord på mange måter. Og vi er vel alle enige om at dette ville sett ganske dumt ut:

3 kommentarer:

  1. Hadde jeg hatt valget mellom en kvikk og en vederkvegende lunsj, så vet jeg nå ihvertfall hva jeg ville valgt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg ville valgt vederkvegande sidan den er kvikkare enn kvikk.

      Slett
  2. Et flott ord, og jeg er ikke fra Vestlandet og heller ikke veldig gammel. 😊

    SvarSlett