onsdag 30. januar 2013

Tagal

Tagal
adj: taus, en som taler lite

--
Er det noe jeg kan, så er det å være sammen med tagale mennesker. Det er bare å holde kjeft og se hvem som sier noe først. 

Vi er i Lars Saabye Christensens Halvbroren, der hovedpersonen Barnum og hans bestekamerat Peder befinner seg i et nokså taust ordskifte. I dagens Oslo, og særlig ombord på offentlige transportmidler, ser tausheten ut til å være en dyd. Er vi blitt tagale, hele gjengen?

Ordet kommer fra norrønt þagall (þ uttales som engelsk th) som er nært beslektet med verbet þegja, å tie. Det er interessant å merke seg nyansene her. Å tie handler om en overgang. Jeg går fra å lage lyd til å bli stille. Jeg tier. Dette kan også kalles å tystne, stilne eller tagne (jfr. tittelordet). Det er annerledes om jeg er slik i utgangspunktet. Da er jeg ikke brakt til taushet eller tiet, men simpelthen bare tagal av natur.

Det går ingen klare skillelinjer mellom ordene taus og tagal. Likevel er nyanseforskjeller å finne om man går ordboken i sømmene. Det kan tyde på at taus beskriver det forbigående og situasjonsbestemte, mens tagal beskriver et personlighetstrekk.
På spansk finnes to former av verbet å være: ser og estar. Generelt brukes ser om det det uforanderlige og estar om det forbigående. Og en norsk-spansk ordbok gir meg svaret jeg håpet på:

å være taus = estar en silencio
å være tagal = ser taciturno

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar